Alkohol beskytter mot hjertesykdom

Det viser en norsk studie publisert i anerkjente Circulation nylig. Men de norske artikkelforfatterne gjorde også et annet kanskje mer overraskende funn:

Stikk i strid med hva forskere har trodd, er det ikke et økt HDL-kolesterol, som følger av alkoholforbruk, som er forklaringen.

 – Vi tror at det kan være noe annet enn høyt HDL-kolesterol, som knytter lavere risiko for hjerte- og karsykdom til alkoholkonsum, og som derfor forklarer reduksjonen av koronarsykdom. Hvilke faktorer dette kan være, sier vår studie ikke noe om, uttaler medforfatter Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.

Kjønnsforskjeller
Studien viser at menn som drikker alkohol mer enn én gang i uken har en relativ risikoreduksjon på 48 prosent for å dø av hjerte- og karsykdom i forhold til menn som aldri drikker alkohol.

Risikoreduksjonen endrer seg svært lite (45 prosent) når det justeres for HDL-kolesterolnivå. Den relative risikoreduksjonen for kvinner var omkring 10 prosentpoeng lavere.

– Menn som drakk alkohol en gang i uken eller oftere hadde redusert sin risiko for å dø av hjerteinfarkt med 45 prosent sammenlignet med menn som ikke drakk. For kvinner var det en mindre klar tendens, en reduksjon på 32 prosent, sier førsteforfatter Per Magnus, forsker og divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet. 

Resultatene om en beskyttende effekt av alkohol på hjerte- og karsykdom er ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) i samsvar med funn i en lang rekke befolkningsundersøkelser i andre land. 

Ukjente mekanismer
Ifølge rusekspert og divisjonsdirektør Jørg Mørland i FHI er det rimelig godt etablert kunnskap at alkoholkonsum fører til økt nivå av HDL-kolesterol.

– Vi har ingen grunn til å tvile på dette. Men mekanismene for denne økningen er ikke godt klarlagt, sier Mørland.

Han legger til at man har trodd at denne økningen av HDL-kolesterol har redusert risikoen for koronar hjertesykdom.

Ikke gunstig hos unge
– Hos yngre personer er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger. For personer eldre enn 40-50 år synes det mulig at jevnlig inntak av moderate mengder alkohol, for eksempel av den størrelsesorden vår studie viser, kan være gunstig med tanke på utvikling av hjerte-karsykdommer.

Mørland understreker at det kan være store individuelle forskjeller både når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger, avhengig av eventuell samtidig tilstedeværelse av risikofaktorer og at det er vanskelig å anbefale et rusmiddel som ”medisin”.

Mulig underrapport alkoholforbruk
Han sier videre at resultatene også viser en mulig underrapportering av alkoholinntak i undersøkelser.

– Ved å bruke HDL-kolesterol som markør for inntak på gruppenivå, er det i slike undersøkelser etter alt å dømme noe underrapportering av alkoholkonsum i Norge også, som tidligere er vist i andre land også, kommenterer Mørland.

 Studien er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Universitetet i Oslo.