Er diagnosesystemet forfeilet?

Når de andre symptomene på schizofreni ikke er til stede, og de symptomene som finnes ikke kan anses typiske nok for å stille diagnosen, er det da tilstrekkelig grunnlag for å stille diagnosen paranoid schizofreni?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Dag Coucheron, psykiater
DEN TERRORSIKTEDE Anders Behring Breivik har fått diagnosen paranoid schizofreni. Vi er mange som ikke forstår at denne diagnosen passer på ham.
Diagnosemanualen ICD-10 brukes av mange psykiatere. I det vesentlige er den fulgt av professor Ulrik Malt, som i Store Norske Leksikon forklarer følgende om diagnosen schizofreni: «Typiske symptomer er tilbaketrekning fra nære forhold, tankeekko, opplevelse av å bli påført tanker eller at tanker stjeles eller kringkastes, vrangforestillinger omkring egen kropp (sansning) eller omgivelsene (forfølgelse), stemmer som kommenterer egen adferd (kommenterende hørselshallusinasjoner i tredje person), følelse av å bli dirigert utenfra (influens), usammenhengende tale (inkoherens) og fattig tankeinnhold eller viljeløshet (passivitetsbevissthet).
FRAVÆR AV SYMPTOMER. Når det gjelder gjerningsmannen ABB, finner vi, så vidt vi kan forstå fra pressen og etter gjennomlesning av tilgjengelig referat fra de sakkyndiges rapport, følgende symptom som kan stemme med diagnosen schizofreni: Tilbaketrekning fra nære forhold. Men ‒ han har hele tiden hatt kontakt med moren. De øvrige symptomer er fraværende. I hvert fall beskrives de ikke i de sakkyndiges rapport som pressen har fått adgang til.
Hans vrangforestillinger har vært sentrale i diagnosesettingen. Forestillingene handler om egen storhet, viktighet og betydning, samt hans såkalte paranoide vrangforestillinger, i det han tror eller har trodd, at menneskene har vært etter ham på ulike måter, at politiet har spanet på ham, at regjeringen har villet stoppe ham, at også andre grupper har vært ute for å skade eller motarbeide ham. Videre antakelig at folk flest etter hvert vil forstå hans storhet og at han om nødvendig, har vært, eventuelt er, villig til å ofre livet for sine ideer, som han mener kan redde verden.
UTILSTREKKELIG. Disse «vrangforestillingene» deler den terrorsiktede med svært mange andre - i fortid så vel som i nåtid. Det er vel nok å nevne store religionsstiftere, politiske ledere gjennom århundrer og nålevende folkeforførere. Mange selvmordsbombere finnes vel også i denne gruppen. Det er tvilsomt om hans forestillinger om forfølgelse kan kalles vrangforestillinger. Egentlig var det jo slik at for eksempel politiet burde ha hatt søkelyset rettet mot ham lenge før 22. juli.
Symptomet: «Tilbaketrekning fra nære forhold», som ikke finnes i ICD-10s liste, kjennetegner det typiske forholdet ved den meget omdiskuterte sykdommen, men er på ingen måte tilstrekkelig for å stille diagnosen. I dette tilfellet er det trolig at ABB ikke har hatt tid eller interesse for annet enn å tenke og skrive på sitt manifest.
Det avgjørende spørsmålet blir da: Når alle de andre symptomene på schizofreni ikke er til stede, og de symptomene som vitterlig finnes ikke kan anses typiske nok for å stille diagnosen, er det da tilstrekkelig grunnlag for psykiatrien å stille diagnosen paranoid schizofreni?
Det har blitt innvendt at man ikke kan stille en diagnose når man ikke selv har undersøkt pasienten. Kanskje det. Men det må være tillatt å si at det i de sakkyndiges rapport ikke fremkommer noenlunde sikre tegn på at diagnosen stemmer. Teoretisk kan han da selvsagt være schizofren likevel.
FORFEILET? Å henfalle til latterliggjøring av de rettspsykiatriske sakkyndige, er naturligvis fristende, men altfor enkelt. Faget psykiatri har lenge strevd etter å forsvare sin plass i den medisinske, naturvitenskapelige tradisjonen. Dagens eksempel med ABB i sentrum av folkets interesse, viser hvor galt det kan bære av sted for flertallet av befolkningen når man bruker diagnosesystemene uten å ta tilstrekkelig hensyn til andre faktorer enn de rent medisinske, der kriteriene ofte er svært snevre. Disse omfatter som kjent ikke politiske, religiøse eller andre former for fanatisk tro, hvis man ikke for eksempel er skråsikker på at man er Jesus.
Det er ikke til å undres over at mange, også såkalte ikke-fagfolk, nå setter store og rimelige spørsmålstegn ved det diagnostiske systems pålitelighet. Eller brukes det bare feil? Er det psykiatriske diagnosesystemet utilstrekkelig - eller rett og slett forfeilet?
Det er rimelig at svært mange, også ellers nøkterne fagfolk, stiller seg uforstående til at ABB lider av en alvorlig psykisk lidelse. En lidelse som innebærer at han skal betraktes som syk og ikke ansvarlig for 77 drap. Symptomene som beskrives i de sakkyndiges rapport passer derimot godt som tilhørende i diagnosegruppen «personlighetsforstyrrelser».    

Powered by Labrador CMS