Kognitiv svikt bak elektrosjokk-effekt

– Det kan se ut som om effekten av elektrosjokkbehandling beror på endringer i hjernefunksjonen som inkluderer hukommelsessvikt, slik at pasienten blir så slått ut at han blant annet «glemmer» at han er deprimert og dermed føler seg friskere, sier psykolog og forsker Roar Fosse til Dagens Medisin.
Fosse er psykolog og forsker ved Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken og førsteforfatter av en studie som er publisert i desemberutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Han har to utenlandske kolleger som medforfattere.
Kontroversielt
Elektrosjokkbehandling (ECT) er en kontroversiell behandling for alvorlig depresjon. En av de kjente bivirkningene ved ECT er hukommelsessvikt. Mens rådende oppfatning blant tilhengere av behandlingen er at det kan være effektivt, men med fare for bivirkninger som hukommelsessvikt, er artikkelforfatternes hypotese at selve bivirkningen av behandlingen fører til observert effekt.
Det kan se ut som om virkningen av ECT, herunder atferdsendringer, oppfattes som terapeutisk respons av klinikere, men kan handle om skadevirkning, skriver forfatterne i sin konklusjon og mener at behandlingen kan være i konflikt med første bud i den hippokratiske eden om ikke å gjøre skade.
– Når pasienter rapporterer om at de sover bedre og har fått tilbake matlysten, kan det skyldes en svekkelse av kognitive funksjoner som bidrar til at det blir lettere å sove og at appetitten bedres, sier Fosse.
Også placeboeffekt
Han mener det er viktig å få ut kunnskapen om at ECT er dårlig dokumentert behandling med kognitive bivirkninger.
– Kan behandlingen fremdeles forsvares hvis pasientene blir informert om at det er svekkelser i hjernefunksjon, herunder hukommelsessvikt, som fører til opplevd bedring?
– Jeg kan se for meg at noen pasienter likevel vil takke ja til ECT. Men det er veldig alvorlig å tilby en behandling som bryter med med hippokratiske eden om ikke å gjøre skade.
Artikkelen til Fosse er todelt. Den ene delen er basert på en litteraturgjennomgang av medforfatterne John Read og Richard Bentall i fjor om placebokontrollert forskning.
Få studier viser effekt av ECT. Blant ti studier som har sammenlignet ECT med simulert ECT (placebo), fant fem ingen forskjell ved behandlingsslutt. To studier med effekt gjaldt kun for enkeltgrupper av deltagerne, og to studier hadde metodiske svakheter som diskvalifiserte dem som placebo-kontrollerte. Fire av ti studier med oppfølgingsdata viste ingen vedvarende effekt.
– Vi tror at placebo-effekten også kan slå inn ved ECT-behandling. Pasientene får jo ofte tett oppfølging over flere uker, bemerker Fosse.
HPA-aktivering
I den andre delen har de tre forskerne sett på hvordan hjernen påvirkes av ECT.
– ECT-behandling fører til svekket funksjon i hjernebarken. Dette fører igjen til atferdsendringer, som kan være bedre søvn.
Forfatterne påpeker at ECT også fører til aktivering av den såkalte HPA-aksen, som involverer hypothalamus, hypofysen og binyrene, og er sentral ved stress. Vedvarende høy HPA-aktivering har negativ påvirkning på immunsystemet og på evnen til læring og hukommelse.
– Depresjon er dokumentert knyttet til tidligere stresseksponering og høy aktivering av HPA-aksen over tid, kommenterer Fosse.
Høyrisikometode
Et utvalg i de amerikanske legemiddelmyndighetenes FDA har nylig kategorisert ECT som en såkalt kategori 3 høyrisikometode. Bakgrunnen er faren for hukommelsessvikt og mangelen på langtidsdata.
– Det er jo sjokkerende at det ikke finnes kontrollerte langtidsdata på en behandling som har vært gitt i 80 år. Utvalget har gjort en bred gjennomgang og evaluering av forskningen. Hvis FDA aksepterer anbefalingen, er dette et viktig signal også til norske klinikere. Jeg tror noen sykehus i dag er litt raske med å tilby ECT-behandling, sier Roar Fosse.