Hvor stort er potensialet for graderte sykmeldinger?

Søren Brage, Utredningsseksjonen i Nav
Jon Petter Nossen, Utredningsseksjonen i Nav
BRUKEN AV graderte sykmeldinger har blitt fordoblet over en tyveårsperiode, men det er ingen økt bruk omkring de lovbestemte oppfølgingstidspunktene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) er i gang med et prosjekt for å øke kunnskapen om gradert sykmelding. Bakgrunnen er at det finnes forholdsvis lite kunnskap om hvordan gradert sykmelding brukes - til tross for at det er et mål for myndighetene og partene i arbeidslivet at bruken skal øke.
Dataene vi har benyttet i undersøkelsen, bygger på alle påbegynte sykefraværstilfeller i 2009, det vil si omkring 1,4 millioner tilfeller. Et «sykefraværstilfelle» er perioden hvor en pasient har vært sammenhengende sykmeldt og kan bestå av flere sykmeldinger.
BRUKES OFTE. 15 prosent av alle fraværstilfellene er gradert på et eller annet tidspunkt. I tillegg ser vi at:
- 57 prosent av de langvarige sykefraværene - mer enn 90 dager - var gradert på et eller annet tidspunkt.
- 46 prosent av de graderte sykefraværene startet med gradert sykmelding. For gravide var andelen på hele 76 prosent.
- Det er ingen økt bruk av graderte sykmeldinger ved 8, 12 eller 26 uker, som er de lovbestemte oppfølgingspunktene.
- Gradert sykmelding brukes mest for høyt utdannede og for ledere, sjeldnest for ufaglærte.
Gradert sykmelding brukes forholdsvis ofte. Det er altså en relativt stor andel som får gradert sykmelding i løpet av et sykefravær. Hele 34 prosent av de graderte tilfellene var gradert gjennom hele sykefraværet. 44 prosent startet med full sykmelding og ble deretter gradert i resten av fraværet. Resten (22 prosent) gikk over, eller tilbake til, fulltidssykmelding. At nær halvparten av dem som får en gradert sykmelding, starter med gradering, viser at gradering ofte blir vurdert allerede ved første gangs sykmelding.
INGEN ØKNING  ved «stoppunktene». Ifølge folketrygdloven er det et krav om aktivitet på arbeidsplassen etter senest åtte ukers sykmelding, med mindre at tungtveiende medisinske grunner hindrer arbeidsrelatert aktivitet. Man kunne derfor tenke seg at vi ville finne en økning i bruken av gradert sykmelding omkring åtteukers-tidspunktet. Det fant vi ikke.
Vi fant heller ingen økning i bruken rundt tidspunktene for dialogmøtene med arbeidstakere, som henholdsvis arbeidsgiver og Nav var pålagt å avholde etter 12 og 26 ukers sykmelding.
Fra 1. juli i år ble dialogmøte 1 framskyndet til syv uker. Det kan bli interessant å se om dette gir en effekt på bruken av graderte sykmeldinger.
LAVE SYKMELDINGSGRADER. Et potensielt problem med gradert sykmelding er at ordningen kan føre til at terskelen for å få sykmelding, senkes. Problemstillingen kan særlig være aktuell dersom lavere sykmeldingsgrader enn femti prosent brukes mye. Argumentet er at lave sykmeldingsgrader kan bli brukt som alternativ til full friskmelding, og at økt bruk av gradering dermed kan føre til økt samlet sykefravær.
I vår studie ser vi at over en firedel av de graderte sykmeldingene er på 20-40 prosent.
GRAVIDITET og psykiske lidelser. Mens totalt 15 prosent av alle sykefraværstilfeller var gradert, var andelen på 37 prosent for gravide. Det var betydelig variasjon mellom ulike diagnoser. Som en klar nummer én kom angst/depresjon (28 prosent) etterfulgt av andre psykiske lidelser (24 prosent). Kanskje noe overraskende fordi det har vært en utbredt oppfatning at personer med angst/depresjon i for stor grad har hatt fulltidssykmelding.
Vi fant også at bruken av gradert sykmelding øker med alderen til den sykmeldte, og at det benyttes oftere for kvinner enn menn - også når man ikke regner med gravide.
PÅ GRADERINGSTOPPEN. Høyt utdannede og ledere får oftere gradert sykmelding enn andre yrkesgrupper. Hjelpepleiere, butikkansatte, ufaglærte og ansatte i renholdsbransjen har en lav andel av graderte sykmeldinger. Hvilke mekanismer som ligger bak dette, er ikke kjent, men mange tidligere studier har vist at lav kontroll med egne arbeidsoppgaver - kombinert med høye krav - har sammenheng med høyt sykefravær.
Bruken av gradering viser også klare variasjoner mellom næringer, med lavest andel i industri, bygg- og anlegg og overnattings- og serveringsnæringen. En del av forskjellene gjenspeiler yrkessammensettingen, men det kan også være næringsforskjeller når det gjelder mulighetene for å tilpasse arbeidsplassene til arbeidstakere med redusert funksjonsevne.
FORDELER OG ULEMPER. En grunnleggende antakelse i den sykefraværsforebyggende politikken de siste årene, har vært at rask friskmelding og aktivitet i sykmeldingsperioden er gunstig for de sykmeldte og deres helse. Samtidig kan det være en helserisiko knyttet til å gå for tidlig tilbake til arbeidet.
Vi kan ikke se bort fra at gradert sykmelding kan ha en «innlåsingseffekt» som forlenger fraværene, fordi den sykmeldte og/eller andre involverte lett kan tilpasse seg situasjonen og redusere innsatsen for å komme tilbake i fullt arbeid.
Siden 1989 har bruken av graderte sykmeldinger blitt fordoblet. Det som i liten grad har vært diskutert når det gjelder bruken av graderte sykmeldinger, er: Hvor stort er potensialet? Vår studie, videre forskning og en offentlig diskusjon kan forhåpentlig bidra til å gi svar på spørsmålet.
Dagens Medisin 21/2011