Samhandlingsreformen: Hva mener du?

Vi har spurt en rekke fagfolk om deres syn på samhandlingsreformen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening:

PSYKISK HELSE LIKE VIKTIG
- Den største utfordringen er å sørge for at samhandlingsreformen blir like viktig for psykisk som for fysisk helse. 
- Mye tyder på at det psykiske helsefeltet igjen kan ende opp som den kommunale helsetjenestens fattige fetter.
----------
Marit Hermansen, leder i Norsk forening for allmennmedisin:

- FASTLEGEN BLIR VIKTIG
- Jeg er ikke sikker på om reformen gir de innsparingene som myndighetene ser for seg, men jeg håper at kompetansen i primærhelsetjenesten kan bli styrket.
- Fastlegen må være en viktig og sentral del i dette.
----------
Hilde Fryberg Eilertsen, leder av NFSs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens:
HJEMMESYKEPLEIEN VANSKELIGST
- Den største utfordringen er å ruste opp hjemmesykepleien slik at den blir i stand til å ivareta det økende antallet, ofte kronisk syke og skrøpelige eldre som bor hjemme.
- Utfordringen er å få tak i nok kompetent helsepersonell.
----------
Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør ved UNN:
TROR PÅ DIALOG MED FASTLEGENE
- Den største utfordringen ligger i å bedre dialogen mellom kommunene, fastlegene og sykehusene.
- Det er fastlegene som skal gjennomføre mange av de planlagte endringene, og tydelig faglig ledelse av fastlegene er derfor en forutsetning for å lykkes med reformen. Vi håper at kommunene lykkes i å finne løsninger som tydeliggjør kommuneoverlegens rolle som faglig leder for fastlegene og som sentral premissleverandør for ledelsen i kommunene.
----------
Leder Tone Skjerven i Norsk psykiatrisk forening:
VIL DREIE FOKUS MOT DE UNGE
- Man kan hente de største gevinstene i primærforebygging ved å rette fokus mot barn og unge. For å redusere antall innleggelser, mener jeg at det må utformes tilbud i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, blant annet innen området psykisk helse og rus
- Det er allerede stor mangel på spesialister på landsbasis. Mange kommuner rammes av dette, samtidig som de vil trenge en økning av eget personale.
----------
Eilin Ekeland, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund:
FYSIOTERAPEUTENE FRYKTER STATUS QUO
- Vi støtter intensjonen i samhandlingsreformen, men er bekymret for kombinasjonen mer ansvar og penger til kommunene uten tydeligere føringer.
- De får ingen føringer på hvilken kompetanse de skal ha i kommunen, noe som kan føre til flere av de «billigste» ansatte og flere av de gruppene som det allerede er mange av. Vi frykter at kommunene vil fortsette å levere de tjenestene de gjør i dag, uten å klare å gi et godt tilbud innen forebygging, behandling på lavere nivå og rehabilitering.
----------
Ernst Horgen, leder i Leger i samfunnsmedisinsk arbeid:
FRYKTER FOR FOREBYGGINGEN
- En av de største utfordringene er at man i for stor grad ser på samhandlingsreformen som en forandring mer enn en retning og prosess.
- Det vil ta mange år før dette vil fungere godt, og det vil ta mange år å endre kommunene til lærende organisasjoner med fokus på forskning, fagutvikling, opplæring og utdanning.
----------
Kjersti Toppe, medlem av helsekomiteen på  Stortinget:
- KOMMUNEHELSETJENESTEN MÅ STYRKES ØKONOMISK
- Det aller viktigste med Samhandlingsreformen er en storsatsing på forebygging og folkehelsetiltak slik at yngre og eldre holder seg lenger friske. Da kan vi spare mange årsverk og helsemilliarder. Det er i kommunene den økte innsatsen for å forebygge sykdom må skje. Kommunehelsetjenesten må styrkes økonomisk, her må veksten i helsebudsjettet komme.
Det er også avgjørende for reformen at kommunene og helseforetak vil klare å samarbeide, og at vi klarer å rekruttere fagpersoner til å jobbe i kommunehelsetjenesten i fremtiden. Aller mest prekært er mangelen på helsefagarbeidere.
Dagens Medisin 15/2011

Powered by Labrador CMS