Raskt tilbake i jobb etter traumer

– Dette var overraskende, mener doktorgradsstipendiat Kirsti Tøien. Hun viser til at traumepasienter normalt trenger tid for å komme tilbake i jobb.
Halvparten i jobb
Intensivsykepleier og doktorgradsstipendiat Kirsti Tøiens studie ble nylig forhåndpublisert på nett i tidsskriftet Injury. 188 traumepasienter ble fulgt gjennom et år, og de var alle i fulltidsjobb eller studier før skaden.
Etter tre måneder hadde halvparten av de skadde vendt tilbake til jobb i større eller mindre grad. Etter ett år var 70 prosent i jobb.
– Det overrasket meg at så mange som 70 prosent var tilbake i arbeid etter ett år. Dette er en nokså høy andel i forhold til andre studier, sier Tøien til Dagens Medisin.
Uavhengige faktorer
Flere uavhengige faktorer kan si noe om sannsynligheten for å komme tilbake til jobb etter tre måneder. Lav alder, mindre alvorlig skade, ikke behov for pustemaskin og liten grad av depresjon gir traumepasienter større sannsynlighet for raskt å komme tilbake i arbeid.
– Noe overraskende var det at depresjonsplager tidlig i forløpet sa noe om sannsynligheten for å komme tilbake i jobb, kommenterer Tøien.

Andre forhold
Tøien fant også ut at andre faktorer sier noe om sannsynligheten for ett år etter å være på samme arbeidsnivå som før skaden. Lite skadeomfang, fravær av alvorlig hodeskade, lite angst og depresjon, samt en optimistisk livsorientering taler for at pasienten jobber like mye ett år etter.
I tillegg har pasienter med god fysisk funksjon etter tre måneder, størst sjanse for å jobbe etter tolv måneder.
Mer oppmerksomhet
Tøien mener traumepasientenes psykiske tilstand bør få mer oppmerksomhet.
– Jeg tror det bør fokuseres mer på hvordan pasienten har det psykisk etter skade. Det er behov for å etablere systemer som fanger opp hvilke pasienter som har psykiske plager etterpå, og tilby dem behandling, sier Tøien.
Bør screenes?
For å fremme at traumepasienter skal komme seg tilbake til jobb, peker Tøien på at screening av disse pasientene for depresjon og pessimisme kan være nyttig. – Slik kan pessimistene få mer hjelp og støtte for å komme tilbake i arbeid, supplerer hun.
Intensivsykepleieren har forslag til hvordan slik screening kan gjennomføres.
– Det burde være en kartlegging av psykiske plager for alle pasienter som mottas ved traumesentre etter hendelser som kan ha ført til alvorlig skade. Dette kan gjøres ved å sende ut spørreskjema som kartlegger posttraumatisk stress, angst og depresjon. Pasientene som har plager vurdert ut fra skjemaene, burde tilbys samtale med egnet fagperson etterpå, mener Kirsti Tøien.
Referanse
Tøien K, Skogstad L, Ekeberg O, Myhren H, Schou Bredal I.Prevalence and predictors of return to work in hospitalised trauma patients during the first year after discharge: A prospective cohort study.Injury. 2011 Apr 12. [Epub ahead of print]