Feilaktig fremstilling av Nav-leger

Bjørn B. Hanssen, tillitsvalgt for legene i Nav-klageinstans
JEG VISER til innlegg i Dagens Medisin (18/2011), hvor advokat Øyvind Miller uttaler seg om «Nav-leger» og har oppfatninger om deres arbeid. Innlegget er ett av flere i ulike medier som har sin bakgrunn i Brennpunkt-programmet om samme emne. Programmet lyktes ikke i å være klargjørende med hensyn til hvordan Nav samarbeider med leger for å sikre seg medisinsk kompetanse, men det var kanskje heller ikke hensikten.
For å ivareta kvalitet i saksbehandlingen, samarbeider Nav med tre kategorier leger. Fastlegen er den legen som oftest gir opplysninger i saken, og som i mange tilfeller gir tilstrekkelig med opplysninger til at Nav kan fatte vedtak.
Når Nav trenger ytterligere opplysninger for å vurdere saken opp mot regelverket, innhentes gjerne supplerende opplysninger fra en spesialist på fagfeltet. Dette er i prinsippet helt ordinære legespesialister, som arbeider utenfor Nav. Disse legene undersøker pasienten og går gjennom relevant medisinsk dokumentasjon før de avgir en uttalelse til Nav. Spesialistene godtgjøres etter egne avtaler avhengige om de er private eller arbeider i helseforetak. Medisinsk utredning for riktig diagnose og behandling ivaretas ikke av Nav, men av pasientens faste lege.
NAV-LEGENE. Selv representerer jeg den gruppen leger som arbeider innenfor Nav - det er vel vi som er de egentlige «Nav-legene». Jeg ser ingen pasienter i Nav, men forholder meg til sakspapirer. Det er slik det skal være. De fleste av oss har fastlønnede bistillinger i Nav mens vi resten av tiden har klinisk arbeid, eksempelvis som fastleger. Vår kompetanse består i å ha kunnskap både om regelverket som Nav jobber etter, og medisin. Om vi har en medisinsk spesialitet, kommer den i bakgrunnen i vårt arbeid i Nav.
En stor andel av sakene i Nav inneholder medisinske problemstillinger, mens medisinsk kompetanse blant medarbeiderne i Nav er relativt lite utbredt. Legene i Nav har derfor en viktig oppgave i å formidle medisinsk kunnskap for å styrke både saksbehandlingen generelt, men særlig i enkeltsaker hvor det er vanskelig for saksbehandleren å vurdere det medisinske innholdet i saken.
Leger i Nav har ingen vedtaksmyndighet, og vi uttaler oss kun i saker som blir forelagt oss. Siden vi er omkring 100 leger blant etatens 16000 ansatte, sier det seg selv at de fleste sakene ser vi ikke.
TILSTREKKELIG BELYST? Nav-ansatte leger er jevnt over kolleger med lang og bred klinisk erfaring, ofte fra flere områder av medisinen. Nav har et pågående arbeid for styrke kvaliteten på arbeidet til legene i Nav, og jeg har aldri opplevd at min, eller kollegers faglige integritet, har blitt utfordret i Nav.
Advokat Miller gjør et nummer av at Trygderetten opphever Nav-vedtak fordi saken ikke er tilstrekkelig medisinsk belyst, eller at Trygderetten kommer til en annen konklusjon enn Nav, også når saken har vært vurdert av leger i Nav. Det er vanskelig å se det annerledes enn at Trygderetten med dette viser sin autonomi som et ankeorgan.
Vi må også i fremtiden leve med at det kan herske ulike oppfatninger om en sak, uten at man av den grunn kan hevde at leger i Nav, eller andre medarbeidere for den saks skyld, kan sies å ha «forsømt sine oppgaver», slik advokat Miller skriver.
KUNNSKAP - OG ETIKK. I sitt innlegg blottlegger advokat Miller manglende kunnskap om Nav som burde stille ham i forlegenhet - sett i lys av at han som advokat har «trygdeklienter». Dette hindrer ham imidlertid ikke i å foreslå at Nav-legenes virksomhet bør vurderes opp mot Legeforeningens etiske regler. Etter å ha lest innlegget, både støtter og forventer jeg at han foretar en slik henvendelse til Legeforeningen. Ingen av oss er tjent med at tilliten til vår viktigste velferdsordning undergraves, og i sin uttalelse rammer advokaten en hel yrkesgruppe.
For å få gjennomslag for sitt syn i Legeforeningen, bør imidlertid Millers henvendelse være bedre fundert enn hans innlegg om Nav-legene.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2011