Tidlig utblokking bedre enn antatt

Dette kommer fram i doktoravhandlingen til lege og forsker Erlend Aune, som disputerer 6. desember ved Domus Medica i Oslo.

– Studien indikerer at når man innfører tidlig utblokking av hjerteinfarkt som en del av vanlig rutine, kan man ha enda bedre behandlingseffekt enn det som tidligere studier har vist, sier Aune i en kommentar.

Studerte første året etter infarkt
Erlend Aune har studert dødeligheten første år etter hjerteinfarkt hos alle pasienter innlagt ved Sykehuset i Vestfold – Tønsberg i årene 2003 og 2006.

I 2003 ble pasienter med denne tilstanden i hovedsak behandlet med medisiner, og en svært lav andel pasienter ble sendt i akuttfasen til Rikshospitalet for utblokking av kransårene.

Etter at det hadde kommet nye europeiske retningslinjer startet man i 2005 å sende pasienter tidlig til Rikshospitalet for hjertekateterisering og eventuelt utblokking. Pasienter med EKG-forandringer som indikerte at en kransåre var gått helt tett, såkalt ”blålysinfarkt” ble fra da fortrinnsvis sendt direkte fra ambulanse til Rikshospitalet for akutt utblokking.

Pasienter med hjerteinfarkt uten slike EKG-forandringer ble fra samme tidsperiode vurdert for hjertekateterisering innen 48–72 timer. Fra 2003 til 2006 var det en markant økning i andel pasienter med akutt hjerteinfarkt som ble sendt til tidlig utblokking av kransårer.

Dødeligheten drastisk ned
I samme periode falt dødeligheten etter ett år med 40 prosent både for ”blålysinfarkter” og de andre hjerteinfarktpasientene. Røykere innlagt med hjerteinfarkt uten EKG-forandringer som indikerte helt tett kransåre hadde en svært høy dødelighet i 2003 sammenlignet med 2006.

– Dette ser ut til å være en undergruppe pasienter med spesielt god effekt av tidlig utblokking. For hjerteinfarkt generelt var røykere 15-20 år yngre enn ikke-røykere ved innleggelse. Tidligere studier har ofte inkludert mer selekterte pasienter med lavere risikoprofil og lavere dødelighet enn de som inngår i denne studien, sier Aune i anledning disputasen.