Illustrasjon: Per Corneliussen Foto:

Kritiserer pengesløsing

Norske helsemyndigheter må sørge for bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder legemiddelbehandling for å unngå at store summer sløses bort, mener en britisk økonom og legemiddelindustriekspert.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Dette kan bli utviklingen fremover

- Flere store legemidler går av patent- Veksten i modne markeder, med mange konkurrerende legemidler, vil i stor grad skje ved utvikling av høykostlegemidler for spesialistbehandling- Størst volumvekst på generika (kopipreparater), som nå står for over halvparten av den globale omsetningen, målt i volum.  - Legemiddelkostnadene per behandlet pasient øker raskere enn helsebudsjettene- Den største veksten i utviklingen av nye legemidler, særlig biologiske legemidler, vil komme innen spesialistområdene, hvor legemiddelkostnadene per pasient er høye.- Områder hvor det forventes innovasjon av nye høykostlegemidler er: Kreft, diabetes, vaksiner og autoimmune sykdommer, som blant annet MS og revmatoid artritt.Kilde: IMS Health/Graham LewisIMS Health

- Helsemyndigheter i Norge er for opptatt av lave priser og konkurranse på legemiddelmarkedet, men ikke tilstrekkelig opptatt av å få «value for money», sier Graham Lewis i et intervju med Dagens Medisin. Han er økonom og visepresident Europa i Global Pharma Strategy, IMS Health.
Ifølge Lewis fører blant annet pasienters feilbruk av medisiner til lite kostnadseffektiv behandling. Han etterlyser bedre og dokumentert oppfølging av behandling samt bedre kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å forhindre sløsing med legemiddelmidlene.
- Ingen har målt hvor stor andel av helsekostnadene som går til legemiddelbehandling som av ulike grunner ikke har effekt. Jeg vil ikke komme med noen spekulasjoner, men det er i hvert fall en så betydelig andel at det er verd å gjøre noe for å redusere denne andelen, uttaler Lewis.
Compliance
Med stadig dyrere legemidler, en eldre befolkning og en større grad av pasientadministrert legemiddelbehandling, blir det ifølge Lewis enda viktigere å sikre seg mot at en stor del av legemiddelkostnadene går til feilbruk.
- Generelt er det cirka 20 prosent av alle pasienter som rent mentalt ikke er i stand til å holde rede på og ta medisinen som forskrevet. Dårlig compliance fremkommer ikke i kliniske studier og bidrar dermed også til bias - skjevheter ved resultatene.
Flytting av ressurser
I fremtiden tror Lewis det vil komme mer kunnskap fra sykehus, universiteter og fra ulike helseøkonomiske institutter.
- Det dreier seg ikke nødvendigvis om klinisk forskning, men om for eksempel metaanalyser, som reflekterer effekten av legemidler på pasienter i den virkelige hverdagen i større grad enn det som kliniske randomiserte studier med selekterte pasientgrupper gjør, sier Lewis.
- Vil ikke dette kreve økte budsjetter til forskning på blant annet sykehus og universitet?
- Det handler mer om å flytte ressurser. Det er høye kostnader forbundet med å behandle pasienter dersom behandlingen ikke gjennomføres i henhold til forskrivning eller retningslinjer.
Kvalitetsregistre viktig
Et annet vesentlig område for forbedring er, ifølge Lewis, kvalitetsregistre, som vil bidra til økt kunnskap om hvordan en behandling gjennomføres og hvilke pasienter som har effekt av et legemiddel.
- Det som spares på legemiddelbehandling uten effekt, kan i stedet brukes på bedre kunnskapsgrunnlag om virkningen. For eksempel burde Kreftregisteret i Norge være foregangsinstitusjon på dette området, mener Lewis.
Usikkert om økning
Nylig var Lewis i Norge for å snakke om utviklingen i legemiddelindustrien med blant andre norske helsemyndigheter.
- Vil legemiddelutgiftene for Norge øke de nærmeste årene?
- Det er vanskelig å si. Det er mulig at de vil øke - men det er også en kostnad forbundet med legemiddelbehandling uten god oppfølging.
Han viser til norske legemiddelmyndigheters bekymring over at legemiddelutgiftene pr. innbygger har steget mer enn helseutgiftene generelt. - Dette skyldes særlig de spesialiserte, dyre legemidlene, som er en utfordring for myndighetene. I Skandinavia går omkring en tredel av legemiddelkostnadene til høyspesialiserte medisiner, og nesten halvparten av veksten i legemiddelkostnadene ligger her.
Langtidsbivirkninger
Graham Lewis mener at det største problemet til legemiddelindustrien er bivirkninger som opptrer etter at legemiddelet har kommet på markedet.
- Dette er virkelig en utfordring, fastslår Lewis, som understreker at bedre data kan hjelpe myndighetene til å styre kostnadene i riktigere retning.
- Vil legemiddelfirmaene bli tvunget til å gjennomføre flere langtidsstudier?
- Jeg vil ikke bruke ordet tvunget til, men det er gode grunner til å foreta flere langtidsstudier. Mens vi venter på en mer skreddersydd legemiddelbehandling, må selskapene sørge for flere observasjonsstudier som i større grad dokumenterer effekten av legemidler i en normalbefolkning, sier Lewis.
Kjente problemstillinger
Avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Legemiddelverkets Avdeling for legemiddeløkonomi sier de er klare over disse problemstillingene.
- At vi er opptatt av lave priser, betyr ikke at vi ikke er opptatt av pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet og effektdokumentasjon.
I likhet med Lewis ønsker hun bedre kliniske data, kvalitetsregistre og bedre effektdokumentasjon.
- Vi har ikke dokumentasjon som kan underbygge at det sløses i dag, men vi ønsker oss i mange tilfeller bedre data, sier Bryn, som viser til at flere av problemstillingene ligger utenfor Legemiddelverkets forvaltningsområde.
Bryn mener det viktigste vil være å prioritere en bedre monitorering av bruken av nye kostbare legemidler. For de legemidlene som sykehusene kjøper inn gjennom anbud, er det i dag ikke formelle krav til kostnadseffektivitet.
Dagens Medisin 18/2011

Powered by Labrador CMS