Bitende flått-forskning

- Flåttbårne sykdommer er økende i Norge. Likevel vet vi ikke hvor hyppig legekontakt etter flåttbitt forekommer. Som fastleger ser vi oftest hudutslettet erythema migrans (EM). Gjennom mediene får man inntrykk av at det er en stor økning av borreliose og andre sykdommer etter flåttbitt, mens MSIS kun rapporterer om cirka 350 tilfeller av systemisk borreliose hvert år. EM er ikke inkludert i dette, og tallet ligger langt høyere, opplyser doktorgradsstudent Knut Eirik Eliassen ved seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.
Sammen med professor Morten Lindbæk står Eliassen bak studien.
Info fra konsultasjoner
Fastlegene som deltar, har fått tilsendt en minnebrikke med dataprogram for registrering av konsultasjoner for flåttbitt og erythema migrans. EM har ikke en egen diagnosekode i ICPC-2, men vil falle inn under A78.
Minnebrikken settes i datamaskinens USB-port, og etter oppstart søker denne gjennom legens journaler i perioden fra 1. januar 2005 til 31. desember 2009 - og lagrer informasjon fra de konsultasjonene hvor det er treff på et eller flere av søkeordene (blant annet erythema, migrans, Lyme, borreliose, flått). Dette tar kun få minutter.
Feil i minnebrikken
I den første utsendelsen hadde det dessverre skjedd en feil slik at det ikke kunne skrives til minnebrikken. Denne feilen er nå rettet opp, og de deltakende legene får tilsendt en ny minnebrikke snarest, og innen 14. juni.
- Vi beklager det inntrufne og håper vi fortsatt har goodwill blant fastlegene, noe vi er helt avhengige av for å lykkes, sier Eliassen.
Regional Etisk Komité (REK) har godkjent at journalnotatene kan lagres i fritekst så lenge pasienten forblir anonym.
Tilbakemelding
Pasientene forblir anonyme, men legene identifiseres ved hjelp av?helsepersonellnummeret. De legene som ønsker det, kan etter endt datainnsamling få tilsendt en oversikt over sine egne flåttbitt- og erythema migrans-diagnoser. Dette vil foregå våren 2011.
- Vi utfører et lignende søk for legevaktene i de samme fire fylkene. Ved hjelp av postnumrene til pasientene kan vi dermed tegne et nøyaktig kart over forekomsten av EM de siste fem årene, sier Eliassen.
Antibiotika
- I EM-studien ser vi også hvilken antibiotikabehandling fastlegene gir for EM. Neste sesong settes det i gang et klinisk kontrollert studium, der man ser på hvilken antibiotikabehandling som er best for erythema migrans i allmennpraksis.
Dessuten skal blodprøver av 1200 blodgivere i Sogn og Fjordane undersøkes for borreliose, anaplasma og TBE. Avdelingsover-lege ved mikrobiologisk avdeling i Helse Førde, Reidar Hjetland, står for denne delen av studien.
Blodgivere besvarer
Blodgivere blir bedt om å besvare et spørreskjema om blant annet flåtteksposisjon og hvordan de opplever egen helse. Det samme spørreskjemaet skal gis til pasientene med erythema migrans. Så skal blodprøver og helseopplevelse av de to kohortene sammenlignes.
I tillegg har det nylig blitt inngått en avtale om at Arendal skal inkluderes som en gren av en større svensk studie, der til sammen 10.000 personer som er bitt av flått - og flåtten som har bitt dem - skal undersøkes parallelt.
Flåtten undersøkes
Flåtten skal undersøkes for innhold av smittestoffer. Den som er bitt, undersøkes samtidig for utvikling av eventuell sykdom og for nivåer av antistoffer i blodet.
Dermed håper forskerne å finne større sammenheng mellom det som kan gjøre oss syke og det som faktisk gjør oss syke. Slik vil man både kunne dokumentere og avkrefte påståtte eller mistenkte sammenhenger mellom flåttbitt og sykdom.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 11/10