Godfoten

Beskrivelsen er ganske god. Også dagens helsestatsråd, Anne-Grete Strøm-Erichsen, må daglig stå til ansvar for problemene i sektoren; lange ventetider, pasientkøer, feilbehandling, milliardsprekk i sykehusøkonomien, mangelfull rehabilitering og for lite ressurser til forebygging.
Med samhandlingsreformen skal vi få et bedre helsevesen, er ambisjonen. Det skal satses mer på forebygging. Kvaliteten på behandlingen skal øke. Pasientene skal føle seg bedre ivaretatt. Folk skal få behandling der de bor.

TRENERLEGENDEN Nils Arne Eggen utga i 1999 boken «Godfoten», med undertittelen «Samhandling - veien til suksess». Eggen vant seriegull på rekke og rad med Rosenborg og laget markerte seg i Europas gjeveste fotballturnering, Champions League. 
Eggens visjoner om samhandling ble virkeliggjort av RBK-laget. Som enkeltspillere var de ikke briljante. Men under Eggens ledelse fulgte de en klar plan - et fastlagt mønster - og alle jobbet de etter trenerens mantra: «Du blir god ved å gjøre de andre gode».
Helseminister Hanssen fant inspirasjon hos Eggen og spente buen for det norske helsevesenet. Men hva er det med samhandlingsreformen som gir grunnlag for å tro på store endringer til det bedre?

DET BESTE svaret er at man ikke kunne fortsette som i dag. Regjeringen var nødt til å gjøre noe med problemfokuset i Helse-Norge.
Intensjonene med reformen er det heller ingen som rister på hodet over. Utfordringen er hvordan Helse-Norge skal nå målene i praksis.
Skal man peke på suksesskriterier bak godfot-teorien, er tydelig ledelse, klare rammer og oppgavefordeling viktige momenter. Ingen lurte noen gang på hva Nils Arne Eggen mente - eller sto for.

NETTOPP HER har samhandlingsreformen sine svakheter. Usikkerheten består blant annet i hvem som skal gjøre hva: Hvordan oppgavefordelingen skal skje i praksis.
Er det én ting som er sikkert, så er det at samhandling krever innsats og ressurser fra alle impliserte - enten det er på fotballbanen eller i helsevesenet. Man kan ikke samhandle alene. Gjør man det bare delvis, blir resultatet middelmådig.
I en undersøkelse blant landets ordførere og rådmenn svarer 38 prosent nei på spørsmålet om deres kommune har kapasitet nok til å ta imot utskrivingsklare pasienter. Omtrent like mange har heller ikke iverksatt tiltak «for å bedre kapasiteten» for å motta pasienter fra sykehusene.

PÅ DEN annen side: Mange av landets ordførere og rådmenn har iverksatt tiltak, og de tror reformen kommer til å bli vellykket. Skulle alle tenkelige hindringer for reformsuksess ha vært ryddet av veien, måtte starten ha vært forskjøvet i mange år.
Dette mener Anne-Grete Strøm-Erichsen at vi ikke har tid til. Det har statsråden helt rett i.
Skal reformen bli vellykket, trenger vi godfot-ledere som jobber for å sette pasienten i sentrum. I denne prosessen er det avgjørende at helsepersonell omtaler reformen i positive ordelag seg imellom og holder fokus på gevinstene av bedre samhandling.
For å omskrive kronprinsen: Samhandlingsreformen må framsnakkes.
Leder, Dagens Medisin 15/2011

Markus Moe,
ansvarlig redaktør