Blodprøve kan sile ut hjertesvikt

Det er Kunnskapssenteret som lanserer det nye verktøyet som skal være til hjelp for å utrede hjertesvikt i primærhelsestjenesten.
Vanskelig å diagnostisere
I mange tilfeller blir hjertesvikt ikke diagnostisert, eller diagnostisert sent, fordi det kan være vanskelig å stille diagnosen i primærhelsetjenesten, blant annet fordi de vanligste symptomene; pustevansker, tretthet og ødemer, er uspesifikke, ifølge Kunnskapssenteret.
Det norske senteret viser nå til at britiske National Institute for Health Research har gått gjennom relevant forskningslitteratur og utformet en ny og enklere formel for å utrede hjertesvikt i primærhelsetjenesten. Oppskriften ble nylig vurdert i forbindelse med oppdateringen av de britiske retningslinjene for kronisk hjertesvikt fra National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE).
Noen mer utsatt enn andre
Den britiske metodevurderingen, som Kunnskapssenteret ved hjelp av Norsk Cardiologisk Selskaps arbeidsgruppe for hjertesvikt har tilpasset til norske forhold, konkluderer med at sannsynligheten for at symptomene skyldes hjertesvikt, er høyest hos pasienter som enten har hatt hjerteinfarkt, har knatrelyder over lungene, eller for menn som har ankelødemer.
Pasienter med slike kjennetegn bør henvises til ekkokardiografi uten ytterligere utredning. For andre pasienter anbefales først en analyse av natriuretiske peptider (BNP) i blodprøve der prøvesvaret avgjør videre utredningsstrategi.
Ifølge Kunnskapssenteret representerer disse punktene et enkelt utredningsverktøy som kan hjelpe allmennlegen med å avgjøre hvilke pasienter som bør henvises raskt til ultralydundersøkelse av hjertet for å stille diagnosen hjertesvikt.
Bør ta EKG i tillegg
Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) sin arbeidsgruppe for hjertesvikt anbefaler at man i tillegg inkluderer EKG. Representant for NCS, avtalespesialist dr.med. Per Anton Sirnes ved Østlandske Hjertesenter i Moss sier dette om betydningen av EKG: 

– Dette er viktig for blant annet å fange opp pasienter med ikke erkjent atrieflimmer, gjennomgåtte stumme infarkt og pasienter med breddøkt QRS som kan være potensielle kandidater for hjertesviktpacemaker (CRT). 
Sirnes legger til NCS også anbefaler at pasienter med  bilyd som gir mistanke om klaffefeil, blir direkte henvist til ultralyd av hjertet.
Bør oppdages i større grad
Kardiologen sier det er viktig at hjertesviktpasienter blir oppdaget i større grad enn i dag. 

– Vi får ofte henvist pasienter som bare har ødem, men som ikke har hjertesvikt. Det er derfor nødvendig med en bedre siling av pasienter hos allmennlegen, mener han.
– Hva kan man gjøre når pasienten har uspesifikke symptomer?

– Dersom proBNP er på under 35 pmol/L, er sannsynligheten for hjertesvikt svært liten.  Er verdien lett forhøyet, kan man se det både ved lett hjertesvikt, ved andre tilstander som atrieflimmer, ved nyresvikt og høy alder. Viser blodprøven  klart forhøyede  verdier, er sannsynligheten for hjertesvikt stor, svarer han.
Under- og feilbehandlet
Fastlege og professor Eivind Meland ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen synes at den britiske metodevurderingen ser velbegrunnet ut. 
Hjertesvikt er ikke bare mangelfullt diagnostisert, men også under- og feilbehandlet. I klinisk medisin har det vært en inadekvat praksis med behandling av ødemer med diuretika uten at årsaken til ødemene er kartlagt. Dette fører til over- og feilbehandling av venøse ødemer og til mangelfull behandling av hjertesvikt, som skal ha ace- eller a2-blokker og betablokker som basisbehandling.
Han er enig med Norsk Cardiologisk Selskap om at hvile-EKG hører med i utredningen. Det gjelder ikke bare å fange opp dem som har behov for å henvises til ekko-kardiografi, men også å finne dem som ikke trenger henvisning. Et komplett normalt EKG gjør det lite sannsynlig at pasienten har hjertesvikt. Kombinasjonen av normalt EKG og normalt BNP kan utelukke diagnosen med enda større sikkerhet, mener Meland.
Dagens Medisin 20/10