Bedre med en fjern far etter skilsmisse

Professor Ariel Kalil og kolleger ved Universitetet i Chicago har fulgt 16.000 nordmenn som i perioden 1975 til -79 ble født av gifte foreldre, og som senere i barndommen opplevde at foreldrene skilte seg.
Forskerne kom frem til at de skilsmissebarna som bodde nært sine fedre, hadde et dårligere utgangspunkt i slutten av tyveårene når det gjaldt utdanning og arbeidsinntekt.

Svakere utdanning og økonomi
Forskjellen på antall år i utdanning hos barna, sett i forhold til fars bosted etter skilsmissen, var statistisk signifikant. Det samme var tilfellet for inntekt og arbeidsmarkedsdeltagelse når barnet var blitt 27 år.
Spesielt negativ innvirkning har skilte fedre med høy utdanning som jevnlig omgås barna sine.
- Vi ble overrasket over dette av flere grunner. For det første har andre studier vist at barn av høyt utdannede fedre i intakte familier generelt gjør det bedre i livet. Vi ventet dermed det motsatte av hva vi fant, sier førsteforfatter Ariel Kalil ved Universitetet i Chicago til Dagens Medisin.
Andre studier viser at kontakt mellom far og barn er gunstig for barnets utvikling. - At vi ikke fant noe av det vi ventet i henhold til øvrige studier, var svært overraskende for oss. Men ved videre analyser ga funnene mening, fortsetter Kalil.
For Kalil og hennes norske kolleger, Magne Mogstad ved Statistisk Sentralbyrå og Mari Rege ved Universitetet i Stavanger, fant en forklaring på den negative sammenhengen mellom samvær med fedre og barnets grad av vellykkethet.
- Konflikt mellom foreldre var mer vanlig blant skilte foreldre hvor far var høyt utdannet. I tillegg er barn med slike foreldre mest sannsynlig boende mer eller mindre i to ulike hjem.
Forskningen viser dermed at konflikter i barnets hjem etter en skilsmisse er en meget viktig faktor for hvordan barna har det.

Uhensiktsmessig
Kalil understreker at de ikke hevder at skilsmissebarna kun skal omgås sine mødre. - Vi prøver bare å fremlegge resultatene materialet viste oss. Vi tror at det beste for skilsmissebarna kan være at foreldrene deltar i ulike tiltak, for eksempel profesjonell terapi, for å løse konflikter som oppstår etter en skilsmisse.
- Vi tror derimot at et system som oppfordrer mødre til å bli boende nært fedrene etter en skilsmisse, kan være uhensiktsmessig, på grunn av påvirkningen dette kan ha på barnet.
Norske kvalitetsdata
God kvalitet på norske data var blant faktorene som gjorde at den amerikanskstyrte forskningsgruppen valgte å se på forholdene blant norske skilsmissebarn.
Studien ble finansiert av Norsk forskningsråd.
I tillegg til de nevnte forskerne deltok Mark Votruba ved Case Western Reserve University i USA.

- Bryter med oppfatningene våre

Sp-politiker og nestleder Kjersti Toppe i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget forventer at undersøkelsen på de norske skilsmissebarna granskes.
- Disse funnene kommer svært overraskende på meg. Dette bryter med de oppfatningene vi har om at samvær med skilte fedre uansett er bra, sier Toppe i en kommentar.
Endrer politisk synspunkt?
Politisk er det interessent å få belyst ny kunnskap om dette temaet. - For noen år siden var pålegging av bosted for skilte foreldre oppe til høring i Stortinget, uten at det ble vedtatt. Denne studien viser at slik politikk kan virke mot sin hensikt, konstaterer Toppe.
Hun understreker at det sannsynlig er økt konfliktnivå som gjør at skilsmissebarn med mye fedresamvær får en dårligere start på livet. - Den største erkjennelsen er at konfliktnivået betyr mest. Dette er noe vi voksne må ta med oss, enten vi er foreldre eller politikere, mener Sp-politikeren.

Skal se på undersøkelsen
Hun er spesielt overrasket over at barn til høyt utdannede fedre lider mest. - Man skulle tro disse personene hadde nok ressurser til å forstå hva de påfører barna sine i en konfliktsituasjon, sier hun.
Toppe vil oppfordre sine politiske kolleger til å se på denne saken. - Undersøkelsen må ses nærmere på i departementene. Det er viktig at den blir grundig gransket og eventuelt lagt til grunn for videre politisk arbeid. Jeg forventer at dette vil skje, poengterer hun.
Dagens Medisin 12/2011