Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Samekvinner sliter mest

Annenhver samisktalende kvinne som bor i typisk norske områder, sliter med helsen.

Annons:

Dette kommer frem i en vitenskapelig artikkel som doktorgradsstipendiat og pedagog Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, nettopp har fått forhåndspublisert på nett i International journal of circumpolar health.

Kan skyldes assimileringen
I artikkelen Ethnicity, self-reported health, discrimination and socio-economic status: a study of Sami and non-Sami Norwegian populations går det frem at samer har dårligere selvrapportert helse enn nordmenn, og at samekvinner jevnt over har dårligere helse enn samiske menn.

Aller dårligst helse har samisktalende kvinner som bor utenfor de samiske forvaltningsområdene – altså blant innbyggerne i typisk norske områder i de 24 aktuelle kommunene (1) i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag – som totalt utgjør studiepopulasjonen. Dette er kvinner som tilhører gruppen «Samisk bakgrunn 1», som innebærer at vedkommende og de to forrige generasjonene snakker samisk.

– Dette kan skyldes at fornorskingsprosessen og assimileringen har vært sterkere for denne lille gruppen som bor i typisk norske områder enn blant dem som bor i de syv kommunene som i 2004 utgjorde det samiske forvaltningsområdet (2), sier Ketil Lenert Hansen til Dagens Medisin, som tidligere har omtalt hans doktorgradsarbeid.

…og språkproblemer
Hansen tror den høyere rapporteringen av dårligere selvrapportert helse blant samekvinner utenfor forvaltningsområdene blant annet kan ha sammenheng med at disse kvinnene har større problemer med å kommunisere med lege enn dem som bor i kommuner der helsetjenesten tar hensyn til det samiske språket.

– Fra før vet vi at de som snakker samisk, er misfornøyd med primærhelsetjenesten, legger han til og viser til en studie av Tove Nystad.

12.000 deltakere
Hansen gjennomførte sin studie blant cirka 12.000 av totalt cirka 16.000 deltakere i Saminor-studien.

I den nye studien var hver tredje deltaker same og hver trettende var kven, mens seks av ti var etniske nordmenn.

Med på studien var også Marita Melhus og Eiliv Lund – også de tilknyttet Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

1) Studien er gjennomført blant samer, kvener og etniske nordmenn i områder som, ifølge folketellingen i 1970, hadde mer enn femti prosent samer. Dette er de 24 kommunene som var med i SAMINOR-studien:

I Finnmark: Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby, Lebesby, Alta, Loppa og Kvalsund.
I Troms fylke: Kåfjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skånland og Lavangen.
I Nordland: Tysfjord og Evenes, i tillegg deler av Hattfjelldal, Grane (Majavatn) og Narvik (Vassdal).
I Nord-Trøndelag: Røyrvik og deler av Namsskogen (Trones og Furuly) og Snåsa (Vinje).
I Sør-Trøndelag: deler av Rørøs (Brekken)

Utenom Alta, hadde alle kommunene 3.000 innbyggere eller mindre.

2) Kommuner som utgjorde det samiske forvaltningsområdet i 2004: Kautokeino, Karasjok, Kåfjord, Nesseby, Tana, Porsanger og Snåsa. Tysfjord og Lavangen ble innlemmet i området etter at dataene ble samlet inn.

Gruppert etter bakgrunn

Deltakerne i Saminor-studien ble delt i tre grupper, etter graden av samisk bakgrunn.

Samisk bakgrunn 1:
- Deltakerne og deres foreldre og besteforeldre snakker/har snakket samisk hjemme.
- 98 prosent sier at deres bakgrunn er samisk og 94 prosent oppfattet seg som samer.

Samisk bakgrunn 2:
- Minst to av besteforeldrene snakker/snakket samisk.
- 61 prosent sier at deres bakgrunn er samisk og 42 prosent oppfatter seg som samer.

Samisk bakgrunn 3:
- Minimum ett samisk kjennetegn: Deltakeren har samisk bakgrunn/snakker samisk/føler seg som same/en av foreldrene eller besteforeldrene snakker eller snakket samisk/minimum en av foreldrene hadde samisk bakgrunn.
- 43 prosent sier at deres bakgrunn er samisk, og 26 prosent oppfatter seg som samer.

Kilde: Saminor-studien ved Senter for samisk helseforskning ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Tromsø
 

Hovedfunn i studien

  • Hovedfunnet i studien er at etnisk diskriminering kan forklare den høyere rapporteringen av dårligere selv-rapportert helse hos samer enn hos etniske nordmenn.
  • I tillegg spiller sosioøkonomiske faktorer, som utdanning og inntekt, inn i forklaringen av helseulikhetene.
  • De som opplyste at de har blitt diskriminert ofte, forteller også at de har dårligere helse enn dem som aldri eller sjelden har blitt diskriminert.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!