Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Advarer mot for stor optimisme

- Den norske rituximab-studien gir håp til pasienter med ME, men det er et stykke frem når det gjelder behandling, mener Vegard Bruun Wyller. Den norske barnelegen og ME-eksperten advarer mot for stor optimisme knyttet til rituximab-studien.

Publisert: 2011-10-27 — 11.32 (Oppdatert: 2015-05-21 — 15.01)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

I forrige uke ble resultatene fra en norsk randomiserte, dobbeltblindet og placebokontrollert studie på rituximab-behandling av ME-pasienter publisert i PLoS One. Studien viser at ti av femten i behandlingsgruppen opplevde bedring med rituximab.

Bak funnene står dr.med. og overlege Øystein Fluge ved avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssykehus og hans kollega, professor dr.med. Olav Mella.

Autoimmun sykdom
Legene mener resultatene deres kan tyde på at ME er en autoimmun sykdom hos i hvert fall en undergruppe av ME-pasientene.

- Hvis vår hypotese om at ME oftest er en autoimmun sykdom er riktig, kan dette bane vei for å finne en biomarkør for sykdommen i fremtiden, sier Olav Mella til Dagens Medisin.

Forskerne tror studien peker på mulige sykdomsmekanismer ved ME som taler for at lymfocyttene har en sentral rolle for symptomvedlikeholdet. - Våre funn indikerer at psykologiske faktorer ser ut til å ha liten effekt ved ME, sa Øystein Fluge da han la frem resultatene på en ME-konferanse i Oslo forrige uke.

Maner til nøkternhet
I et TV2-innslag 19. oktober omtalte utenlandske forskere studien som et gjennombrudd.

Førsteamanuensis og barnelege Vegard Bruun Wyller ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet har jobbet i flere år med ME-pasienter og forsker på behandling. Han betegner studien som spennende, men maner samtidig til større nøkternhet når det gjelder konsekvensene av funnene.

- Dette er en interessant studie og en viktig brikke i det store puslespillet. Det har lenge vært diskutert hvilken rolle immunologiske endringer har for følelsen av utmattelse - fatigue - hos pasienter med ME. Resultatene peker i retning av at immunologi har en sentral rolle for fatigue-opplevelsen, ikke bare en birolle. Men det er ennå et stykke fram før vi eventuelt kan anbefale rituximab-behandling, sier Bruun Wyller.

Forhold som påvirker
Han mener studien ikke viser at sykdommen nødvendigvis skyldes autoimmune mekanismer.

- Dette er bare én av flere mulige hypoteser. For eksempel har andre data vist at det autonome nervesystemet spiller en rolle. Fenomener tilknyttet sentralnervesystemet kan gi akkurat slike immunologiske forandringer som vi ser hos ME-pasienter. Også hormonelle og psykologiske forhold påvirker sykdomsbildet, som er komplekst og multifaktorielt, påpeker Bruun Wyller.

Han legger til at all forskning er viktig, også den som ikke påviser noen sammenheng.

- Vi må slutte med den voldsomme polariseringen, hvor vi enten er for eller mot, eller hvor noen påstår at «gåten er løst». I stedet må vi erkjenne at forskning tar tid, men at vi gradvis - og i fellesskap - kan få økt innsikt i hva ME er og hvordan tilstanden skal behandles, sier Bruun Wyller.

Seksjonsleder ved ME/CFS-senter ved Oslo universitetssykehus, overlege Barbara Baumgarten-Austrheim, mener studien er et viktig utgangspunkt for videre forskning.

- Dette er en veldig spennende studie som det blir viktig å få gjentatt, helst i form av multisenterstudier. Både kjønnsfordeling, naturlig sykdomsforløp og funn av immunologiske forandringer i tidligere studier har gjort at jeg og flere kolleger har mistenkt at autoimmune prosesser spiller en rolle ved ME. Funnene i studien fra Bergen synes å bekrefte dette, og det er nå viktig å forske videre i denne retningen med tanke på mulige sykdomsmekanismer, sier Baumgarten-Austrheim.

To uten tilbakefall etter tre år

Mens åtte av ti fikk tilbakefall, var bedringen vedvarende hos to personer mer enn tre år senere.

Ni av de ti pasientene som hadde respons på legemiddelet, hadde en betydelig effekt, mens én opplevde mer moderat bedring. Hos fire av de ti varte bedringen lengre enn ett år. To var helt uten tilbakefall.

De norske legene bak studien, Øystein Fluge og Olav Mella ved Haukeland universitetssykehus, viser til at gjentatt vedlikeholdsbehandling kan holde bedringen stabil og er i gang med en studie på dette.

B-celledeplesjon
Det er vist at det biologiske legemiddelet rituximab (MabThera), som er et såkalt monoklonalt antistoff, gir B-celledeplesjon hos pasienter med revmatoid artritt.

I studien med ME-pasientene, hvor 15 fikk rituximab og 15 placebo, viste bedringen seg parallelt for alle ME-plager som fatigue (tretthet, utmattelse), kognitive plager, smerter og andre symptomer fra det autonome nervesystemet, som feber og influensalignende følelse.

Responderte ulikt
Åtte i hver gruppe hadde hatt en infeksjon før ME-diagnosen. 20 prosent i behandlingsgruppen og 27 prosent i kontrollgruppen hadde tidligere autoimmun sykdom.

Pasientene som hadde effekt av rituximab, responderte svært ulikt når det gjelder tidspunkt for bedring og varighet før eventuelt tilbakefall.

Legene vil ikke anslå hvor mange med ME som kan ha nytte av slik behandling. - I større studier kan vi risikere at responsen blir lavere enn i vår studie - eller høyere, kommenterer Mella overfor Dagens Medisin.

Ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert i løpet av studien. Artikkelforfatterne legger imidlertid stor vekt på at man ikke kjenner langtidsbivirkningene, og at rituximab innebærer manipulasjon av immunsystemet.

Dagens Medisin 18/2011

Relaterte saker
Galt å skille mellom psyke og soma
Overlege mener ME er overdiagnostisert

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!