Fortsetter industri-krangelen

I forrige utgave av Dagens Medisin gikk leder av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, ut med ramsalt kritikk av helsebyråkratiet og sentrale helsepolitikere.
Imøtegikk kritikken
Politisk rådgiver Tord Dale (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) imøtegikk kritikken. Han uttalte at legemidler kun representerer en liten del av helseindustrien, og at omsorgsteknologi kan være et vel så viktig vekstområde som legemidler. Han uttrykte også at dialogen mellom politikk, byråkrati og legemiddelindustrien ikke hadde noe å tjene på «et topptungt samarbeid».
- Dette samspillet skjer i dag i stor grad ute i foretakene, og mellom forskningsinstitusjoner og industri. Jeg tror det er et mer riktig nivå, sa Dale blant annet til Dagens Medisin.
«Ansvarsfraskrivelse»
Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) reagerer på uttalelsene til Dale:
 - Det er oppsiktsvekkende at Tord Dale mener dialogen mellom politikk og industri skal delegeres til helseforetakene. For meg er det politisk ansvarsfraskrivelse, og jeg reagerer på at man i politisk ledelse i et departement ikke ønsker ansvar. Uttalelsene hans er som å helle kaldt vann på legemiddelindustrien, sier Bekkemellem.
LMI-sjefen, selv statsråd for Arbeiderpartiet i to perioder, mener dialogen mellom politiske myndigheter og industrien er på et godt spor:
- Jeg vil rose helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som har vært opptatt av dialog og møteplasser med industrien. Derfor var uttalelsene til Tord Dale ett skritt tilbake. Jeg synes det er litt trist at en framtredende politiker sier han ikke ønsker dialog. Det er nærmest som han opptrer litt truende mot industrien når han får kritikk, og det synes jeg er underlig. Alle må tåle kritikk - særlig en regjering, det er dette demokratiet er til for. Slik sett synes jeg kommentaren hans er overraskende, sier Bekkemellem.

Skuffet
LMI-direktøren synes det er en underlig opplevelse å bli «snakket både opp og ned» av samme regjering. Næringsminister Trond Giske omtalte nylig helseindustrien som et framtidig innovativt satsingsområde for Norge.
Bekkemellem synes derfor det er «spesielt» at Dale etter hennes syn nedvurderer legemidlenes betydning: - For meg ser dette ut som en tidlig budsjettlekkasje fra Dale - et forvarsel om at det ikke kommer mer penger for å øke mulighetene til innovasjon av legemidler. I 2005 sa Stortinget at bagatellgrensen måtte økes fra grensen på fem millioner kroner. Det har fortsatt ingen helseministre gjort noe med.
- Politisk lederskap handler om å tenke mer enn ett år av gangen. Man må løfte blikket og se 10-20 år frem i tid. Således står Dales uttalelser i kontrast til det næringsministeren har uttalt om helseindustri som satsingsområde, og uforståelig når man ser på legemidlenes betydning for helsevesenet. Det foregår knapt pasientbehandling i Norge uten at det skrives ut et legemiddel. Legemiddelindustrien er verktøykassen til norske leger. Da må også vårt bidrag verdsettes på en annen måte enn det Dale gir uttrykk for.
«Fanden leser bibelen»
Tord Dale mener Bekkemellem nærmest tolker ham i verste mening:
- Det kan virke som lederen i LMI har lest mine uttalelser slik fanden leser Bibelen. La meg derfor understreke - legemidler er og vil være en viktig del av behandling, også i forebyggingsøyemed. Jeg har aldri sagt eller ment noe annet. Men vi må kunne diskutere helseinnovasjon uten at det skal ende opp med en diskusjon om bagatellgrensen. Mitt inntrykk er at særlig norsk innovasjon innen legemiddelområdet primært gjelder såkalte «orphan drugs». Disse blir jo i hovedsak refundert gjennom folketrygden etter individuell søknad. Det er vanskelig å se hvordan bagatellgrensen spiller inn her. Industrien selv satser på smalere og mer skreddersydde produkter som i stor grad tas i bruk innenfor spesialisthelsetjenesten, for eksempel når det kommer til utprøvende behandling. Bruk og utvikling av legemidler skjer her i et samspill mellom industri, forsknings- og universitetsmiljø og sykehusene som tilslutt skal ta de i bruk, sier HOD-rådgiveren.
Nordisk samarbeid
Han trekker frem regjeringens arbeid for å gjøre de nordiske landene mer attraktive for fase 3-studier.
 - Vi jobber blant annet for å etablere flere og bedre helseregistre, som også vil bidra til å gjøre oss mer attraktive for forskning og utvikling fordi vi kan gjøre gode langtidsstudier med verdifulle data. Mitt poeng er at vi ikke må se oss blinde på det vi tradisjonelt forbinder med helseindustri, som for eksempel legemiddelindustri. Det er mange nisjer som kan utgjøre viktig verdiskaping innenfor helse i fremtiden. Ta for eksempel Jostedalen Industrier i mine hjemtrakter. På et bitte lite sted har de spesialisert seg på å lage operasjonsbord.  Det er helseinnovasjon - og et lite eventyr, sier Dale.
Dagens Medisin 16/2011