Like mye tvangsbruk som før

En ny rapport fastslår at omfanget av tvangsinnleggelser har holdt seg tilnærmet uendret fra 2008 – og ser ikke ut å være på vei ned. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

– Vi er bekymret for at vi ikke ser noen nedgang i bruken av tvang, sier avdelingsdirektør Arne Johannessen i Helsedirektoratet. Han viser til funn i to nye rapporter fra direktoratet hvor det fremgår at rundt 5700 personer ble tvangsinnlagt til sammen 8300 ganger i 2010.

Året før ble det fattet 10.939 vedtak om bruk av tvangsmidler og skjerming overfor 2432 pasienter.

Tvang skal i henhold til psykisk helsevernloven kun brukes når dette er nødvendig for å ivareta liv og helse. Samtidig viser pasienterfaringer at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep, og bruker- og pårørendeorganisasjoner har reist tvil om omfanget av tvang i det psykiske helsevernet i Norge er for stort.

Uendret siden 2008
Den fersk rapporten, som er basert på pasientdata fra Norsk Pasientregister, viser at cirka 5700 personer i 2010 ble tvangsinnlagt til sammen 8300 ganger. Dette tilsvarer 150 tvangsinnlagte personer og 217 tvangsinnleggelser per 100 000 voksne innbyggere.

Rapporten fastslår at omfanget av tvangsinnleggelser har holdt seg tilnærmet uendret fra 2008 – og ser ikke ut å være på vei ned. Dette er noen av de andre funnene:

  • Både innad i landets helseregioner, og mellom dem, er det betydelige forskjeller i tvangsbruk. 
  • 22 prosent av døgnpasientene i det psykiske helsevernet for voksne var tvangsinnlagt minst én gang i 2010. 18 prosent av alle innleggelser i det psykiske helsevernet var basert på tvang, 25 prosent ved sykehus og fem prosent ved distriktspsykiatriske sentre.
  • Halvparten av tvangsinnleggelsene var til tvungen observasjon, og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold ble vurdert som nødvendig for én av fire observasjonsopphold.
  • For 39 prosent av de tvangsinnlagte var schizofreni angitt som hovedtilstand for 39 prosent av de tvangsinnlagte, og tvangsbehandling ser i stor grad ut til å kunne knyttes til denne pasientgruppen.

Store forskjeller
For oppunder én av tre tvangsinnlagte ble det rapportert om rusrelatert lidelse, og observasjonsopphold ser i noen grad til å kunne knyttes til forekomst av rus.

  • 247 vedtak om tvungen observasjon og 915 vedtak om tvunget psykisk helsevern ble påklaget til landets 56 kontrollkommisjoner – som har som oppgave å kontrollere og etterprøve tvangsbruk. 5 prosent fikk medhold i begge grupper.
  • Fylkesmennene, som behandler klager om tvangsmedisinering, fikk 821 vedtak påklaget i 2010. Av disse ble to prosent opphevet på grunn av mangelfull saksbehandling, mens åtte prosent fikk helt eller delvis medhold i klagen.

– Vi fant videre at det er store forskjeller mellom kontrollkommisjonene. Mens de i enkelte områder gir én prosent av klagerne medhold, er tallet andre steder på elleve prosent. Noe kan komme av tilfeldige variasjoner fra ett år til et annet, men det kan også være uttrykk for at kommisjonene praktiserer psykisk helsevernloven forskjellig. Vi ser et behov for å følge opp dette tettere, sier Arne Johannesen.

Gjennomgang av tvangsprotokollene
Tidligere gjennomgang av data fra Norsk Pasientregister har vist at rapportering av tvangsmiddelbruk og vedtak om skjerming har vært svært mangelfull. Derfor har det heller aldri før vært publisert pasientdatatall for disse formene for tvang. Nå har Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Sør-Øst, etter oppdrag fra Helsedirektoratet, ferdigstilt en kartlegging der de manuelt har gjennomgått samtlige tvangsprotokoller i alle landets døgninstitusjoner for 2009: 

  • Det ble fattet 10.939 vedtak om bruk av tvangsmidler og skjerming overfor 2432 pasienter – 1200 menn og 1093 kvinner.
  • Det ble fattet 4426 vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler (som belter og reimer for å begrense bevegelsesfriheten) overfor 1065 pasienter, og med en gjennomsnittlig varighet på 3,25 timer per vedtak.
  • Det ble fattet 1875 vedtak om bruk av korttidsvirkende legemidler overfor 712 pasienter, med et gjennomsnittlig antall vedtak på 2,63 per pasient.
    fattet 269 vedtak om isolering overfor 114 pasienter, og med en gjennomsnittlig varighet på 0,53 time.
  • Det ble fattet 1680 vedtak om kortvarig fastholding overfor 574 pasienter, og med en gjennomsnittlig varighet på 0,17 timer.
  • Det ble fattet 2689 vedtak om skjerming (at man holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra ansatte som ikke deltar i behandling) overfor 1406 pasienter, og med en gjennomsnittlig varighet på 139,5 timer.
  • Akutt- og sikkerhetsavdelingene stod for 76 prosent av samtlige vedtak, og nærmere 90 prosent av varigheten tilknyttet dem.
  • Det var store variasjoner helseforetakene imellom når det gjaldt bruk av både tvangsmidler og skjerming.

Dårlige data
– Vi holdt disse funnene opp mot enkeltinstitusjonenes innrapportering til Norsk Pasientregister for 2010. Selv om vi da sammenlignet 2009- med 2010-tall, kan vi med sikkerhet si at vi avdekket at sistnevnte var svært mangelfull, forteller Johannesen.

Tallene viser at rapportert nivå til Norsk pasientregister i 2010 utgjorde i gjennomsnitt cirka 60 prosent av nedtegnet nivå for 2009, altså et avvik på 44 prosent. For samtlige helseforetak bortsett fra sykehuset Østfold og private institusjoner med avtale med Helse Vest, er rapportert nivå for 2010 lavere enn nivået som fremkommer av protokollgjennomgangene for 2009.

Avviket var betydelig for de fleste helseforetakene, helt opp mot 100 prosent for Helse Nordmøre og Romsdal. St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag.

Trenger god registrering
– Dette viser viktigheten av at institusjonene har gode systemer for registrering av og rapportering om tvangsbruk, sier Johannesen.

Blant annet baserer mange helseforetak seg fortsatt på skriftlige protokoller fremfor elektroniske – og for en del av dem som har gått over til elektroniske, er datasystemet under avvikling eller oppgraderes ikke i nødvendig grad.

– Det mangelfulle datamateriale som har omgitt tvang i psykisk helsevern gjør det vanskelig å følge utviklingen. Vi må gjennomføre pålitelige kartlegginger – slik at både helsemyndighetene og tjenestene står sterkere rustet i arbeidet for redusert og riktig bruk av tvang.

Arbeider for mindre tvangsbruk
Helsedirektoratet jobber sammen med helsetjenesten for å iverksette lokale og regionale planer for å redusere bruken av tvang.

– Tiltakene omfatter for eksempel tett samarbeid mellom kommunene og psykisk helsevern slik at pasientene kan få lett tilgjengelighet til hjelp tidlig i sykdomsforløpet. Vi jobber med metoder for å øke kvaliteten på internt arbeid og redusere bruken av tvangsmidler. Det kan være å legge opp til alternative behandlingsformer som for eksempel ikke- medikamentelle behandlingsmetoder, sier avdelingsdirektør Arne Johannessen i Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har pålagt de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet å utarbeide forpliktende handlingsplaner for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene.

– For å kunne gjøre dette er vi – helsemyndighetene og tjenestene selv – avhengig av en komplett og pålitelig oversikt over omfanget av ulike former for tvang, sier Johannesen.

Powered by Labrador CMS