Vet lite om samhandlingsreformen

NB: Denne artikkelen ble publisert i papirutgaven av Dagens Medisin (21/2011, datert 1. desember)  og ble først publisert på nett 31. desember 2011.

Dagens Medisin gjør oppmerksom på at i mellomtiden har regjeringen sendt forslag til fastglegeforskrift ut på høring og avisen har innhentet kommentar fra Allmennlegeforeningen og Kreftforeningen.

Les også:
Fastlegeforskrifen ut på høring

Allmennlegeforeningen: - Umulig å etterkomme

Kreftforeningen fornøyd med fastlegeforskrift

ARTIKKELEN FRA NR. 21/2011: En revidert versjon av Fastlegeforskriften kommer snart ut på høring. Den endrede forskriften blir et virkemiddel i å styre mer behandling ut i kommunene, og den vil beskrive hvordan fastlegene skal forholde seg til samhandlingsreformen.
Hva forskriften spesifikt vil inneholde, ønsker Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ikke å fortelle noe om til Dagens Medisin. Mer problematisk er det at Allmennlegeforeningen vet null og niks om det pågående revisjonsarbeidet, og heller ikke noe om hva samhandlingsreformen kommer til å bety for det daglige virket.
Proaktiv oppfølging
En pressemelding fra HOD i oktober forklarte at man under revisjonen vil vurdere å presisere fastlegenes listeansvar samt å innføre nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med tilhørende rapporteringskrav til fastlegevirksomhet.
- Formålet er at fastlegene skal ta et mer helhetlig ansvar for tjenestene til innbyggerne på sin liste og være mer proaktive i sin oppfølging - i tråd med målene i samhandlingsreformen. De aktuelle endringene i fastlegeforskriften vil, sammen med andre virkemidler i reformen, øke behovet for fastleger i årene fremover, sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i pressemeldingen.
Det ble da foreslått å styrke fastlegeordningen med 50 millioner kroner. - Disse 50 millioner kronene er et første steg i vårt arbeid med å få til dette, ifølge Strøm- Erichsen.
Uvitende forening
Nå uttrykker Trond Egil Hansen, leder for Allmennlegeforeningen, bekymring for hvordan fastlegene skal involveres i samhandlingsreformen. Han mener fastlegene må med i kommunenes systemarbeid i reformen.
- Samhandlingsreformens målsetting om større innsats i en tidligere fase av utvikling av sykdom kan bare nås ved en styrket kommunehelsetjeneste - med fastlegene som en sterk og tydelig del av denne. Det er sterkt urovekkende at det ennå ikke er synliggjort noen virkemidler som understøtter dette, sier Hansen.
Reformen skal innføres gradvis, og departementet har pekt på 1. januar 2012 som begynnelsen på en langsiktig omstilling. Likevel vet fastlegene pent lite om hva som venter dem.
Får ikke informasjon
Selv om en revidert versjon av Fastlegeforskriften snart skal ut på høring, kjenner allmennlegene ikke til hvilke endringer forskriften skal inneholde - eller hvilke krav samhandlingsreformen stiller til landets fastleger.
- Vi har ikke fått noen informasjon om hvilke konkrete bestemmelser en ny fastlegeforskrift skal inneholde. Vi synes det er uforståelig at departementet ikke skjønner at resultatet ville ha blitt langt bedre med åpenhet og samarbeid, som ellers regnes som sentrale verdier i moderne demokratiske samfunn. Departementets hemmelighetskremmeri skaper negative forventninger og gir et dårlig utgangspunkt for fastlegenes medvirkning til en vellykket samhandlingsreform. Vi er bekymret for at uheldige bestemmelser i fastlegeforskriften kan ødelegge fastlegeordningen slik vi i dag kjenner den, sier lederen for Allmennlegeforeningen oppgitt.
Mer forebygging
Samhandlingsreformen legger til grunn at den forventede veksten i befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene.
- Derfor innfører vi økonomiske virkemidler som skal gjøre det lønnsomt for kommunene å forebygge mer og bygge opp egne tilbud. Blant tiltakene er kommunal medfinansiering på 20 prosent, kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter, og plikt fra 2016 for kommunene til å ha et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, uttalte Strøm- Erichsen i oktober.
Har ikke ledig kapasitet
Større kommunalt ansvar betyr utvilsomt flere arbeidsoppgaver for fastlegene. Men hva som spesifikt blir fastlegens rolle etter 1. januar, vet foreløpig ingen.
- Departementet holder oss helt uvitende om dette. Det er grunn til å tro at det blir en økning av annet helsepersonell i kommunene som fastlegene må bruke tid og kapasitet på å forholde seg til - og samarbeide med. Samtidig vil sykehusene ønske å overføre flere oppgaver til fastlegene. Fastlegene har ikke ledig kapasitet for nye oppgaver, og vi er bekymret for at nye forpliktelser vil gjøre det umulig å opprettholde god tilgjengelig og god kvalitet på de tjenester som fastlegenes pasienter trenger.
Bedre tilgjengelighet
Allmennlegenes tilgjengelighet må utvikles videre, ikke motsatt ved at de trekkes bort fra pasientene i praksis og over på andre oppgaver, kommenterer Hansen.
- Samhandlingsreformen kan ikke bli vellykket uten en tydelig styrking av allmennlegenes rolle. Hvis fastlegene skal gjøre mer, må de bli flere. Økt aktivitet i kommunehelsetjenesten generelt, og hos fastlegene spesielt, må finansieres.

- Har ikke hemmeligholdt endringer
Statssekretær Ragnhild Mathisen i HOD sier at fastlegene «er svært sentrale» for å nå målene med samhandlingsreformen.
- Nettopp dette er begrunnelsen for den revisjon av fastlegeforskriften som det nå arbeides med. Departementet har ikke holdt hemmelig hvilke endringer vi tar sikte på å foreta, sier statssekretær Ragnhild Mathisen Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
- Både i Nasjonal helse- og omsorgsplan, og i ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene, er det grundig omtalt hvilken retning vi ønsker i forhold til bedre å integrere fastlegene i det kommunale tjenesteapparatet - og dermed på en enda bedre måte utnytte den gode kompetansen som fastlegene innehar, uttaler Mathisen.
Faglig innspill
Hun sier Helsedirektoratet har gitt departementet et faglig innspill til endringer i forskriften.
- I forbindelse med dette arbeidet inviterte direktoratet Legeforeningen til å delta i møte, og til å komme med faglige innspill. Departementet har også hatt dialog med Legeforeningen underveis. Det ble avholdt et dialogmøte om forskriften 3. november. Våre forslag til endringer i forskrift vil bli sendt på høring på vanlig måte. Da vil Legeforeningen, som alle andre, få anledning til å gi sine innspill, sier hun.
Høringsmøte
Ifølge Mathisen er formålet med en høring nettopp å få innspill fra berørte aktører, og foreta justeringer dersom innspillene tilsier det:
- Vi vil legge opp til et høringsmøte med foreningen så fort forskriften er sendt på høring. Vi har en god dialog med Legeforeningen og andre organisasjoner, og vi vil legge opp til det videre også når det gjelder dette arbeidet, sier statssekretæren i HOD.
Tema: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/2011