Legeopprør mot fastlegeforskrift

75 universitetslektorer og professorer i allmennmedisin ved universitetene i Oslo og Bergen sendte tidligere i år et brev til helseministeren.

Les også: I harnisk over fastlegeforskrift

De meldte stor bekymring for fastlegeordningens fremtid hvis forslaget til revidert fastlegeforskrift vedtas.
Denne bekymringen deler nå også kolleger med tilknytning til Universitetet i Tromsø. De sendte brev til statsråden onsdag 25. januar.

I brevet oppfordrer de ministeren om «snarest å kontakte Legeforeningen og KS for å starte arbeidet med å videreutvikle fastlegeordningen innenfor rammer som sikrer rekrutteringen til allmennmedisin».
Les mer: - Anbefaler ikke leger å bli fastleger

Svikter fastlegeordningen
Allmennlegene Svein Steinert, Helen Brandstorp og Peder Halvorsen i Tromsø har forfattet brevet til helseministeren. Steinert, som er nestleder ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin ved UiTø, har vært fastlege i en årrekke. Han ledet Fastlegeforsøket i Tromsø og var med på å innføre fastlegeordningen i Norge.
- Departementet kan ikke ha forstått hvilken uro og usikkerhet om fremtiden forslaget til forskrift har skapt, særlig hos unge leger. Vi skriver i brevet at hvis ikke den foreslåtte fastlegeforskrift endres, vil vi som universitetsansatte være tilbakeholdne med å anbefale studentene å satse på spesialisering i allmennmedisin og en framtid som fastleger, sier Steinert til Dagens Medisin.
Han mener forskriften slår bena under fastlegeordningen: - En splittet primærhelsetjeneste er en verstefallshypotese. Mange har glemt at da fastlegeordningen kom, inngikk så godt som alle allmennlegene fastlegeavtale med kommunene. Da ønsket flere, særlig i de store byene, å drive privat - uten kommunene, understreker Steinert.
Han viser til at et mulig utfall kan være at mange pasienter må betale mer for legehjelp hvis fastlegen deres velger ikke å ha kommunal avtale.
Presser legene
Han mener de fleste fastleger gjør en god jobb, noe evalueringen av fastlegeordningen har vist. - Men det er behov for et kompetanseløft blant fastlegene og mer forskning på allmennmedisin. Forskriften gir ingen virkemidler for hvordan dette skal kunne gjennomføres.
- Vil dere ikke bli beskyldt for å være sutrete over at departementet vil styrke pasientenes rett til blant annet rask legehjelp?
- Det er den totale overordnede styringen og påleggene som provoserer, ikke at vi skal sørge for kortere svar- og ventetid. Det som virkelig provoserer, er paragraf 37 i forskriften om at kommunen kan pålegge fastlegene å ha 1500 pasienter på listen - samtidig som vi pålegges flere oppgaver. Mellom linjene leser vi at departementet presser legene til å jobbe raskere. Det naturlige ville ha vært reduserte lister for å få mer tid til blant annet hjemmebesøk. 
- Er det ikke uvanlig å protestere så høylytt i forkant av et høringssvar?
- Vi skal ha flere møter før vi kommer med vår høringsuttalelse, men situasjonen er så alvorlig at vi må reagere allerede nå, svarer Svein Steinert.
Må reforhandle alle avtaler
Allmennleger i Tønsberg og Sarpsborg har varslet at de vil si opp avtalen med kommunen hvis fastlegeforskriften vedtas i nåværende form. Også allmennlegeutvalget i Skien har enstemmig vedtatt det samme.
Ifølge leder Trond Egil Hansen i Allmennlegeforeningen er det viktig at fastlegene støtter opp om Legeforeningens holdning. - Motstanden viser oppslutning om Legeforeningens syn på forslaget til ny forskrift. Dette er også en erkjennelse av at dersom forskriften vedtas, må alle avtaler i fastlegeordningen reforhandles, også den enkelte fastleges individuelle avtale med kommunen. Det er forbausende at departementet ikke har forstått at dette er en konsekvens av det de har foreslått, understreker Hansen.
Dagens Medisin 02/2012