Politiske helseløfter og garantier

1) Hva mener du om regjeringens kreftløfte?
2) Hva synes du om at politiske myndigheter gir garantier på vegne av helsevesenet?
3) Målet med garantier er best mulig kvalitet og pasientbehandling: Kan politiske myndigheter og helsevesenet samhandle om dette på en bedre måte enn i dag?

Bent Høie (H), leder av Stortingets helse- og omsorgskomite:
1) Det er nødvendig å stille tidskrav for diagnostisering og behandling av kreft. Helsetilsynet har påvist at det er stor sannsynlighet og stor fare for feil i forbindelse med diagnostisering av kreft, og at dette ofte skyldes unødvendige forsinkelser. Problemet er at regjeringen ikke sier noe om hvordan eller når målene skal nås.
2) Det er helt riktig og nødvendig. Helsevesenet styres politisk. Vi er blant de landene som bruker mest av våre felles ressurser på helsevesenet - og vi må følge opp dette med flere kvalitets- og resultatkrav. Ikke bare økonomiske krav.
3) Ja, vi må få en nasjonal helse- og sykehusplan som er mer operativ og inneholder mer tydelige mål for sektoren. Denne må bli til gjennom en bedre og bredere prosess enn i dag og til slutt vedtas av Stortinget.
Hulda Gunnlaugsdóttir, administrerende direktør, Ahus:
1) Når slike løfter gis midt i et driftsår, kan det ha stor virkning inn i allerede planlagt virksomhet i sykehusene, som er planlagt i tråd med oppdrags- og bestillerdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dette skal gjennomføres innenfor gitte økonomiske rammer. Når politiske løfter med tidsfrister gis midt i året, må sykehusene prioritere bort noe annet.
2) Det kan i mange tilfeller være en utfordring med politiske løfter i helsevesenet. Det vil alltid være medisinsk personale som vil bli holdt ansvarlig for behandling av en pasient. Slike løfter vil da kunne skape en usikkerhet hos pasientene, og som igjen vil kunne gå på bekostning av pasientsikkerheten.
3) Ja, det kan vi. Norge er stort og rikt land med få innbyggere. Vi har felles mål for helsevesenet, men når det kommer til gjennomføring, er vi ikke alltid i takt. Det er her vi bør få mer felles ambisjoner og forståelse. Den nylig iverksatte samhandlingsreformen vil være med på å bedre dette.
Karita Bekkemellem, leder av Legemiddelindustrien (LMI):
1) Et kreftløfte må handle om mer enn ventedager, og det må forplikte. Vi må ha et sterkere fokus på kvalitet og riktig behandling. Vi må bli flinkere til å implementere ny kunnskap og sørge for at optimal kreftbehandling tas i bruk. Nye kreftlegemidler kan forbedre livskvalitet og overlevelse slik at vi får plass til nye pasienter på sykehusene.
2) Garantier kan være bra hvis de følges og har en reell verdi for pasientene. De som har det øverste ansvaret for helsepolitikken, må gi garantier som ikke bare forplikter helsetjenesten, men som også forplikter dem selv politisk.
3) Ja, jeg synes det er underlig at en så stor del av prioriteringsdebatten fokuserer på at nye kreftlegemidler skal velte helsebudsjettene våre. I 2010 utgjorde slike legemidler 0,6 prosent av driftsutgiftene ved sykehusene. Legemiddelkostnadene utgjør ikke mer enn syv prosent av de totale helseutgiftene. Vi må se på innovative kreftlegemidler som en investering som kan bidra til at vi sparer ressurser andre steder i helsetjenesten.
Hege Gjessing, president i Legeforeningen:
1) Det er viktig å gjøre utredning og behandling av kreft så godt som mulig. Vi gjør det allerede bra i Norge, og jeg mener vi bør ha som mål å være i verdenstoppen. Løfter bør gis når de er gjennomførbare slik at pasientene kan føle seg trygge på at de får god behandling. I dette tilfellet er det nødvending med blant annet flere onkologer og radiologer - og mer og bedre utstyr for å kunne oppnå intensjonen.
2) Det er myndighetenes oppgave å garantere befolkningen gode helsetjenester og det gjøres gjennom pasientrettighetene. Det bør nå vurderes om disse bør styrkes for alvorlige sykdommer. Hvis det gis urealistiske garantier, setter det både de som er satt til å utføre oppgaven og de som er blitt lovet noe i en vanskelig situasjon.
3) Ja. For å ta legene siden det er yrkesgruppen jeg representer: Legene har som hovedmål å gi så god pasientbehandling som mulig. Legene sitter med en enorm kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Legene har vært gjennom store omstillinger og effektiviseringer særlig det siste tiåret, og vi har derfor samlet sett stor erfaring også angående dette.
Christian Grimsgaard, tillitsvalgt overlege, klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS:
1) Løftet uttrykker en prisverdig ambisjon, dette er en rimelig forventning som samstemmer godt med det helsetilbudet vi ønsker å kunne tilby befolkningen i Norge og som jeg tror befolkningen med rette forventer.
2) Det er viktig at ansvarlige myndigheter er med på å legge føringer for helsetjenestene, men dette fremstår ganske hult når regjeringen ikke viser større interesse for den reelle situasjonen i sykehusene enn de faktisk gjør. Dette vil koste penger og ressurser. Den gjennomsnittlige veksten til spesialisthelsetjenester i OECD-området siste tiår har vært på 4,1 prosent, i Norge på 2,4. Dette plasserer oss på 29.-plass av 31 land. Da hjelper det lite med løfter fra regjeringen. Hvis kreftgarantien skal oppfylles innen dagens rammer, vil dette ramme andre pasientgrupper som også har behov for helsehjelp.
3) I store deler av spesialisthelsetjenesten eksisterer det en tillitskrise mellom ledelse og ansatte. Dette tjener ikke samhandlingen. Et minstekrav til ledere er at de har en viss troverdighet innad i egen organisasjon. Regjeringen bør starte med å endre dette. Å utstede løfter uten å ta del i ansvaret for gjennomføring er ikke veien å gå.
Eli Gunhild By, forbundsleder i Sykepleierforbundet:
1) Uten at jeg skal gå for langt i å antyde at løftet er medieskapt, vil jeg si at det som i media kalles garanti og løfte, i departementsspråket er «veiledende forløpstider for diagnostisering».  Det er en formulering som nok kan oppfattes som litt mindre forpliktende. Når det er sagt, er det viktig å understreke at det er viktig at kreftpasienter ikke venter lenger enn de 20 dagene som er foreslått.
2) Jeg mener det er av stor betydning at politikere setter djerve mål på vegne av helsevesenet, men det er viktig med en bredest mulig faglig forankring for hvilke mål som er viktigst å nå, og dermed hvordan ressursene skal benyttes.
3) Jeg mener at arbeidet med kvalitet og kvalitetsindikatorer har gått sakte, men det går fremover nå. Det kan samhandles bedre for kvalitetsindikatorer som også belyser kvaliteten på sykepleietjenestens bidrag til gode helsetjenester. Her tenker jeg blant annet på trykksår, fall, ernæring og smertekartlegging. Her ligger vi etter de andre nordiske land.
Dagens Medisin 01/2012