– Ghostwriting – en trussel mot folkehelsen

En amerikansk undersøkelse som nylig ble publisert i PLoS Medicine, hevder at ghostwriting – bruk av fiktive forfattere og artikler skrevet mot betaling av proffe, såkalte spøkelsesskribenter – utgjør en stor trussel mot folkehelsen.
Undersøkelsen   viser at et fåtall av de ledende medisinske forskningsinstitusjonene i USA forbyr dette i praksis. I slike artikler figurerer ikke de egentlige forfatterne på forfatterlisten eller er nevnt på andre måter.
Ikke forbudt
I undersøkelsen kommer det frem at ghostwriting generelt ikke er forbudt ved de ledende medisinske forskningsinstitusjonene i USA. Bare et fåtall av de akademiske institusjonene i undersøkelsen hadde strenge retningslinjer for forfatterskap som forbyr dette i praksis, og hvor en krever at vedkommende har ytt vesentlige bidrag til studien for å bli oppført som forfatter.
– Slik kan akademiske institusjoner som utdanner leger forme den medisinske litteraturen til fordel for kommersielle interesser, skriver forfatterne. Undersøkelsen viser at bare kun rundt én av fire av de undersøkte forskningsinstitusjonene hadde innarbeidet forbud mot å medvirke til vitenskapelige artikler som blir til ved hjelp av ghostwriters.
Fusk og plagiat
Professor Jørund Straand ved Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo sier ghostwriting er en viktig brikke i en vitenskapelig ukultur som er beslektet med fusk og plagiat.
Han etterlyser nå at tydeligere regler blir innarbeidet i det forskningsetiske regelverket ved medisinske forskningsinstitusjoner også her i Norge: - Når en lege skriver ut resept på et nytt legemiddel, er det viktig at han eller hun kan stole på resultatene fra publiserte kliniske utprøvinger - at alle relevante opplysninger - bivirkninger inkludert - er samvittighetsfullt gjort rede for, sier Straand.
– Men når vi nå aner et mønster der studier i disfavør av sponsorens legemiddel enten ikke blir publisert, eller vinkles slik at de facto negative eller nøytrale resultater fremstilles som positive, og at vesentlige sikkerhetsopplysninger utelates, utgjør dette en trussel mot både forskningens troverdighet og folkehelsen, sier han.
Hver tiende artikkel
Straand viser til at JAMA –den amerikanske legeforeningens tidsskrift – nylig hadde en spørreundersøkelse til forfattere av ulike studier i verdens mest anerkjente tidskrifter i 2008.
Forfatterne ble spurt anonymt - og ifølge svarene var mellom åtte og ni prosent av alle artiklene etter dette «ghostwritten».
– I New England journal of Medicine var mer enn hver tiende artikkel utformet  på denne måten, og dette er hva forfatterne selv oppga, poengterer Straand.
Vitenskapelig forkastelig
At vitenskapelige publikasjoner ofte blir til under langt større kontroll av sponsoren enn det som artiklene bærer bud om, er både vitenskapelig forkastelig og helt uakseptabelt, understreker Straand.
- Den ukulturen vi har fått innblikk gjennom de amerikanske rettsoppgjørene mot ulike legemiddelfirmaer i den senere tid, representerer dessuten en viktig forurensingskilde i forhold til systematiske kunnskapsoppsummeringer og konseptet evidensbasert medisin. Vi vet jo ikke hvor stor andel av forskningen som er forurenset av hva jeg vil kalle bias-basert medisin, sier han. 
– Kanskje må vi slutte å stole på resultater av legemiddelutprøvninger som er sponset av farmasøytisk industri, legger han til.
Verre enn fabrikkerte data
Han minner om Sudbø-saken og oppmerksomheten den fikk i Norge. 
– Jeg mener at praksisen med ghostwriting og guestauthors – såkalte gjesteskribenter – antakelig representerer en større trussel mot forskningens troverdighet enn at en enkelt avvikende forsker fabrikkerer egne data. For det første synes ghostwriting-fenomenet å være langt mer utbredt, og for det andre synes denne måten å drive forskning på, å ha forholdsvis bred aksept i ulike forskningsmiljøer, sier han.
Straand peker på at dette jo er en vinn-vinn-situasjon for både industrien og forskerne. - Industrien får verdifull drahjelp til å markedsføre sine midler og forskerne kan smykke sin CV med publikasjoner i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter.
Må få regler i Norge
Ghostwriting er i dag ikke eksplisitt problematisert i norske forskningsetiske regelverk.
– Alle medisinske institusjoner bør nå få på plass eksplisitte regler innenfor omtalen av forfatterskap – der ghostwriting omtales spesielt og bannlyses som uakseptabel praksis. I Norge vil det være naturlig at Nasjonal Samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) tar initiativ til dette, sier han.
Selv kjenner Straand ikke til omfanget av ghostwriting i norsk medisinsk forskning, men han har hørt om flere tilfeller der norske forskere som har deltatt i multisenterstudier, har blitt presentert for ferdigskrevne artikkelutkast fra sponsoren. 
– Det er mye de samme firmaene som nå er avslørt i USA som også kjører kliniske utprøvinger i Norge. Jeg kan derfor ikke se at det er grunn til å tro at situasjonen er særlig annerledes her hjemme enn det vi nå ser andre steder. Tidsskriftene må på sin side stille krav til forfatterne om at de går god for at alle som har bidratt signifikant til publikasjonen, også blir redegjort for i artikkelen, sier Straand.
Charlotte Haug, redaktør i Tidsskrift for Den norske Legeforening, har grunnet tidsnød ikke hatt anledning til å kommentere saken.

Vil forby deltakelse i ghostwriting

Leder Bente Mikkelsen i Nasjonal Samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) sier etikk i forskning er ett av flere fokusområder i NSG.
I sitt neste møte i mai skal gruppen ta opp dette temaet, opplyser Bente Mikkelsen, leder av NSG og administrerende direktør i Helse Sør Øst.
Et viktig signal
- På dette møtet vil NSG bli invitert til å vedta å anbefale sine forskningsinstitusjoner eksplisitt å forby deltakelse i ghostwriting, for eksempel der et legemiddelfirma betaler en forsker for å skrive en artikkel om deres produkt uten å ha utført forskningen selv, sier Mikkelsen.
- Dersom det oppnås slik enighet på dette møtet, gir dette et viktig signal i samsvar med internasjonal konvensjon om hva som er uakseptabel publiseringsetikk.
Habilitetsvurdering
NSG vil også på neste møte presentere et forslag til samordning av etisk standard og praksis, blant annet for å vurdere habilitet til komitémedlemmer ved forskningsmiddeltildelinger.
- Dette utkastet er basert på det arbeidet som er gjort på dette området i Helse Sør-Øst. I tillegg har Helse Sør-Øst i samarbeid med Legeforeningen og Universitetet i Oslo laget et veilederkurs for forskningsveiledere, der nettopp forskningsetikk er et sentralt tema, sier Mikkelsen.
Dagens Medisin 03/10