Kreftsamarbeid redder liv

Et tett samarbeid mellom de nordiske landene har forbedret overlevelsen markant for barn som rammes av leukemi. Nå har både Nederland, Belgia og Hongkong valgt å bli med i det livreddende samspillet, ifølge danske Dagens Medicin.
Den nordiske samordningen av kreftbehandlingen for barn har pågått helt siden den norske barnelegen og kreftforskeren Sverre O. Lie – på et nordisk kreftmøte på Røros allerede i 1982 – tok initiativet til et sjeldent samarbeid om barnekreft.
Langvarig samarbeid
Når et barn i Norge får konstatert leukemi, får barnet presis samme behandlingen som om det hadde bodd i Danmark, Sverige – eller i et annet nordisk land.
Siden 1984 har de fem nordiske landene samarbeidet om barnekreft – gjennom Nordic Society for Pediatric Hematology and Oncology (NOPHO). Motivet har vært at alle nordiske barn skal ha de samme mulighetene for å få optimal behandling, som det går frem av formålserklæringen.
– Dette er et veldig viktig samarbeid, fastslår direktør Frøydis Langmark i Kreftregisteret overfor Dagens Medisin. Hun har vært med i det nordiske barnekreftsamarbeidet helt siden starten og er prosjektleder for Nordisk barnekreftregister for solide svulster.
Flere land slutter seg til
I tillegg til at samarbeidet har ført til bedre overlevelse – fungerer det så godt på tvers av landegrensene at land utenfor Norden vil delta. Ifølge danske Dagens Medicin har Nederland, Belgia og Hongkong nettopp sluttet seg til de nordiske leukemiprotokollene.
– Dette innebærer at behandlingen er den samme også i disse landene, og at de samler inn data og inngår i felles dataanalyser, forteller professor og overlege Henrik Hasle ved barneavdelingen på Århus universitetshospital, Skejby, til danske Dagens Medicin. Han leder den nordiske gruppen vedrørende akutt myeloid leukemi (AML), som konsentrerer seg om den leukemitypen som utgår fra myeloblaster i benmargen.
Også Estland og Latvia bruker AML-protokollen, men med små justeringer. Derfor inngår ikke disse landenes resultater i samletallene, men både Estland og Latvia deltar i de felles gruppemøtene. De to landene har fullt ut tilsluttet seg protokollen for behandling av barn med akutt lymfatisk leukemi (ALL), som er den hyppigste leukemiformen hos barn.

Mer meningsfull forskning
Frøydis Langmark bekrefter at Kreftregisteret i Norge har hovedansvaret for å klassifisere og registrere alle såkalt solide svulster og lymfomer blant barn fra null til 14 år i Norden, mens blodkreft registreres ved Karolinska sjukhuset i Stockholm i Sverige.
Det er to hovedårsaker til at det nordiske samarbeidet ble utviklet. Det dreier det seg om alvorlige sykdommer, hvorav mange er dødelige dersom pasientene ikke får den rette behandlingen.
– Men disse sykdommene er heldigvis sjeldne, og da er det ikke mange land som har nok pasienter til at forskningen kan bli meningsfull. Derfor er det betydningsfullt at flere land slutter seg til slik at dataene kan utvides ytterligere, sier Langmark i en kommentar til Dagens Medisin.
Langt flere overlever
Resultatene av samarbeidet er synlige. I 1984 ble inntil 20 prosent av AML-pasientene friske etter behandling. I dag er overlevelsen oppe i 65 prosent, ifølge Henrik Hasle. For ALL har overlevelsen steget fra 60 til 85 prosent i den samme perioden. På 1960-tallet døde alle disse pasientene.
I begynnelsen fikk alle den samme intensive behandlingen, noe som brakte overlevelsesprosenten oppover. – Senere har behandlingen blitt forbedret og mer individualisert. Og ved hjelp av randomiserte behandlingsforsøk undersøker vi hele tiden mulighetene for ytterligere forbedringer, fastslår Hasle.
Skreddersydd behandling
Som for voksne er det vanlig å dele kreftsykdommer inn i de to hovedgruppene; solide svulster og systemsykdommene (leukemi og lymfom).
I løpet av de siste årene har resultatene for behandling av eksempelvis leukemi blitt forbedret i takt med at behandlingen har blitt mer skreddersydd i forhold til hver enkelt pasient.
– Det er nytt at vi i så høy grad erkjenner at pasientene er forskjellige. Vi ser på hvordan pasientene omsetter medisinen og hvor effektiv behandlingen er, og så tilpasser vi den til hver enkelt pasient, sier professor og overlege Kjeld Schmiegelow ved pediatrisk klinikk på Rigshospitalet i København til Dagens Medicin.