Kan bli bedre på tvang

Noen akuttavdelinger kan bli bedre på å redusere bruk av tvang.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Slik konkluderer cand. psychol. Tonje Lossius Husum, som 4. november forsvarer sine funn under en disputas ved Rikshospitalet.

Gjennom arbeidet med avhandlingen undersøkte hun holdningene til bruk av tvang blant personalet på akuttavdelinger innen psykisk helsevern.

Holdningene til tvang varierer
Psykologen studerte om det er en sammenheng mellom personal-, avdeling- eller pasientvariabler og faktisk bruk av tvang. En flernivåanalyse viste at personalets holdninger varierte signifikant mellom ulike avdelinger.

Videre koblet hun data om 1016 tvangsinnlagte pasienter til data fra 32 personalgrupper/akuttavdelinger, og analyserte dem i forhold til bruk av skjerming og belter under innleggelsen, samt bruk av tvangsmedisinering ved utskrivning.

Det viste seg at det var betydelig variasjon mellom akuttavdelingene i bruk av alle de tre typene av tvang  (se faktaboks) . Når det ble kontrollert for andre variabler, var variasjonen mellom avdelinger i bruk av skjerming og tvangsmedisinering fortsatt statistisk signifikant.

Mest tvang i storbyene
Akuttavdelinger i store byer (mer enn 100 000 innbyggere) brukte mer skjerming enn avdelinger knyttet til mindre steder.

Det var også en sammenheng mellom bruk av skjerming og at pasienten ble oppfattet som aggressiv av personalet, hadde utført selvskading eller ble opplevd som selvmordstruende.

Hyppigst ved schizofreni
Pasienter som hadde fått en schizofrenidiagnose var de som i hovedsak ble tvangsmedisinert, mens pasienter som var godt kjent av henvisende instans oftere ble tvangsmedisinert enn de som var mindre kjent. Personalets holdninger til tvang på avdelingsnivå var  imidlertid ikke statistisk signifikant assosiert med variasjon i faktisk bruk av tvang.

– Forbedringspotensial
Lossius Husum antyder at den betydelige variasjonen at noen avdelinger har et forbedringspotensial når det gjelder å redusere bruk av tvang.

– Studien indikerer også at intervensjoner for å redusere bruk av tvang bør inkludere organisasjon- og personalfaktorer samt ha fokus på årsaker til pasienters aggresjon og på samspill og kommunikasjon mellom personal og pasienter, framholder Tonje Lossius Husum i anledning disputasen.

Et menneskerettighetsspørsmål
Avhandlingen inneholder også en etisk drøfting av forholdet mellom bruk av tvang og pasientene sine grunnleggende menneskerettigheter.

Tonje Lossius Husum argumenter for at det ut i fra et menneskerettighetsperspektiv er viktig å jobbe med å redusere bruk av tvang til et absolutt minimum.

Powered by Labrador CMS