CT-bruken er doblet

Dette kommer frem i en ny rapport om radiologiske undersøkelser som Statens strålevern har utgitt - samtidig med at en ny, skjerpet strålevernforskrift trer i kraft fra nyttår.
- Røntgenstrålene ved CT er det tidobbelte som ved røntgen. Vi er derfor glad for at kravene til å benytte CT er skjerpet og spisset i den nye forskriften, sier seksjonssjef dr.ing. Hilde Olerud, en av de fire fysikerne som står bak Strålevernets rapport. 
Det tidobbelte av røntgen
Totalt sett har antallet radiologiske undersøkelser holdt seg stabilt siden forrige kartlegging i 2002, men det har skjedd en forskyving mellom de ulike metodene. I 2008 ble det tatt dobbelt så mange CT- og MR-undersøkelser som seks år tidligere, mens antallet vanlige røntgenundersøkelser har blitt redusert med 30 prosent. Ultralyd brukes derimot i samme omfang som før.
Ikke bare øker bruken av CT-undersøkelser på bekostning av røntgen, men slike undersøkelser gir også mer stråling i form av høyere organdoser. - Generelt gir CT-undersøkelser ti ganger så mye stråling som vanlig røntgen, sier Olerud.
Hun forteller at CT-dosene har blitt så høye at epidemiologene mener de kan bevise en sammenheng mellom stråledose og utvikling av kreft senere i livet. - Det er grunnen til at Verdens helseorganisasjon vil ha ned CT-bruken i den vestlige verdenen, legger hun til.
80 prosent av strålingen
I 2008 sto CT for 80 prosent av de totale stråledosene fra radiologiske undersøkelser i Norge. Gjennomsnittsdosen per innbygger som følge av radiologiske undersøkelser og behandlinger, har holdt seg stabilt siden 2002, noe som forklares ved at de røntgenstrålefrie MR-undersøkelsene (radiobølger) for en stor del erstatter røntgen av hode og rygg.
Det er i første rekke den økte bruken av CT som bekymrer fagmiljøene. Strålevernet synes det er tankevekkende at organdosene ved CT hos enkelt pasienter kan komme opp i 50 milligray. Den nye forskriften inneholder derfor skjerpede krav til måling av stråledoser under CT undersøkelser.
- Vi tror på en sammenheng mellom stråledosene en får ved CT-undersøkelser og utvikling av kreft senere i livet. Dette vil vi nå se nærmere på gjennom en ny, stor europeisk studie som involverer individuell oppfølging av barn etter CT-undersøkelse, sier prosjektlederen for arbeidet som resulterte i rapporten. 
Henvisning nødvendig
Olerud er glad for at den nye strålevernsforskriften har skjerpede krav om henvisning til radiologiske undersøkelser. Fra 1. januar stilles det krav om at MR-undersøkelser og røntgendiagnostiske og nukleærmedisinske undersøkelser og behandlinger kun skal foretas etter henvisning fra helsepersonell med rekvisisjonsrett. Unntaket er screening for brystkreft gjennom det nasjonale Mammografiprogrammet.
Hun forteller at private institutter har tilbudt helseundersøkelser, som også har inkludert CT-undersøkelser uten henvisning, blant annet såkalt calcium-score - som man bruker for å måle risiko for hjerte- og karsykdom.
- Heretter skal man ikke ta CT og andre radiologiske undersøkelser uten at det foreligger en begrunnet henvisning. Ifølge faglige retningslinjer er det heller ikke tilstrekkelig som henvisningsgrunn at en pasient er bekymret, sier seksjonslederen.
Må brukes med vett
Olerud understreker at CT-undersøkelser, i likhet med de andre radiologiske metodene, er et uvurderlig diagnostisk verktøy i helsevesenet. Det er den unødvendige CT-bruken som Statens strålevern vil til livs:
- Strålingen er såpass høy at slike undersøkelser må vurderes av medisinsk personell til å være berettiget for hver eneste pasient, sier hun og viser til den nye forskriften.
Fysikeren forteller at Statens strålevern også ønsker å bidra til økt bevissthet omkring problemstillingen blant helsepersonell. I tilsynsvirksomheten de neste årene vil man sjekke at røntgeninstitutter og radiologiske avdelinger virkelig følger opp den nye forskriften.
- Dette handler ikke bare om strålevern, men også om en fornuftig bruk av helsekronene våre, fremholder hun.
Seksjonssjefen opplyser at Strålevernet samarbeider med Helsedirektoratet om problemstillingene, og skal blant annet delta i en arbeidsgruppe som skal utarbeide henvisningskriterier for muskel- og skjelettlidelser.

- Den kraftige økningen av CT-undersøkelser er ønsket

- Fordelene er større enn ulempene.  Dette fastslår leder Nils-Einar Kløw i Norsk radiologisk forening.
- Vi tror ikke de nye forskriftene vil føre til færre CT-undersøkelser. Den teknologiske og faglige utviklingen går i motsatt retning.
Det sier radiologen ved Hjerte- og karradiologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål på vegne av sine norske kolleger.

Bedre kreftoppfølging
Kløw trekker ikke minst frem kreftpasienter som, takket være CT, nå kan følges tettere og bedre enn det som var tilfellet ved røntgenundersøkelser. - CT-undersøkelser inngår nå i kreftprotokollene, konstaterer han.
Han sier at fagmiljøet opplever et økt press i befolkningen for å finne kreft i lunger, bukspyttkjertel og tykktarm før sykdommen gir symptomer.
Kvalifisert personell
Kløw mener det er riktig å bruke CT for å lete etter slike sykdommer også i noen tilfeller uten symptomer, men er fornøyd med at disse må henvises av kvalifisert helsepersonell.
- CT brukes mye for å lete etter kreft i tykktarmen. Dette er kreft som kan behandles, men som gir symptomer først sent i forløpet. Både vi og folk flest vet at prognosen er best når man starter behandlingen tidligst mulig, sier Kløw, som er uenig med Strålevernet i at CT ikke må tas på symptomfrie pasienter.
Brukes på risikogrupper
Heller ikke hjertesykdom må nødvendigvis gi plager. Radiologen forstår ønsket om å ta i bruk CT for å diagnostisere hjertesykdom tidlig. - Folk vet at det i dag finnes god behandling, noe som også har gitt et økt press fra risikogruppene, konstaterer han.
Radiologenes leder sier at CT også er et utrolig effektivt redskap for å kartlegge skadeomfanget etter ulykker og for gi nøyaktig diagnose før operasjon ved akutte magesmerter. På Ullevål brukes for eksempel CT i akuttmottaket.
- Dette er med å forklare mye av den økte CT-bruken, mener han.
Reduserer dosene
- Hva kan gjøres for å redusere den høye strålebelastningen på enkeltpasienter?
- Jeg er enig i at 50 milligray er en enorm organdose. Vi jobber derfor nært med fysikere for å lage protokoller for å få dosen lavest mulig. Ved Oslo universitetssykehus har vi en stor gruppe fysikere som reiser rundt til sykehusene i Helse Sør-Øst for å kontrollere utstyret, og i samarbeid med helsepersonell bidra til at doseeksponeringen blir så lav som mulig, svarer han.
- Hva annet gjør dere for å redusere strålingen?
- Det er generelt høy bevissthet i det radiologiske miljøet på stråleeksponering. Der det er mulig, tilbyr vi andre undersøkelser, som MR og ultralyd. Dette er høyt prioritert, spesielt i forhold til barn og unge. Vi er mer liberale med eldre, sier radiologen, som fremholder at alder er et viktig kriterium for å bruke CT.

Frekvens og stråledoser

- I rapporten «Radiologiske undersøkelser i Norge per 2008» beskriver prosjektgruppen trender i undersøkelsesfrekvens og stråledoser til befolkningen.
- Kartleggingen viser at det i 2008 ble gjennomført 4,3 millioner radiologiske undersøkelser her i landet, noe som tilsvarer 900 radiologiske undersøkelser per 1000 innbygger.
- Dette er moderat i europeisk perspektiv, men høyt i forhold til våre nordiske naboland.
- Slik var de ulike metodene fordelt i prosent i 2008 (2002-tall i parentes): røntgen 53 (70), CT 21 (11) ultralyd 12 (12) og MR 14 (7).
Kilde: Statens strålevern / www.nrpa.no, 2010

Den nye forskriften

- Dette er de viktigste endringene og presiseringene når det gjelder medisinsk strålebruk i den nye strålvernforskriften som trådte i kraft 1. januar 2011:
- § 39: Krav om henvisning fra helsepersonell med rekvisisjonsrett.
- § 42: Krav om medisinsk kompetanse i alle virksomheter som benytter stråling i undersøkelse og behandling.
- § 44: Krav om fysiker eller annet realfaglig personell i virksomheter som anvender medisinsk strålebruk som krever godkjenning.
- § 50: Krav om individuell registrering av strålebelastningen til pasient ved CT i pasientens journal.
Kilde: Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften), 2011

Dagens Medisin 1/2011