Fra venstre: Ole Christian Normann, Trine Bjørner og Jo Telje. Foto: Rune Thorstein

- Lar du deg dirigere av pasienten er du ikke lenger lege

Tre leger, tre generasjoner: Dette mener de om de viktigste utfordringene for dagens allmennleger.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Tre generasjoner

Ole Christian Normann (22)Utdanning: Studerer medisin ved Universitetet i Oslo. Verv: Grunnutdanningsansvarlig i Norsk medisinstudentforening og fakultetsstyrerepresentant ved medisinsk fakultet, UiO.Trine Bjørner (58), OsloUtdanning: Dr.med. Har doktorgrad i forskrivning av vanedannende medisin i primærhelsetjenesten.  Yrkesliv: Allmennlege ved Majorstuhuset legegruppe siden 1981 og ansatt ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.Styreverv: Sitter i styret for Norsk forening for allmennmedisin.Jo Telje (71), Oslo    Utdanning: Cand.med. Oslo, 1965. Yrkesliv: Pensjonert kommunelege, nå sykehjemslege. Var 11 år i Nord-Norge og 32 år på Vinstra i Gudbrandsdalen som distriktslege. Universitetslektor ved institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø 1972-76.  Utmerkelser: Har fått kongens fortjenstmedalje i gull, Legeforeningens hygienepris, Legeforeningens kvalitetspris og Løvetannprisen.

- Jeg så aldri på journalen før pasienten kom inn på kontoret. Slik fikk jeg alltid en ny pasient. Det ble like spennende hver gang, det.
En hel generasjon på Vinstra
Det sier Jo Telje (71). Han dro til Vinstra i 1976 og ble der i 32 år. Han fikk oppleve en praksis som vokste fra to til syv leger - og han var med på utbyggingen av hjemmesykepleien, sykehjem og ambulansetjenesten.
Telje fulgte pasientene gjennom en hel generasjon: - De kjenner deg og du kjenner dem. Morsomt og spennende. Den gangen hadde vi ikke legevakt. Vi var en del av befolkningen, sier han.
Valget
Forsker og lege Trine Bjørner (58) er ikke helt sikker på hvorfor hun valgte å bli allmennlege, men i studietiden møtte hun gode allmennpraktikerforbilder. Hun var interessert i både indremedisin, allmennmedisin og farmakologi.
- Autonomien var viktig for mitt valg. Ofte er det litt tilfeldig hva som byr seg etter turnus. Men det er ikke tilfeldig hva du sier ja til.
Jo Telje ble inspirert i Balsfjord. - Å ha en rollemodell, betyr mye. Jeg ville egentlig bli indremedisiner. Jeg traff en distriktslege der som syntes det var så morsomt å være distriktslege.  Jeg har aldri angret.
Tidspresset
Medisinstudent på tredje året, Ole Christian Normann, har blitt litt skremt av det han hører om allmennlegetilværelsen.
- De fleste jeg snakker med, presenterer sitt fag som gull og grønne skoger. Men det jeg synes er litt skummelt, er det med tiden: Jeg får inntrykk av at det bare renner på med pasienter, og at en får kortere og kortere tid per pasient.
Dette kan Telje og Bjørner svare på. Til sammen har de allmennpraktisert i minst 70 år.
- Er det slik?
- Folk oppsøker lettere lege nå enn tidligere. Men kjernen i faget er likt. Det er en del nye pålegg fra Nav og andre instanser om dialogmøter og slikt. Men det egentlige oppdraget er det samme, forsikrer Bjørner.
- Du må selv føle hva som gir respons hos deg. Finne klangen hos deg sjøl, og hva du tror du passer til, sier Telje.
- Jeg tenker at jeg vil være der jeg føler jeg hjelper pasientene best, sier Normann.
Mindre robuste
Pasientene har forandret seg, mener de tre.
- På Helgelandskysten var konsultasjonsraten på 2,3. I dag, førti år senere, er den på nesten fem.  Det skyldes hva vi kan tilby og at medisinen har eksplodert i løpet av disse årene. Det var høy terskel for å oppsøke lege i gamle dager. Robustheten er dårligere i dag. Mediene presenterer helsestoff hele tiden. Dette undergraver folks evne til å tåle problemer, mener Telje.
- Gjennom mediene har folk blitt lært opp til å undersøke ting «for sikkerhets skyld». Dette undergraver folks evne til å føle seg friske. Dette med forebyggende medisin og «for sikkerhets skyld-medisin» har nok generert mye helsebekymring, og gjør at folk søker legen, sier Bjørner.
- Man må rydde litt, gjerne etter rare ting pasientene har hørt fra naboen som de tar til seg. «Men, herre fred, dette gjelder jo kvinner i 70-årsalderen og ikke deg», må jeg si da, sier Telje.
- Hva blir den viktigste oppgaven for allmennlegen i fremtiden?
- Hovedoppdraget vil alltid være å undersøke og behandle syke mennesker, fastslår Bjørner.
Me-di-sinsk in-dika-sjon
- Denne må jeg bare få komme med, sier Telje, og ser på medisinerstudenten Normann: - Jeg har en kjepphest. Den heter me-di-sinsk in-dika-sjon: Den dagen du lar deg dirigere av pasientens krav og pårørendes mas, og lar dette styre deg ...da er du ikke lenger lege, sier han.
- Jo, men jeg frykter at jo flere motsetninger vi får til våre anbefalinger, desto mer usikker blir man på om det man gjør, faktisk er riktig. Om helsemyndighetene eller helseforetak sier du skal gjøre sånn og sånn, og du så finner det motsatte, er det krevende å skulle kjøre igjennom det, sier Normann.
- Du skal stole på din medisinske kunnskap og erfaring. Basta! svarer Telje.
- Og du skal stole på dine funn. Hvis du har kjent en kul, kan ikke noe apparat fortelle deg at du ikke her kjent den, sier Bjørner.
Den store stygge ulven
Normann forteller om en situasjon han husker godt: - Det var et tilfelle der en pasient som ikke fikk en resept hos legen jeg var i praksis hos, gikk til en annen lege - og fikk resepten. Pasienten kan si om den første legen at «han er en dårlig lege».
- Sånn er det med B-preparater, sykmeldinger og alt mulig. Du kan ikke skrive ut ting du ikke syns er riktig, av frykt for at de går til «naboen».
- Helt klart. Det jeg mener, er hvilke holdninger pasientene får til legen, sier Normann.
- Er det en bekymring i forhold til å velge å bli allmennlege?
- Det vil jeg for så vidt si. Jeg har tenkt på det i forhold til eksemplet jeg nevnte; at det var kjipt for den legen å bli sett på som den store stygge ulven...
- Hvor ofte er man den store stygge ulven som allmennlege?
- Ikke så ofte, sier Bjørner, og tilføyer: - Det vil alltid være noen som ønsker mer av de godene vi forvalter. Vi forvalter ganske mye penger på vegne av samfunnet; trygd, sykepenger og så videre. Av og til sier vi nei til ting.
Bjørner mener folk flest er fornuftige: - Det er ikke så vanskelig å forklare folk ting selv om de kommer med en annen bestilling. Man må møte folk i den bekymringen de har, sier hun.
- Det er viktig å si nei på rett måte. Da blir du ikke sett på som den store stygge ulven, sier Telje.
Telje mener at medisinerstudent Ole Christian Normanns legeliv vil arte seg annerledes enn han selv hadde. Han er bekymret for at befolkningens tillit til legene minker.
- Tidligere fløt vi på en tillit i befolkningen som var helt grunnfestet.  Da kunne vi trøste og lindre, slik du har lært, Normann. Det kunne vi gjøre fordi vi hadde god tid og en nærhet til befolkningen. Tillitssvikten er min bekymring for framtiden. Den spises opp av så mange aktører; byråkrati, helsetilsynet, rettsaker og medier.
Normann er enig: - Personlig har jeg ingen frykt for å bli sett på som den store stygge ulven. Det er mer den generelle biten. Når man sier nei, kan det bygge en generell mistro - i tillegg til mistilliten du snakker om, sier han.
- Det er mye «fuzz» i mediene om dette. I møtet med den syke pasienten opplever jeg å bli møtt med tillit. Pasienter som har vært på sykehus, forteller ofte at de ikke kjenner seg igjen i mediehistorier om feilbehandling og lignende, sier Bjørner.
Samhandlingsreformen
Snart kommer samhandlingsrefomen, som vil prege hverdagen til disse tre på ulikt vis.
- Hvordan?
- Jeg har inntrykk av at flesteparten klør seg i hodet når det gjelder samhandlingsreformen. At den er dårlig grasrotfestet. De ansatte her og der vet ikke hva den innebærer. Og når en ikke vet det, får en ikke lyst å få det til å funke heller. Da blir det store problemer, sier Normann.
- Samhandlingsreformen har mange gode intensjoner, men den gir også svar på mange ikke etterspurte ting. Så kommer det en revidert fastlegeforskrift som vi ikke kjenner til i detalj. Så hva dette kommer til å munne ut i, vet vi ikke, sier Bjørner.
- Vet du noe om hvordan den vil påvirke din hverdag?
- Nei, ikke helt.
- Skulle du gjerne ha visst det?
- Ja.
Unødvendige innleggelser
Telje har latt seg hisse opp av utrykket «unødvendige innleggelser»:
- Sykehusene vil presse vanlige fastleger til å legge inn færre pasienter fordi det er så mye «unødvendige innleggelser». Jeg liker ikke uttrykket. Innleggelsene er nødvendige i den settingen som en lege oppfatter situasjonen - der og da. Jeg jobber litt på sykehjem. Det kommer en legevaktlege inn og ikke vet hva han skal gjøre. Så han legger inn pasienten på Bærum sykehus. Jeg ville kanskje ha valgt en annen løsning; Pasienten skal ikke dø i mottakelsen på Bærum når han har bodd tre år på sykehjem hos meg.
- En bekymring er alle de nye oppgavene vi kommer til å bli pålagt, kombinert med at intet tas bort.
Vi er forespeilet en styrking av fastlegekorpset, men får flere oppgaver uten at det ser ut til at det kommer flere fastleger, sier Bjørner.
- Vi ser at en del av styringen og alle reformene som nå skjer i sykehus, har ført til dårlig trivsel og at mange som vanligvis ikke ville gjøre det, førtidspensjonerer seg. Slike forhold ønsker vi oss ikke, tilføyer hun.
Treåringer i rådmannens stab
Det er endringer i rammebetingelsene, endringer i regler og forskrifter.
- Forskriftene er i ferd med å overstyre. Jeg er livredd for at fagets autonomi og legevirksomheten undergraves. Samhandlingsrefomen går mellom helseforetak og kommunen - ved rådmannen. Det er ingen som sier at man skal ha en helsefaglig person i kommunen som styrer dette.
Kommuneoverlegen er satt på sidelinjen. I min gamle kommune er det utlyst en tre års prosjektstilling i rådmannens stab, poengterer Telje.
- En treåring, kaller jeg det.
Tema: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/2011

Powered by Labrador CMS