Innvandrernes helse kan bli bedre

Innvandrere og deres barn vurderer egen helse som dårlig - sammenlignet med resten av befolkningen. Men med enkle midler kan det lokale sykehuset bedre forholdene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Sigrid Marie Saastad, produktsjef i Hospital IT
Det skjer  for ofte: Pasienten forstår ikke hva helsepersonellet sier, mens leger og sykepleiere ikke får tak i det pasienten prøver å formidle. Pasienter med et annet morsmål har ekstra stor risiko for å bli feilbehandlet. Samtidig fører dårlig formidling til store kostnader for samfunnet.
50.000 personer feilbehandles ved norske sykehus hvert år og koster 1,75 milliarder kroner i året. Svikt i dialogen utgjør en ukjent prosent av dette. I Aftenposten (16.04.2011) leste vi om ekteparet Thurainayagam, som hadde hatt diabetes i ti år. Først tre uker før intervjuet hadde de fått vite at colaen de drakk, inneholdt svært mye sukker.

UT AV VINDUET.
Å kommunisere er ikke alltid enkelt - selv når man snakker samme språk. Enkelte ord og uttrykk betyr ulike ting for forskjellige mennesker. Så hva da hvis man ikke engang har felles morsmål, og helse er samtaleemnet?
Helsevesenet bruker tolketjenester for millioner av kroner hvert år. Mange av disse tolkeoppdragene kunne i utgangspunktet ha vært unngått. Innholdet i det som tolkes, er generelt. Kunnskapen kunne ha vært distribuert på andre og billigere måter.

PÅ PASIENTENS MORSMÅL.
Det finnes en billigere løsning som fyller behovet for helseinformasjon på riktig språk. Sammen med partnere i helsesektoren har det norske innovasjonsfirmaet Hospital IT utviklet en flerspråklig informasjonsguide for pasienter for individuell læring og egenmestring. Guiden fungerer også som opplæringsverktøy for helsepersonell og gjør behandling og rehabilitering mer effektivt. Teknologien gjør det mulig for pasienter og pårørende å finne god informasjon og vite hva som skal skje før, under og etter sykehusopphold.
Verktøyet følger sykehusenes behandlingslinjer. Tekster, animasjoner og filmer er laget på pasientenes morsmål. Informasjonen er virtuell, tilgjengelig over alt, også på terminaler ved sykehussengen. En lege eller sykepleier kan vise og peke på skjermen. Verktøy er nyttig for å møte utfordringene ved minoritetshelse.

BORT FRA PLANSJENE.
Ofte kommer helsevesenet til kort i møter med pasienter med en annen bakgrunn. Det handler om språk og kulturforskjeller, om hvordan man ser på sykdom - og om kunnskap om kropp og religion. En slik guide er broen man kanskje trenger for å møtes.
Digitale løsninger har kommet for å bli, men tanken på å bruke dem, har ikke nådd inn i alle sykehuskorridorene. En ildsjel på Sykehuset i Østfold laget for en tid siden mapper, illustrert og skrevet på ulike språk, med plansjer over prosesser og aktiviteter pasientene skulle gjennom. Funksjonen er hensiktsmessig, men å lage fysiske plansjer i 2011 for så å sette dem i mapper, er neppe effektivt.
Uten gode verktøy for flerspråklig pasientinformasjon øker faren for misforståelser og feilbehandling. Helsesektoren må bli flinkere til å orientere seg om hva som allerede er på markedet. Eventuelt må norsk industri og norsk næringsliv inviteres til å utvikle løsninger slik at klinikerne ved lokalsykehuset kan bruke mer tid til å gjøre pasientene friske - samtidig som antallet feilbehandlinger går ned.
Verktøyene er der - bare viljen mangler til å ta tak i dette. På forbausende kort tid kan helseinfo med høy kvalitet, på alle ønskede språk, være tilgjengelig ved hvert norske lokalsykehus, Prisen er bare en brøkdel av det dagens manglende dialog koster.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2011

Powered by Labrador CMS