Både skepsis og forventninger til Samhandlingsreformen

Optimisme og håp, men også frustrasjon og oppgitthet. Norske leger har både forventninger og skepsis til reformen om samhandling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Samhandlingsreformen, som skal gi pasientene rett behandling, på rett sted og til riktig tid, er nå til behandling i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
I denne anledningen har vi spurt et knippe leger hva de ser som de største utfordringene i helsetjenesten.

- Mer idé enn løsning

KARIN FRYDENBERG, praksiskonsulent og  fastlege ved Skreia legekontor
- En samhandlingsreform er veldig bra i utgangspunktet, som idé, men hittil er det ikke pekt på noen løsning av problemene.
Frydenberg viser til at Samhandlingsreformen har pekt på ressursfordelingen mellom første- og annenlinjetjenesten; at mer ressurser skal gå til kommunene. - Man vil sørge for at flere skal behandles i kommunene og pasientene skal skrives raskere ut. Vi kan helt sikkert oppnå noe her, men liggetiden på sykehusene er sannsynlig ofte nede på et smertepunkt der forsvarligheten trues.
- Hovedproblemet med ressursfordelingen mellom første- og andrelinjetjenesten er selvsagt ikke at andrelinjen sløser. De bruker så store og stadig økende ressurser (øker angivelig med et primærhelsetjenestebudsjett årlig) - hovedsakelig på grunn av økende tekniske og medisinske behandlingsmuligheter og manglende politisk vilje til å bremse denne utviklingen eller prioritere overfor enkeltmenneske. I tillegg er pasientrettighetene sterkere enn tidligere og de vet selvsagt å kreve beste behandling.
Prioriteringen kan ikke foretas av den enkelte helsearbeider stilt overfor den enkelte pasient. Det må politiske beslutninger til - i forhold til for eksempel hvilken alder som kan behandles: Hvor lenge og hvor langt inn i døden kan man/skal man gi dyr terapi til alvorlig syke pasienter? - det vil si de kjente prioriteringsreglene som har vært diskutert i mange år, og der man ikke har kommet frem til noen politiske svar som etterleves.
- Uten noen alvorlige, seriøse grep for å regulere prioriteringene vil det ikke være mulig å spare noe nevneverdig.

- Samhandling og mishandling

BENT FOLKVORD,  fastlege og tillitsvalgt i Bergen
- Fastlegeordningen har utviklet seg til en stor suksess og er den offentlige tjenesten med størst brukertilfredshet. Denne tilfredsheten er fortsatt økende - til tross for at økt personell- og pengebruk i all hovedsak har tilkommet andrelinjetjenesten.
Folkvord fastslår samtidig at sentrale fagmyndigheter har vært fraværende - og at det har vært en betydelig entusiasme blant fastleger som har hatt en fagorientert legeforening i ryggen.
- Stemningen i korpset er nå mer preget av frustrasjon og resignasjon, og dette er bekymringsfullt, fastslår han.
En rekke år på rad har de økonomiske rammevilkårene blitt dårligere, både absolutt og relativt, i forhold til annenlinjetjenesten.
- Dette vitner om lav prioritering av fastlegetjenesten, og det bremser faglig utvikling og muligheter for videreutvikling. Dette skjer samtidig som vi må overta stadig flere oppgaver som andre definerer vekk, enten av faglig art eller meningsløst ikke-medisinsk sekretærarbeid. Mange vil samarbeide med oss, og de vil fortelle oss hvordan og hvor dette skal gjøres.
Folkvord påpeker at fastlegetjenesten ikke har noen sentral forankring med tyngde. - HOD, Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Helsebiblioteket, Norsk Helsenett er alle tett sammenvevd med RHF-ene - og beslutninger her farges av dette. Man får da en strukturell ubalanse mellom første- og andrelinjetjenesten, med førstelinjetjenesten som den lidende part. Dette er en av de største truslene mot et effektivt og velfungerende helsevesen og mot en god samhandling, men det åpner for mishandling.
Senere tids «samhandling» har mest vært enveis i form av krav, forskriftsfesting og trussel om sanksjoner hvis man ikke gjør ditt og datt. Vi blir pålagt helsenett, betaler (for) mye for det, og opplever at trafikken styres av andre slik at vi får lite ut av dette. Vi aner ikke noen stor vilje til å prioritere våre behov. I høst har vi opplevd at Kunnskapssenteret kutter ut fastlegenes viktigste faglige beslutningsstøttesystem - uten å være i dialog med brukerne i beslutningsprosessen. Dette sier det meste - eksemplene er mange.
- Vi har fått en ny helseminister. På få dager tok hun grep som den forrige ikke klarte på måneder. Av den grunn velger jeg å være optimist en gang til. Jeg håper at Anne-Grete Strøm-Erichsen tar konsekvensene av manglende sentral kompetanse om fastlegevirksomheten og lar informasjon om livet i felten tilflyte direkte fra en rekke ulike poster. Der er det mange kloke hoder som kan gi gode råd.
- En god leder sikrer seg direkte informasjon fremme i fronten, hvor tjenestene møter brukerne. Jeg håper Strøm-Erichsen blir den helseministeren som vitaliserer grunnmuren i norsk helsevesen ved å ruste den opp som en likeverdig samhandlingspartner - og jeg tror at en slik innstilling på ny kan utløse en betydelig entusiasme blant fastleger. Jeg tror ikke fastlegekorpset orker særlig mer mishandling.

- Gjennomførbart?

KARIN RØNNING, Overlege,  Folkehelseinstituttet
- Jeg er svært betenkt på gjennomførbarheten, vedgår Karin Rønning.
- Ideologien er grei nok, men... Vi ligger på verdenstoppen i antall legeårsverk per innbygger - og så skal vi pøse inn flere tusen nye i fastlegeordningen/kommunehelsetjenesten? Dette er umoralsk i en verden hvor kvalifisert helsepersonell er en stor mangelvare.
- Jeg er videre redd for at fastlegeyrket blir lite attraktivt: Hvem med faglige ambisjoner vil sitte og administrere en journal? Mye av denne jobben kan utføres av sykepleiere hvis det legges til rette for det. Hver enkelt fastlege vil få for lite faglig erfaring vedrørende diagnose/ behandling. Det blir en henvisningspraksis.

Inn med sykehjemsmedisinen!

HOGNE SANDVIK, fastlege ved Morvik legesenter og  forsker  ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
- Vi trenger en kraftig styrking av sykehjemsmedisinen, hevder Hogne Sandvik.
- Dersom fastleger og legevaktleger kan legge pasienter direkte inn i sykehjem, vil sykehusene avlastes. Men ellers synes jeg mye av tenkingen omkring denne reformen har vært preget av en naiv tro på nytten av enda mer individuell forebygging. I verste fall vil dette føre til ytterligere medikalisering av friske mennesker.

- Involvér legene!

KARI SOLLIEN, fastlege,  Kapp legesenter Østre Toten
- Jeg støtter i hovedsak samhandlingsreformens intensjon og mål. Det viktige nå er at det gjøres grundig arbeid og god prosess i forhold til hvilke virkemidler som skal velges, sier Kari Sollien.
- Vi som jobber som fastleger, har lenge pekt på at fastlegeordningen må videreutvikles og styrkes med flere leger for å møte fremtidens helseutfordringer. Jeg mener det er avgjørende at myndighetene involverer oss som jobber i helsetjenesten når virkemidlene skal utvikles.
- Det finnes allerede mye kunnskap og erfaring som det er viktig å bygge videre på, og det er viktig at nye modeller prøves ut på prosjektbasis før det gjennomføres i stor skala.

- Naiv tenking

KIRSTI MALTERUD,  fastlege Fjellsiden legesenter og seniorforsker ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet i Bergen
- Bedre fokus på pasientforløp er viktig - og kan motvirke fragmentering og styrke kvaliteten på tjenestene, for eksempel medikamenthåndtering i førstelinjen, sier Kirsti Malterud.
- Økt innsikt i demografiske endringer kan gi bedre satsing på kronisk sykdom og forklare hvorfor velferdskostnadene øker. Men samhandlingsreformens tanker om forebyggende helsearbeid, er ufattelig naive. De store forebyggingsutfordringene må løses på et politisk nivå, og ikke i kommunehelsetjenesten.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/09

Powered by Labrador CMS