Slanking etter fødsel hjelper mot urinlekkasje

Førsteforfatteren av studien, som er publisert på nett for American Journal of Epidemiology, er fastlege og doktorgradsstipendiat Stian Langeland Wesnes.
Vekt og kroppsmasseindeks er generelt en etablert risikofaktor for kvinners urininkontinens, ifølge Wesnes. -  Vi trodde vi skulle finne en klar sammenheng mellom vektøkning under svangerskap og urinlekkasje. Det var overraskende at vi ikke fant det, sier Stian Langeland Wesnes.
Et paradoks
-  Paradokset er at høy vektøkning under svangerskapet ikke gir økt risiko for urininkontinens seks måneder etter fødselen, mens noen få kilo vektøkning som sitter igjen et halvt år etter at barnet er født, assosieres med risiko for urininkontinens, sier Wesnes.
-  Vi kan ikke helt forklare dette, men en teori er at den typen vektøkning man har, kan spille en rolle. Vektoppgangen etter fødsel, det vil si vektøkningen som sitter igjen, i tillegg til generell vektoppgang, representerer i stor grad fettvev; samtidig som vektøkningen under svangerskapet ikke er fettvev, men i større grad representerer slikt som foster og morkake.
-  Kanskje er assosiasjonen mellom urinlekkasje og vekt relatert til fettvev, sier Wesnes.
Vekttap senker risikoen
Studien viser at for dem som fikk urininkontinens under svangerskapet, sank risikoen for vedvarende urininkontinens etter fødselen med 2,1 prosent for hvert kilogram de gikk ned i vekt etter fødselen. 
Også sannsynligheten for nyoppstått urininkontinens sank med økende vekttap etter fødsel. I tillegg syntes vektreduksjon å gi tilfriskning for dem som hadde urininkontinens under svangerskapet. 
Hvis kvinnen seks måneder etter fødselen ikke gjenvinner vekten hun hadde like før hun ble gravid, øker risikoen for at urininkontinens oppstår. Vektdifferansen fra før svangerskapet til seks måneder etter fødselen, ga en risikoøkning for urininkontinens på 2,3 prosent per kilo. Denne sammenhengen gjelder imidlertid ikke for kvinner som var undervektige før svangerskapet.
Endre rådene
Ifølge Wesnes opplever over halvparten av gravide kvinner urinlekkasje under svangerskapet, mens omtrent en tredel får dette i tiden etter fødselen.
Studien viser at vektreduksjon etter fødsel også bør nevnes som råd når det gjelder urinlekkasje -  sammen med det tradisjonelle rådet om bekkenbunnstrening. -  I dag er rådet bekkenbunnstrening, bekkenbunnstrening og bekkenbunnstrening, sier Wesnes.
-  Vi kan ikke si at vektreduksjon etter fødsel «behandler» inkontinens fordi vi ikke har foretatt en dobbel blindteststudie, men vår konklusjon er at dette bør gis som et råd ved siden av bekkenbunnstrening.
-  Det er mange andre helsegevinster ved vektreduksjon også, så dette bør nevnes av jordmødre og annet helsepersonell som følger opp etter fødselen, sier Wesnes.
Økt vekt betyr lite
Det er kun en vektoppgang på mer enn tre kilo inntil uke 15 som gir økt risiko for urininkontinens under svangerskapet, ifølge studien.
-  Vi vet ikke hvorfor vektøkningen inntil uke 15 virker inn på risikoen for urininkontinens, men i denne perioden vokser barn og morkake lite, så det kan være at vektøkning i første trimester i større grad skyldes fettvev. 
Videre viser studien at verken vektøkning inntil uke 15 -  eller etter uke 15 -  påvirket risikoen for urininkontinens 6 måneder etter fødselen. -  Studien viser at vektoppgang under svangerskap synes å ha liten klinisk betydning for urininkontinens, sier Wesnes.
Banebrytende databank
For å se hvordan vektøkning i forbindelse med svangerskap påvirker forekomsten av urininkontinens, ble en gruppe på 12.679 førstegangsfødende kvinner uten urinlekkasjeplager før graviditet trukket ut av Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).
-  Dette er verdens desidert største studie på dette området, og MoBa er en banebrytende databank, sier Wesnes.
Referanser:
Wesnes SL, Hunskaar S, Bo K et al. Urinary Incontinence and Weight Change During Pregnancy and Postpartum: A Cohort Study. Am J Epidemiol.
Studien er nå publisert på nett for American Journal of Epidemiology, men vil bli trykket i en av de nærmeste utgavene.

Gravide er lydhøre for helseinfo

-  For mange kvinner er det svært sosialt hemmende og tabubelagt «å tisse på seg» -  slik at de forsøker å unngå aktiviteter som kan føre til lekkasje.
Dette sier spesialist i gynekologi og overlege Kristin Skogøy ved Nordlandssykehuset i Bodø. -  Jeg er kanskje mest overrasket over at det er så viktig å gå ned i vekt etter fødselen i forhold til urinlekkasje, sier hun om studien til fastlege og doktorgradsstipendiat Stian Langeland Wesnes.  
-  Å si at du skal ned til normalvekt i løpet av seks måneder, er kort tid. Det er nok mer realistisk med ett år. Det skjer så mye fysiologisk med kroppen, poengterer Skogøy. 
Lydhøre gravide
Hun fremholder at det etter en fødsel er mange nye roller å fylle -  og at seks måneder er kort tid i forhold til kvinner som ammer. 
For de fleste er graviditeten en spennende og forventningsfull tid. Den gravide er derfor veldig lydhør for helseinformasjon, ifølge Skogøy. -  Helsearbeidere har dermed en gyllen anledning til å ta opp kostråd og livsstilsspørsmål der kontroll av vektøkning er en naturlig del av svangerskapsundersøkelsen.
Hun sier også at svært rask vektøkning allikevel bør unngås under svangerskapet for å minske risikoen for svangerskapsdiabetes og fødselskomplikasjoner. Dette gjelder særlig dersom kvinnen er overvektig eller har fedme i utgangspunktet. 
Behandling
-  Urinlekkasje er en hyppig årsak til at kvinner blir henvist til gynekolog.
 kogøy sier de skiller mellom to former for inkontinens. Stressinkontinens fører til lekkasje når man for eksempel løfter, ler eller hoster. Urge-inkontinens er derimot at man har en veldig følsom blære -  slik at man ikke rekker frem til toalettet.
-  Det er grader av inkontinens. Ved utredning tester vi lekkasjegraden ved å fylle blæren for så å registrere hvor tidlig man får tissetrang, og hvor lenge man klarer å holde seg. Vi får dem til å gjøre forskjellige ting, som hosting og hopping. Over tid kan det også skje en utvikling hvor det blir verre og verre.
Inngrep?
Når det gjelder urge-inkontinens, behandles det med medisiner, mens ved stressinkontinens forsøker man gjerne bekkenbunnstrening og vektreduksjon.
Hvis ikke stressinkontinensen bedres, kan det bli aktuelt å operere, ifølge Skogøy.
Interessekonflikter:
Kristin Skogøy opplyser at hun ikke har noen interessekonflikter knyttet til emnet.     
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 14/10