Feilaktig om Nav-legene?

Når Nav-ledelsen tydeligvis ikke «skjønner» problemet, bør Legeforeningen snarest vurdere hvorvidt Nav-legenes virksomhet er forenlig med foreningens regler for legeetikk.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Øyvind Miller, advokat i Drammen
PÅ HJEMMESIDEN til Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) mener direktør Joakim Lystad den 6. oktober at Brennpunkt-programmet som ble sendt to dager tidligere, gir en feilaktig fremstilling av Nav-legenes virksomhet - og at programmet «har skapt unødig uro i befolkningen.»
Nav-direktøren hevder at brukerne «kan være trygge på at legene som Nav samarbeider med, gjør gode faglige vurderinger». 
VEDVARENDE URO. Men dette kan «brukerne» slett ikke. Nav-sjefens innlegg bidrar ikke til å fjerne den svært forståelige uroen som Brennpunkt-programmet har skapt - snarere tvert om.
Nav-direktøren forsøker blant annet å gi inntrykk av at etatens samarbeidende legespesialister - ved behov - innkaller «brukeren» til undersøkelse. Men slikt behov forekommer aldri - i hvert fall har ingen av mine trygdeklienter noen gang vært til slik undersøkelse.
VEDTAK OPPHEVES. Direktøren sier videre at det ikke er Navs oppgave å sende «brukerne» til spesialisthelsetjenesten; dette skal fastlegen sørge for.
Faktum er at Trygderetten jevnlig opphever Nav-vedtak fordi sakspapirene ikke inneholder nødvendige medisinske opplysninger og vurderinger. Dette betyr at Nav-legene har forsømt sine oppgaver og neglisjert etatens lovbestemte plikt til å sørge for forsvarlig medisinsk utredning av sakene.  
SNUDDE RUNDT. Her følger et annet eksempel på de «gode faglige vurderinger»: I en uføresak hadde dokumentene vært forelagt ikke mindre enn tre forskjellige, og angivelig meget erfarne Nav-overleger. Det ble lagt stor vekt på at de «rådgivende» var samstemte i sin konklusjon: Trygdesøkerens «inntektsevne kan ikke anses varig nedsatt med minst 50 prosent med sykdom som årsak».
Men i kjennelse av 30. april i fjor la Trygderetten til grunn at søkeren, i ni år, hadde mottatt syke- og attføringspenger - på grunn av sykdom. Trygderetten kunne da ikke godta at Nav snudde rundt i uføresaken og ikke lenger anså søkeren arbeidsufør med sykdom som årsak. 
UTEN BEGRUNNELSE. Nav-legene leser bare papirer; de ser ikke pasienter. De gir normalt en kort konklusjon om at søkeren ikke fyller de medisinske vilkår for uføretrygd. Bare konklusjon - ingen begrunnelse. Så lettvint saksbehandling kan neppe ses på som garanti for «gode faglige vurderinger».
I et intervju med Bergens Tidende (10.10.2008) fortalte den tidligere Nav-legen Ole Terland at legene bruker i gjennomsnitt femten minutter på en trygdesak. De samarbeidende spesialistene har som kjent et fast honorar per erklæring. Jo raskere arbeid, desto høyere timesats.
Ifølge Brennpunkt-programmet skrev en av de mest brukte Nav-legene over ett tusen psykiatriske erklæringer i 2010, med en snittpris på 3000 kroner og tre millioner kroner i inntekt. Brukes det femten minutter per sak, oppnår legen en timesats på 12.000 kroner.
EN AVSLAGSPRODUSENT. Det bør ikke forbause noen at Navs foretrukne leger aldri har sin lojalitet hos pasienten. Med tvilsom legevirksomhet gir Nav-legene sitt solide, og svært lukrative bidrag, til at Nav i praksis framstår som en avslagsprodusent, ikke som et bistandsorgan. 
Brennpunkt-programmet satte et avslørende søkelys på et problem som berører svært mange mennesker, og som må tas alvorlig. Når Nav-ledelsen tydeligvis ikke «skjønner» problemet, bør Legeforeningen snarest vurdere hvorvidt Nav-legenes virksomhet er forenlig med foreningens regler for legeetikk.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2011

Powered by Labrador CMS