Legevaktleger ut mot konferanseplikt

TRONDHEIM: Allmennlege Eyvind Senneset har jobbet ved den stasjonære legevakten i Trondheim siden 1992. Han kan ikke huske at konferanseplikt har eksistert før i senere tid, og mener det er et administrativt verktøy for å unngå at det blir flere innleggelser enn det er plass til.
Må konferere om innlegging
- Det nye sykehuset er planlagt av dyktige folk, men de har tatt en sjanse som vi allmennmedisinere ikke er enig i. Mange av oss mener det i perioder vil være flere pasienter enn sengeplasser på sykehuset. For min del blir det feil hvis jeg må endre min oppfatning av hvem som skal legges inn - ut ifra hvor mye plass det er ved sykehuset. Jeg har ikke sansen for å skulle konferere med tanke på hvem som skal få utsatt- eller nektes innleggelse, sier Senneset.
Han mener at et alternativ til konferanseplikt kan være at pasienter legges inn som før - og så får en spesialistlege stå i mottaket for eventuelt å bestemme at det ikke er behov for innleggelse.
By i vekst og flere eldre
St. Olavs Hospital har kuttet antallet sengeplasser med to hundre siden 2006, og sykehuset er bygd slik at korridorpasienter er noe som tilhører fortiden.
- Det ser fint ut på papiret at det ikke finnes korridorpasienter. Alle skal få sitt eget rom - eller i verste fall et dobbeltrom. Hvordan dette skal la seg gjøre på et sykehus som har fått færre sengeplasser i en voksende by, skjønner jeg ikke. Bare på øyeavdelingen har de kuttet fra cirka 20 sengeplasser til fire, sier Nils Ivar Leraand.
Allmennlegen har, i løpet av de årene han har jobbet ved Legevakten, sett en økning i antallet innleggelser. Han forteller at planen til det nye sykehuset var å utføre flere dagoperasjoner, men dette er vanskelig å gjennomføre ettersom det blir flere eldre i dagens samfunn.
Trues av eldrebølgen
- Problemet er at eldre mennesker ofte ikke har helse til å returnere til sin bopel samme dag som de blir operert, og må innlegges på sykehuset i noen dager. At Trondheim vokser med rundt tre tusen innbyggere hvert år, tror jeg også vil påvirke situasjonen ved sykehuset, sier Leraand.
Eyvind Senneset er enig med Leraand i at eldrebølgen - allerede nå - merkes i form av innleggelsesraten og lengden på sykehusoppholdet for hver pasient.
- Om vi foretar et feilvalg når det gjelder innleggelse, er det legevaktlegen som sitter med ansvaret. Overlegen ved enhver avdeling har muligheten til å avgjøre om jeg har foretatt en feilvurdering, og om enkelte pasienter ikke skal innlegges, sier Senneset.
Mellom to stoler
Allmennlegene tilkaller ofte vakthavende sykehuslege til legevakten, som ligger på sykehusområdet, for å få en fellesvurdering. Dette synes de er en glimrende ordning. Hovedproblemet med konferanseplikt er at pasienten kan falle mellom to stoler, ifølge legene.
- Hvis jeg mener at en pasient bør innlegges ut ifra medisinske fakta eller magefølelse, er det med god grunn. Når det innføres konferanseplikt, må jeg ringe vakthavende lege ved alle innleggelser, men det er fortsatt kun jeg som allmennlege som har møtt pasienten. Ingen spesialist har ennå møtt pasienten. Det er min vurdering som ligger til grunn, og jeg vil eventuelt legge pasienten inn fordi min kunnskap ikke strekker til. Hvis vakthavende ikke vil legge inn pasienten etter å ha blitt konferert via telefon, og legevaktlegen følger vakthavendes anbefaling, mister pasienten den muligheten han eller hun skulle ha hatt til å bli vurdert av noen som har mer kunnskap på det aktuelle fagfeltet, sier Senneset.
Uerfarne leger
Allmennleger er første linje i behandlingen ved legevakten. Når allmennleger legger inn en pasient, så er det for at andrelinjetjenesten skal vurdere og eventuelt behandle pasienten. Således kan en spesialistvurdering glippe hvis pasienten ikke blir innlagt. Uansett om vakthavende fraråder innleggelse av en pasient, har allmennlegen ved Legevakten det siste ordet om en pasient skal legges inn eller ikke.
Mange av allmennlegene har år med erfaring fra legevakten, men også turnusleger jobber ved Legevakten. Leraand og Senneset frykter for at de yngre og mer uerfarne legene lett kan bli overkjørt ved konferanseplikt, med det resultat at pasienter som skulle ha vært innlagt, blir sendt hjem.
Trange korridorer
De to allmennlegene mener konsekvensene av dette kan bli mindre bra i ettertid.
- Når alle rommene på sykehuset blir fylt opp, er det ikke mer plass. Korridorene er bygd slik at det ikke går an for pasienter å ligge der. Blir alle sengepostene fylt opp, kan vi ikke bare informere om at det ikke mer plass: Et sykehus med øyeblikkelig hjelpeplikt har ikke lov til å gjøre det. Jeg vet ikke om det finnes noen buffer hvis dette skulle skje. Det er vel meningen at kommunen, med Øya helsehus og andre tilsvarende tilbud, skal fungere som mulige buffere, noe som gjøres i mer utstrakt form nå for tiden.
Syke blir overflyttet
- Situasjonen fører til at pasienter som er så dårlige at de tidligere ville ha blitt liggende ved sykehuset, nå blir flyttet på når det blir lite med sengeplasser, sier Senneset.
På St. Olavs Hospital har Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim kommuner legevakt i fellesskap. Pasienter som sokner til Melhus, skal til Orkdal sykehus.
- Hvis en pasient fra Melhus kommer i ambulanse til Legevakten i Trondheim, vil pasienten bli sendt til Orkdal sykehus så lenge det ikke er fare for at liv vil gå tapt, sier Senneset.
- Pasienter fra Trondheim blir også sendt til Orkdal sykehus, uten at jeg vet i hvor stort omfang, legger han til.
Ekstremt fullt
Fagdirektør Gudmund Marhaug ved St. Olavs Hospital har full forståelse for problemstillingen som Leraand og Senneset bringer på banen, men opplever ikke konferanseplikt som noe problem i dag.
- Tvert imot har jeg en følelse av at vi er flinke til å dra lasset sammen og jobbe for en best mulig løsning ut ifra de forholdene vi har i dag, sier Marhaug, som tidligere har vært legevaktlege i åtte år. 
- Grunnen til at konferanseplikt blir iverksatt, er at vi i perioder har et ekstremt fullt sykehus. Vi har ikke bare ansvar for Trondheim, men hele regionen, slik at også pågangen ved akuttmottaket kan bli stor, begrunner Marhaug.
Fagdirektøren mener det sier seg selv at man ikke planlegger å ha pasienter i korridorene på et flunkende nytt sykehus. Med tanke på de store avstandene mellom andre sykehus i Norge, ser han ikke at kjøreturen mellom Trondheim og Orkanger skulle utgjøre noe problem. 
Alternative løsninger?
- Når vi ikke har igjen flere plasser ved sykehuset, forsøker vi å finne andre løsninger. Hensikten med konferanseplikt er ikke å plage folk, men sammen med allmennlegene finne andre løsninger for pasienten akkurat der og da. Det kan være rådgivning i påvente av at situasjonen skal lette på seg, eller man finner en løsning ved en poliklinikk dagen etterpå. Noen allmennleger opplever dette som dårlige løsninger, men på den annen side har vi gode erfaringer med dette. Mange ringer uavhengig om det er konferanseplikt eller ikke for å finne gode løsninger, sier Marhaug.
Fagdirektøren forklarer at konferanseplikt ofte kan bli innført under høytider og i perioder der det forekommer influensasykdom. Han er forberedt på at denne vinteren kan by på vanskeligheter.

- Dette er en uting

- Det er ikke vanlig å ha en generell konferanseplikt, dette er en uting. Legevaktlegenes rett til å legge inn pasienter som øyeblikkelig hjelp, må være absolutt.
Lisbeth Nilsen
Dette sier professor og leder Steinar Hunskår ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen til Dagens Medisin.
En absolutt rett
Steinar Hunskår har forståelse for at det over kortere tid kan kreves at legevaktleger må ta en prat med vakthavende på avdelingen før pasienter kan innlegges - dersom det er spesielle, midlertidige årsaker til fullt belegg.
- Men legevaktleger har rett til å innlegge pasienter som øyeblikkelig hjelp, og denne retten må være absolutt, sier Hunskår.
Terskel for innleggelse
Han viser til at det ikke er vanlig med generell konferanseplikt, selv om det kan forekomme.
- Dette er en uting. Hvis legene opplever at terskelen for innleggelse blir høyere, er det skummelt, kommenterer han.
Kollegavurdering
Hunskår tilføyer at selv om det ikke er en generell konferanseplikt, betyr ikke det at det ikke i enkelte tilfeller kan være fornuftig å ta en prat med vakthavende før innleggelse - snarere tvert imot.
- I enkelte tilfeller kan en slik prat bidra til å finne en god løsning for pasienten.

Avlaster kommunen

St. Olavs Hospital har i det siste hatt kontinuerlig 20-35 ferdigbehandlede pasienter fra Trondheim som venter på plass i sykehjem. Kommunen har ikke kapasitet til å ta dem ut ifra sykehuset.

TRONDHEIM: - Dette utgjør over fem prosent av sengeplassene, forklarer fagdirektør Gudmund Marhaug ved St. Olavs Hospital. Han konstaterer at sykehuset nesten driver en sykehjemsavdeling for Trondheim kommune for tiden.
- Vi har ikke langtidspasienter fra kommunen lenger, men vi har ferdigbehandlede pasienter som må være innlagt i noen dager ekstra. Jeg har stor forståelse for at eldre pasienter, som bør flyttes minst mulig på - og deres pårørende - kan bli frustrert når pasienter som i utgangspunktet er ferdigbehandlet, må flyttes fra St. Olavs Hospital til Orkdal sykehus.
Marhaug mener Trondheim kommune har utført en utmerket jobb med de midlene kommunen har til rådighet for å bygge sykehjemsplasser, men vedgår at det fortsatt mangler noen plasser for å dekke behovet. Med tanke på samhandlingsreformen vil ikke dagens drift av sykehuset fungere om ti til femten år, men dette jobbes det kontinuerlig med å forbedre, sier Marhaug.

Konferanseplikten

- Konferanseplikt innebærer at legevaktleger må konferere med vakthavende sykehuslege om hvilke pasienter som skal få utsatt eller nektes innleggelse.
- Legevaktleger i Trondheim betrakter konferanseplikten som et sjansespill: Det kan oppstå problemer når det er behov for flere innleggelser enn det er sengeplasser ved sykehuset.
- Korridorene på St. Olavs er bygd så trange at pasienter ikke kan ligge der.
- Hvis legevaktlegen etter en telefonkonferanse følger en anbefaling fra vakthavende sykehuslege om ikke å legge inn, kan pasienten miste muligheten til å bli vurdert av leger med mer kunnskap på fagfeltet, ifølge allmennlegene Eyvind Senneset og Nils Ivar Leraand.

Dagens Medisin 19/10