Et veiskille i kampen mot røyk

- Statlig finansierte røykesluttmedisiner kan være en viktig motivator for å nå frem til disse røykerne og således være en god måte å bekjempe sosial ulikhet i helse.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

SVEIN HØEGH HENRICHSEN, spesialist i allmennmedisin, fastlege og medlem i Nasjonalt Råd for tobakksforebygging
ANDERS ØSTREM, spesialist i allmennmedisin, fastlege og medlem i Nasjonalt kolsråd
FRODE JAHREN, generalsekretær i Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)

2010 KAN MARKERE et veiskille i vår hjemlige kamp mot røyk og røykeskader. Det er gledelig å se hvordan myndighetenes satsing på forebyggende tiltak har effekt.
Ifølge direktør Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet (A-Magasinet 31/12-09) har forventet levealder i Norge de siste ti årene steget med to år, og den viktigste enkeltfaktoren til dette er at nordmenn røyker mindre. Bare 15 prosent i aldersgruppen under 24 år røyker.
Vi vil imidlertid vise at Norge kan bli enda bedre og hjelpe enda flere til å bli røykfrie om vi tar i bruk nye og hittil i Norge uprøvde virkemidler - virkemidler som andre land med stort hell allerede benytter.
Stor gruppe trenger hjelp
Dagens røykere representerer langt på vei «grunnfjellet» av røykerne. Mer enn 25 prosent av nordmenn i alderen 35-64 år røyker. Det er denne siste, men store gruppen, vi nå må rette hjelpeapparatet mot - et hjelpeapparat utstyrt med nye virkemidler. Fortsatt røyker cirka 800.000 - eller 21 prosent - av nordmenn over 16 år. Undersøkelser viser imidlertid at så mange som tre firedeler av dem ønsker å kvitte seg med sin avhengighet. Det er derfor selvsagt at vi tilbyr røykerne hjelp.
Hvert år dør cirka 6700 nordmenn som en direkte følge av tobakksrøykingen. I tillegg kommer store lidelser når røykerne pådrar seg kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), slag, hjerte- og karsykdommer - og andre sykdommer som kan relateres til røyking.
Dette representerer enorme personlige og samfunnsmessige kostnader.
Regjeringens forpliktelser
Regjeringen står foran store samfunnsøkonomiske utfordringer i årene som kommer. Sykefraværet er rekordhøyt. Da staten, LO og NHO inngikk avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) i 2001, var målet en reduksjon i sykefraværet med 20 prosent.
Midt i denne situasjonen skal regjeringen også leve opp til sine forpliktelser. En av de største er Samhandlingsreformen i helsevesenet.  De to viktigste budskapene i reformen er større satsing på å forebygge for å hindre og begrense sykdom hos dem som er i risikogruppene, og dernest å bidra til at eldre mennesker holder seg friske så lenge som mulig.
Dette ble også slått fast av vår nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en tale 29. oktober i fjor. For det er verken en hemmelighet - eller spesielt kontroversielt - å si at det er langt rimeligere å forebygge enn å reparere.  Sentralt i både sykefraværsdebatten og i samhandlingsreformen står røykeavvenning, som vil gi store effekter både på fraværsstatistikken og på fremtidig helse.
Svir i samfunnsregnskapet
Mot denne bakgrunnen står altså nesten 800.000 nordmenn som daglig eksponerer seg for de helseskadelige stoffene i tobakksrøyk. Disse menneskene løper en enorm risiko for sykdom og tidlig død. Nær halvparten av dem kommer til å dø som følge av røykingen. Hele 33 prosent av krefttilfellene vil skyldes røyking. Bare i Norge antar man at 300.000 har kols, en lungesykdom som i all hovedsak skyldes røyking, hvorav 150.000 er diagnostisert med sykdommen.
Ved siden av de menneskelige lidelsene sier det seg selv at alt dette representerer enorme utgifter i samfunnsregnskapet. Kols tar alene 1600 menneskeliv årlig, og omforente tall viser at sykdommen hvert år koster oss nær 4,5 milliarder kroner. Av dette er om lag en firedel, 1,1 milliarder kroner, direkte kostnader tilknyttet sykehusbehandling og medisiner. De øvrige 3,4 milliarder kronene er kostnader for tapt arbeidsinnsats, sykefraværsutgifter og lignende.
Statlig røykesluttmedisin
Helsedirektoratet arbeider på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med en ny femårig strategiplan mot tobakk. Som et ledd i planen vurderer Nasjonalt Kunnskapssenter hvorvidt det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å la staten betale for disse medisinene. Vurderingen er ventet i løpet av februar, men det vil overraske om Kunnskapssenteret kommer til en annen konklusjon enn for eksempel britiske helsemyndigheter (NHS), eller endog Helsedirektoratet, som har vist at en investering på 2000 kroner per røyker er lønnsomt selv med en slutterate på bare 0,4 prosent.
Vi vet at bare én-fem prosent av alle røykere som forsøker, klarer det av seg selv. Med veiledning og legemidler øker slutteraten til mellom ti og tyve prosent, det vil si mange ganger bedre enn det Helsedirektoratet anser som terskelen. Lønnsomheten i investeringen er dermed enorm. En betydelig del av dagens røykere tilhører også underprivilegerte sosiale grupper. Statlig finansierte røykesluttmedisiner kan være en viktig motivator for å nå frem til disse røykerne og således være en god måte å bekjempe sosial ulikhet i helse. Det viser seg også at kols-pasienter er overrepresentert i disse sosiale gruppene.
Det haster!
Vi mener det haster med å få implementert disse hjelpemidlene i behandlingskjeden. Myndighetene kan umiddelbart fjerne det noe anakronistiske forskriftsforbudet mot refusjon av røykesluttmedisiner, Legemiddelforskriftens § 14-14. Forskriften forbyr statlig finansiering av legemidler mot ereksjonssvikt, hårtap, og altså røykeslutt.
Fagmiljøene, blant annet i en kronikk av Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) og Eli Heggen ved Ullevål universitetssykehus, mener forbudet kan være et hinder for effektiv og målrettet behandling av røykerne. Et annet hinder for å jobbe med røykavvenning, er kravet til fastleger om at de kun kan ta seg betalt for å jobbe med røykeslutt dersom røykeren har en røykrelatert diagnose.
Om man ikke tar aktivt grep, fjerner disse barrierene og hjelper røykerne å slutte, er prislappen svimlende. Kostnadene tilknyttet kols alene er som nevnt 4,5 milliarder kroner per år. Halvparten av dem som har kols, røyker fortsatt. Får vi disse røykfrie, viser svært forsiktige anslag at vi kan spare 15 prosent av utgiftene, nærmere 660 millioner kroner. Kostnadsbesparelsen til sykehusinnleggelser vil alene være på cirka 180 millioner. Ved hjertesykdom reduseres risikoen for hjerteinfarkt med 50 prosent allerede i løpet av et år. Besparelsen til sykehusinnleggelser vil man således oppnå meget raskt.
En enestående sjanse
Regjeringen sitter med verktøy til forebygging av røykeskader som ingen andre tidligere regjeringer har hatt. Med en så gunstig samfunnsøkonomi burde dette vurderes umiddelbart for langt flere grupper røykere. Vi oppfordrer derfor 
regjeringen, allerede i revidert nasjonalbudsjett til våren, å starte 
satsningen mot utvalgte grupper. Det vil først og fremst bety mye for en pasientgruppe hvis tid renner ut. Men det vil også demonstrere at regjeringen er i gang med å levere i henhold til sine forpliktelser slik det blant annet er beskrevet i Samhandlingsreformen.
Vi kan vanskelig forestille oss annet enn at regjeringen vil høste bred politisk oppslutning i Stortinget om et slikt tiltak, og fagmiljøet - blant annet representert ved oss - vil i stor grad anerkjenne en slik aktiv handling i kampen mot røyk. Refusjon av røykesluttmedisiner og refusjon til fastleger for røykeslutt konsultasjoner imøtekommer Samhandlingsreformens intensjon og fremmer arbeidet med å redusere sykefraværet samt demmer opp for kostnadsveksten i spesialisthelsetjenesten. Som Statssekretær Roger Ingebrigtsen sier i Aftenposten (19.01.10): «…røyking er Norges største helseproblem - dersom man skal bli kvitt tobakk som et helseproblem, må politikerne gå i front».
Ved en unngått sykehusinnleggelse på grunn av kols alene er 50.000 kroner spart for samfunnet. Har vi virkelig råd til å la være?
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/10

Powered by Labrador CMS