Strengere krav til privat røntgen

Kravet om henvisning er blant annet innført for å stoppe den økende tendensen til egenhenvisning, også kalt «villscreening» - der pasienter kjøper seg en røntgenundersøkelse uten at det har blitt foretatt en kvalifisert, individuell medisinsk vurdering.
Strålevernforskriften krever at legen skal foreta en berettigelsesvurdering.
- Kriteriet er om nytten av en slik undersøkelse er større enn risikoen, opplyser seksjonssjef Eva G. Friberg ved seksjon dosimetri og medisinsk strålebruk i Statens strålevern.
Oppfølging viktig
- All medisinsk bruk av stråling, både ioniserende og ikke-ioniserende, skal holdes så lav som mulig. Selv om dosen til den enkelte pasient er lav, vil den samlede risikoen for disse kvinnene være av betydning, sier Friberg til Dagens Medisin.
Hun viser til at også de andre nordiske landene krever henvisning til røntgenundersøkelse.
- En av utfordringene ved undersøkelser uten henvisning er den videre medisinske oppfølgingen av pasienter ved eventuelle funn. Dersom en ved mammografi på et privat institutt avdekker positive eller uklare funn som fordrer en videre klinisk oppfølging, hvem er da ansvarlig for å formidle og følge opp dette? spør Friberg.
Fastlegeansvar
Derfor er et av målene med den nye forskriften å få ryddigere ansvarsforhold. - Den som henviser til mammografi, har et ansvar for å formidle et eventuelt funn til pasienten og for å følge opp funnet videre. Det er mest naturlig at denne personen er fastlegen. Det norske helsevesenet er for øvrig bygd opp rundt fastlegeordningen, og det er derfor naturlig at fastlegen har den samlede pasientinformasjonen, sier Friberg.
- I USA er «villscreening» svært utbredt. Det har ført til at bidraget til en samlet befolkningsdose fra medisinsk strålebruk i USA ligger på verdenstoppen og er om lag tre ganger så høyt som i Norge. Vi ønsker ikke den samme utviklingen, sier Eva G. Friberg i Statens strålevern og konkluderer:
- Fra nå er det bare to veier til en røntgenundersøkelse i Norge: Enten gjennom et etablert screeningprogram eller med henvisning fra lege.
Kreftregisteret er enig
- Kravet om henvisning for å få mammografi, vil ikke svekke arbeidet med å forebygge brystkreft, sier Berit Damtjernhaug, leder av Mammografiprogrammet i Kreftregisteret.
- Sett fra vårt ståsted vil endringen i forskriften styrke screeningprogrammet vårt. I dag har ingen oversikt over antallet mammografiundersøkelser i private institutter, og når vi skal evaluere vårt program, blir det en stor feil, sier Damtjernhaug.
Mammografiprogrammet er det offentlige tilbudet til kvinner mellom 50 og 69 år om røntgenundersøkelse av brystene annet hvert år. Tilbudet er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). - Vi ønsker at de fleste kvinner i alderen 50-69 år deltar i et ordnet screeningprogram, og vi oppfordrer derfor flest mulig om å møte til undersøkelsen når de innkalles, sier Damtjernhaug.

Frykter ikke tap av mammografikunder

Unilabs regner ikke med noen nedgang i antallet mammografiundersøkelser og vil selv utstede henvisning til dem som ønsker det.
- Vi har foreslått overfor Statens strålevern at vi her hos oss etter individuell vurdering skal kunne gi henvisning for mammografi til kvinner som ønsker det, sier medisinsk sjef Tor Ole Kjellevand i Unilabs Norge AS.
- Det vil i praksis bli det samme som å få henvisning fra sin fastlege. Jeg tror ingen fastlege vil nekte kvinnelige pasienter mammografi når de ber om det, sier han.

Ingen risiko?
For Unilabs utgjør mammografipasientene en viktig, men ikke stor kundegruppe, opplyser Kjellevand. De som kommer til mammografi, er enten kvinner under 50 år eller kvinner i alderen i 50-69 år som ikke er fornøyd med det offentlige screeningprogrammet.
Unilabs skriver på sitt nettsted at røntgenstråledosen som brukes ved en mammografi, er så liten at den i praksis ikke utgjør noen risiko.
- Mener du at innskjerpingen av strålevernforskriften er unødvendig?
- Jeg ser hvor Statens strålevern vil med den nye forskriften, at de vil redusere stråledosene generelt. Men jeg tror at de kvinnene som vil ha mammografi, vil få det likevel, sier han.
Følger opp pasienter
Kjellevand forsikrer at Unilabs følger opp funn som gjøres ved røntgenundersøkelser, også bifunn.
- Enten tar vi prøver selv og sender resultatene til patolog, eller så henviser vi pasienten til sykehus, sier han.
En del kvinner har avtale om mammografi hos Unilabs annet hvert år. Foreløpig har ikke endringen i strålevernforskriften blitt kjent. Innkallingsbrevene blir nå endret slik at kvinnene gjøres oppmerksom på kravet om henvisning. Kjellevand regner med at undersøkelsene vil fortsette omtrent som før.

Ny strålevernforskrift

- Fra § 5: For at strålingen skal være berettiget, skal fordelene ved å tillate stråling være større enn ulempene strålingen medfører. Videre skal strålingen være optimalisert, det vil si at stråleeksponeringen skal holdes så lav som praktisk mulig, sosiale og økonomiske forhold tatt i betraktning (ALARA-prinsippet - As Low As Reasonably Achievable).
- Fra § 39: Røntgendiagnostiske, nukleærmedisinske og MR-undersøkelser og behandlinger skal kun foretas etter henvisning fra helsepersonell med rekvisisjonsrett. Kravet gjelder ikke undersøkelser foretatt innenfor screeningprogrammet.

Dagens Medisin 2/2011