Advarer mot helsegarantier

Direktøren for helseregionen i Midt-Norge er én av Dagens Medisins faste spaltister. I et innlegg advarer han mot et overdrevent fokus på, og bruk av, behandlingsgarantier i helsevesenet.
Slike løfter kan «i verste fall understøtte en fryktkultur» og gi uønskede effekter både for pasient og helsetjeneste, mener Gunnar Bovim, som ønsker debatt om kvalitet og prioritering i helsevesenet.
Han er særlig opptatt av hvordan helsetjenesten og politiske myndigheter samspiller om virkemidler som garantier og løfter, og hvordan felles målsettinger kommuniseres med samfunn og pasientene i dagens Norge, et av verdens rikeste land.
«Fryktkultur»
I artikkelen skriver han blant annet om den offentlige debatten i etterkant av Jens Stoltenbergs løfte om diagnostisering og behandling av kreftpasienter. 
«TV2 stilte i høst poengterte spørsmål til både statsminister og helsestatsråd om når de kan garantere at 80 prosent av pasientene som får diagnostisert kreft, vil få tilbud om behandling innen 20 dager. Jeg er nok litt usikker på hvor sentralt et kvalitetskrav som dette bør være. I noen tilfeller kan det være fornuftig for å bruke tid før behandling starter, og i andre tilfeller er plagene så uklare at en voldsom fokusering på rask handling ikke gir riktig ressursutnyttelse. I verste fall kan det understøtte en fryktkultur», skriver Bovim.
Høyere kvalitet
- Vi skal sikre høyere kvalitet, men vi må ikke få en helsetjeneste som agerer umiddelbart på ethvert symptom. Velferdsstaten Norge dreier seg ikke om helsetjenesten alene. Garantier gir en forventing om hvordan en skal agere. Vi risikerer at helsetjenesten blir det viktigste i livet vårt hvis den har plikt til å hoppe hver gang vi har ubehag. Vi må ikke gjøre det slik at alle bagateller må undersøkes, utdyper Gunnar Bovim overfor Dagens Medisin. 
Bovim presiserer at der det er alvorlig mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom, skal ingen vente.
- Vi skal sikre høyere kvalitet, men kvalitet kan måles på mange måter - som for eksempel hvor mange som blir friske - og ved hjelp av pasientens opplevelse av behandlingen.
Uklar
- Hvordan bør en «garanti» være?
- Det kommer an på hvordan den utformes. Det er uklart for meg hvordan den såkalte kreftgarantien fungerer. Og vi må bli enige om hva den gjelder. For eksempel er det fornuftig at kvinner med kul i brystet får behandling umiddelbart. Men enhver med hoste må ikke gjennom en kreftutredning med en gang.  For øvrig merker jeg meg at regjeringen har presisert at heller ikke den har ønsket et garantifokus i mediene - når redaksjonene har fulgt opp de nye kvalitetsmålene innen kreftbehandling, sier Bovim.

- KVALITETSKRAV, IKKE DET SAMME SOM GARANTI
Statssekretær Robin M. Kåss (Ap) mener en må ha målsettinger i helsevesenet. Ordet garanti vil han ikke bruke.
- Målsettingen har kommet fra fagmiljøene selv, og det er Helsedirektoratet som har anbefalt måltallene. Det var eksplisitt at målet ikke er 100 prosent, men 80 prosent for kreftbehandling innen 20 virkedager, statssekretær Robin M. Kåss til Dagens Medisin.
 - Dette var vi tydelige på da målsettingen kom, og har gjentatt flere ganger i ettertid, tilføyer han.
Kvalitet skal måles
- Bør en være forsiktig med å sette konkrete behandlingsmål?
- Vi må være ambisiøse, sette mål og forklare hvor vi vil hen. Kvalitet skal ikke være et diffust begrep, men noe vi måler og følger opp. Retningslinjer, mål og krav er derfor viktige overfor sykehusene, selv om et kvalitetskrav ikke innebærer en garanti. 
Effektivitet - og tillit
Han viser til at Norge ligger høyt når det gjelder kvalitet i behandlingen og overlevelse, men at norsk helsetjeneste kommer dårlig ut når det gjelder service.
- Hurtighet er én ting, men når folk ikke får ordentlig beskjed og opplever å vente lenge på kreftbehandling, undergraver dette tilliten til helsevesenet. Folk som reiser til utlandet for kreftbehandling, begrunner ofte dette med hurtighet. Effektivitet og service er viktig for tilliten, og vi må prøve å forbedre oss på dette området, sier Kåss.