Ulik oppfølging av kreftpasienter

Stavanger: Nasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter med tykk og endetarmskreft følges opp for å fange opp tilbakefall eller metastaser når sekundær kurativ behandling kan tilbys. Hvordan denne oppfølgingen gjennomføres i praksis ved de ulike sykehusene, er ulik.
Førsteamanuensis og lege Kjetil Søreide ved Kirurgisk avdeling ved Stavanger Universitetssykehus har i en studie innhentet informasjon via spørreskjema fra de 41 sykehusene som tilbyr slik kurativ kirurgisk reseksjon.
- Hovedfunnet i studien vår er at sykehusene sier de følger opp pasientene i henhold til de nasjonale retningslinjene, men at de gjør dette på noe ulike måter, sier Søreide.
Oftest egen poliklinikk
- På bakgrunn av studiedesignet kan vi ikke måle den faktiske oppfølgingen hos hver pasient. Funnene gjenspeiler imidlertid sykehusenes intensjoner og interne rutiner, riktig nok for de gamle og ikke de nye retningslinjene, forklarer Søreide, som fikk publisert sin studie i det internasjonale tidsskriftet Colorectal Disease.
- 25 sykehus (61 prosent) fulgte opp pasientene på egen poliklinisk avdeling
- Fire sykehus (ti prosent) gjennomførte sin oppfølging gjennom en kombinasjon av poliklinikk og konsultasjon hos pasientens fastlege.
- Ved 12 sykehus (29 prosent) var oppfølgingsprogrammet hos fastlegen alene.
Manglende kapasitet
- Funnene gjenspeiler nok at presspunktet er manglende kapasitet for de store sykehusene. Et rent prioriteringsspørsmål, fortsetter Søreide.
- Alt i alt vil de fleste som behandles kirurgisk for tykk- og endetarmskreft, bli kurert. Da blir spørsmålet om man skal bruke store mengder ressurser på å følge opp mennesker som antakelig er friske. Eller skal man bruke mer tid på å fange opp pasienter som kan være syke? spør Søreide.
Mer modifiserte retningslinjer
Da studien ble gjennomført, gjaldt de gamle retningslinjene for oppfølging av denne pasientgruppen. I fjor kom nye nasjonale anbefalinger. Funnene i Søreides studie viser at sykehusene var i forkant av denne utviklingen. Fire av seks pasienter fikk en alternativ form for oppfølging.
- Denne typen oppfølging, som ble registrert som alternativ, følger i større grad retningslinjene fra 2010, og var i så måte forut for endringene. I fjor ble anbefalingene modifisert i noen grad. Endringene går blant annet på ulik oppfølging for pasienter med tykk- og endetarmskreft. I tillegg er man nå mer liberal til bruk av CT og MR som erstatning for ordinær røntgen, forklarer han.
Hva er det beste?
På bakgrunn av den store variasjonen i oppfølgingsstrategier ved de norske sykehusene, mener Søreide det er nødvendig med videre forskning for å sette fokus på hvilken metode som gir den beste etterlevelsen, effektiviteten og som er mest kostnadseffektiv.
- Det pågår store studier på dette i flere land, men som det ennå ikke foreligger svar fra, forklarer han.

Forsøker å finne svar

Norske forskere jobber med å komme frem til hvordan man best følger opp pasienter etter operasjon for tykk- og endetarmskreft.
Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) jobber forskningsleder Knut Magne Augestad med temaet. - Vi har nå samlet inn data fra 120 pasienter og har data fra rundt 1500 konsultasjoner hos henholdsvis kirurg og fastlege, fastslår han.
Fastlegekontroll kan hjelpe?
- Vi ønsker å undersøke om kontroller som organiseres av fastlege i hjemkommunen, gir endringer i livskvalitet, kostnader, alvorlige kliniske hendelser, etterlevelse av kontroll og overlevelse, sier Augestad om studien, som han håper å kunne presentere resultatene fra i løpet av et år.
Augestad, som er lege i utdanning ved Avdeling for gastroenterologisk kirurgi ved UNN, sier det er viktige spørsmål belyses i denne forskningen. - Dette berører en stor gruppe pasienter. I Norge blir omtrent 1500 pasienter med kolorektal kreft innlemmet i et etterkontrollregime årlig, i USA anslagsvis 100.000.
Mange får tilbakefall
Tilbakefallsraten for kreft i tykk- og endetarm er stor. - Vi vet at omtrent 40 prosent av disse pasientene kommer til å få tilbakefall i løpet av fem år etter den primære operasjon. Formålet med etterkontrollene er å oppdage tilbakefallet tidligst mulig slik at man eventuelt kan tilby kurativ kirurgi.
- Metaanalyser har vist at man bedrer overlevelse med fem-ti prosent ved regelmessig etterkontroll, men fremdeles er etterkontroll av kolorektal kreft omdiskutert internasjonalt.
Augestad understreker at det er stor uvisshet i forskningsmiljøet rundt effekten av ulike oppfølgingsprogrammer.
- Det finnes ikke to like oppfølgingsprogrammer internasjonalt. Bare i USA finnes tre forskjellige. I Norge endret anbefalingene for kontroller seg i 2010, men det er ikke gjort noen analyser av effekten av denne endringen, påpeker han.
Dagens Medisin 12/2011