Genene bidrar til schizofreni
Medfødt sårbarhet og stress bidrar til schizofreni og bipolar lidelse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Disse resultatene er nå publisert i to arftikler i nettutgaven til tidsskriftet Nature Genetics.
Bak resultatene står et internasjonalt psykiatrisk konsortium som inkluderer flere norske forskere.
Mener det styrker genteorien
– Funnene styrker oppfatningen av at de to sykdommene er arvelige. Flere av genene peker i retning av forstyrrelser i signalveiene, immunsystemet og utviklingen av hjernen, sier en av de norske forskerne, Srdjan Djurovic, til Dagens Medisin.
Han er professorkompetent forsker ved Oslo universitetssykehus Ullevål, der han arbeider ved Avdeling for medisinsk genetikk og Institutt for psykiatri,
– Hva innebærer funnene deres i praksis?
– De er et skritt videre på veien til å utvikle nye medisiner ved de to sykdommene, svarer Djurovic.
Støttes av fakultetet
Ifølge Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo har forskerne gjort store fremskritt i forståelsen av årsakene til de alvorlige psykiske lidelsene schizofreni og bipolar lidelse. De har kartlagt de aktuelle genetiske faktorene som bidrar til de to sykdommene.
Forskerne mener at funnene styrker teorien om at schizofreni og bipolar lidelse skyldes genetiske faktorer, som sammen med stress og miljøfaktorer bidrar til sykdomsutvikling.
De mener at det ikke er manglende omsorg eller kalde og avvisende foreldre som fører til disse lidelsene. Forskerne hevder at den nye oppdagelsen styrker oppfatningen av at sykdommene skyldes en rekke gener (medfødt sårbarhet), som sammen med miljøfaktorer (stress) bidrar til sykdomsutvikling.
Kartla genetiske faktorer
Forskere har kartlagt de konkrete genetiske faktorene som bidrar til schizofreni og bipolar lidelse. Dette er vanlige genetiske varianter som vi alle har, men som mennesker med de to sykdommene har høyere forekomst av.
11 genetiske regioner har en sterk, robust assosiasjon med schizofreni og bipolar lidelse. Seks av disse genetiske signalene er ikke oppdaget tidligere, påpekes det fra fakultetet.
Trekker frem tre faktorer
Professor Ole A. Andreassen har deltatt i styringsgruppen til studien. Han sier det er spesielt interessant at flere av genene ser ut til å peke i retning av forstyrrelse i tre faktorer:
- Signalsystemer mellom hjerneceller
- Immunsystemet
- Hjernens utvikling
Samarbeid mellom 250 forskere
Psychiatric Genome Wide Association Study Consortium (PCG) ble etablert i 2007. Det er det største konsortium noensinne i psykiatrifeltet. Over 250 forskere fra mer enn 20 nasjoner har kommet sammen for å skaffe mer kunnskap om genetiske årsaker til mental lidelse. En viktig suksessfaktor for konsortiet er at alle forskerne har delt data som de har samlet inn gjennom mange års arbeid, ifølge fakultetet.
Fra Norge har disse deltatt i arbeidet: Srdjan Djurovic, Ingrid Melle og Ole A. Andreassen (Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo), Ingrid Agartz (Diakonhjemmet Sykehus, Universitetet i Oslo), Gunnar Morken (St. Olavs Hospital og NTNU) samt Morten Mattingsdal (Sørlandet Sykehus, Universitetet i Oslo).
Forskingen har vært støttet av en rekke europeiske, amerikanske og australske forskningsråd. I Norge har prosjektet blitt støttet av Norges Forskningsråd, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.
De to artiklene
Genome-wide association study identifies five new schizophrenia loci
De to sykdommene
Schizofreni og bipolar lidelse er ganske vanlige, alvorlige psykiske lidelser.
Schizofreni
Noen av de mest uttalte symptomer ved schizofreni er vrangforestillinger, hallusinasjoner og kognitive problemer.
Bipolar lidelse
Bipolar lidelse (eller manisk-depressiv lidelse) er karakterisert av episoder med alvorlig humørsvingninger, inkludert mani og depresjon.
Begge sykdommene
Begge berører omtrent 1 prosent av verdens befolkning, og oppstår ofte i tidlig voksenalder. Selv om det finnes tilgjengelige behandlinger, er sykdommene ofte kroniske, og behandlingen er ikke alltid effektiv.
Mange har funksjonsfall og mye personlig lidelse. Familiehistorie, som indikerer genetisk arvelighet, er en sterk risikofaktor for både schizofreni og bipolar lidelse.
Kilde: Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo
