Vil nekte private mammografihenvisninger

Krav om henvisning ved røntgenundersøkelser, som mammografi, har ført til at et privat røntgeninstitutt skriver henvisning selv til symptomfrie kvinner over 40 år. – Dette er uakseptabelt, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet, som ønsker en presisering av forskriften.
I forrige utgave omtalte Dagens Medisin (2/2011) en ny forskrift fra Statens strålevern, som nå krever henvisning for alle røntgenundersøkelser, deriblant mammografi. Unilabs Røntgen tilbyr - på visse vilkår - henvisning til kvinner som ønsker rutinemessig mammografi. 
– En slik egenhenvisning er uakseptabelt, mener Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). 
Automatisk henvisning
I innkallingsbrevet som Unilabs Røntgen sender for å bekrefte mammografitime, står følgende: «Ny strålevernforskrift krever henvisning for alle røntgenundersøkelser. Hvis du er over 40 år, ikke har symptomer fra brystene og det er mer enn ett år siden siste mammografi, kan du få henvisning fra oss».
Ved en av filialene i Oslo informerer resepsjonen om at henvisningen fås automatisk når man møter til bestilt mammografitime. Henvisningen ordnes ved at pasienten får et skjema som må fylles ut, undertegnes og leveres ved registrering.
Undersøkelsen blir dermed gjennomført før ansvarlig lege har vurdert underlaget for en henvisning.
Vil få presisert forskrift
– Ferdig utfylt henvisning som kan fylles ut ved å krysse av, betegnes som egenhenvisning. Dette er en undergraving av forskriftens intensjon om at det skal foretas en berettiget vurdering for hver enkelt. Egenhenvisning fører til for høye stråledoser, og forskning viser at de virksomheter som driver egenhenvisning, har flere uberettigede undersøkelser, sier statssekretær Ragnhild Mathisen til Dagens Medisin.
Hun legger til at HOD nå vil ta kontakt med Statens strålevern for å få presisert forskriften.
Samstemt
Strålevernforskriften, slik den er formulert i dag, regulerer ikke hvem som kan skrive henvisning. Uavhengig av HODs uttalelser sier seksjonssjef Eva G. Friberg i Statens Strålevern til Dagens Medisin at Strålevernet ønsker en dialog med de andre helsemyndighetene for å avklare om det er et behov for å revidere forskriften, slik at egenhenvisning ikke lenger er mulig.
– Forskriftens hensikt er at det utføres en individuell medisinsk vurdering av en lege før røntgenundersøkelsen utføres. Dersom enkelte private røntgeninstitutt utsteder henvisninger uten å foreta en individuell vurdering, undergraves hele forskriften. Dette er ikke akseptabelt. Vårt verste scenario er at den nye forskriften blir forbigått ved at radiologene ukritisk skriver ut henvisninger. Da er forskriften helt meningsløs, fordi den nettopp var ment å stramme inn på unødig bruk av røntgenundersøkelser, sier Friberg og viser til at det er stater i USA som forbyr slik egenhenvisning.
Mener vurdering er gjort
– Vi gjorde dette for å legge forholdene bedre til rette for kvinnene, så de slipper å gå veien om fastlegen sin. Vi mener den individuelle vurderingen er foretatt ved at kvinnene undertegner på at de oppfyller visse vilkår. Ingen lege vil si nei til en kvinne som ønsker mammografi og som oppfyller disse vilkårene. Hvis vi får beskjed om at vi ikke lenger kan skrive henvisning selv, vil vi selvfølgelig rette oss etter det, sier medisinsk sjef i Unilabs Røntgen, Tor Ole Kjellevand, som generelt etterlyser mer informasjon til allmennheten om henvisningskravet.

Krever ikke henvisning

Curato Røntgen krever ikke henvisning fordi mammografiprogrammet deres tolkes som screeningprogram.
Et annet spørsmål som er tilknyttet ny strålevernforskrift, er henvisningsunntaket for screeningprogram. Curato Røntgen opplyser til Dagens Medisin at instituttet ikke trenger å kreve henvisning for rutinemessig, symptomfri mammografi, fordi instituttets opplegg er å regne som et screeningprogram.
Seksjonssjef Eva G. Friberg i Statens strålevern sier hun tviler på at noen private røntgeninstitutter i dag oppfyller de strenge kravene til hva som defineres som et screeningprogram.
- De største utfordringene ligger trolig i at screeningprogrammet skal være systematisk og at effekten av programmet jevnlig skal kunne evalueres.
Ulrika Ekseth, ansvarlig radiolog for mammografiprogrammet ved Curato, sier de har tolket forskriften som at de oppfyller kriteriene for et screeningprogram. - Vi kjenner oss trygge på at vi kan definere vårt tilbud som et screeningsprogram, men er selvfølgelig åpne for å diskutere dette dersom noe er uklart, sier Ekseth.
På landsbasis utfører Curato omkring 25.000-30.000 mammografier. Cirka halvparten av dem har utgangspunkt i henvisning.
Helse- og omsorgsdepartementet kunne ikke kommentere denne problemstillingen før etter at Dagens Medisin var gått i trykken.
Dagens Medisin 03/2011