Kritiserer en virkelighet som ikke eksisterer

- Når vi manuellterapeuter i Norge behandler spedbarn, er det ikke snakk om manipulasjonsgrep. Dette er direkte misvisende i forhold til virkeligheten. Våre behandlingstiltak er svært skånsomme og kan best karakteriseres som mobiliseringsteknikker, skriver Agnes C. Mordt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Agnes C. Mordt, Manuellterapeut, Oslo. Medlem av Interessegruppen for barnemanuellterapi, Norsk Manuellterapeutforening
I DAGENS MEDISIN (18/2009) retter Kåre Danielsen med flere kraftig kritikk mot blant annet manuellterapimiljøet i Norge for «manipulasjonsbehandling av nakkeledd hos spedbarn». De kritiserer imidlertid en virkelighet som ikke eksisterer blant manuellterapeuter i Norge.  
Vi er de første til å erkjenne at behandling av KISS ikke er en evidensbasert kunnskap. Som ved mange andre kliniske problemstillinger innenfor medisin, startet dette arbeidet i klinisk praksis.
Gode resultater
Som nevnt i Danielsens innlegg, ble begrepet KISS innført av Dr. Biedermann i Tyskland på 1990-tallet. Etter hvert som flere norske manuellterapeuter kom i kontakt med Dr. Biedermanns hypotese om KISS og videreutviklingen av denne i det nederlandske manuellterapimiljøet, har interessen for problemstillingen gradvis spredd seg i det norske manuellterapimiljøet.
Utgangspunktet vårt var at vi så en mulighet for å tilby spedbarn med torticollis en ny og mer effektiv behandling. Metoden ga oss også mulighet for å behandle barn som ikke hadde effekt av annen tradisjonell konservativ behandling. Etter hvert som man har fått klinisk erfaring med behandlingsmetoden, har mange foreldre rapportert svært gode resultater etter få behandlinger.
Dette bekreftes også av barnefysioterapeuter, som hele tiden har vært naturlige samarbeidspartnere for manuellterapeuter. Men fortsatt er dette en relativt ny tilnærming, også i vårt miljø.
Neste steg
I forbindelse med et nylig avsluttet mastergradsstudium har arbeidet med å utarbeide diagnostiske kriterier for denne pasientgruppen, startet opp.
Også to andre mastergradsstudenter i manuellterapi planlegger å gjennomføre studier på diagnostiske kriterier for spedbarn med asymmetri.
Når dette arbeidet er fullført, er vi klare til å ta neste steg som vil bli å undersøke effekten av ulike behandlingstiltak på disse barna, i RCT-design.
Misvisende
Danielsen med flere hevder at manipulasjonsbehandling fører til mulig skade. Den vanlige definisjonen av manipulasjon er en hurtig impuls mot et ledd som igjen utløser en lyd (cavitet). Når vi manuellterapeuter i Norge behandler spedbarn, er det ikke snakk om manipulasjonsgrep. Dette er direkte misvisende i forhold til virkeligheten.
Våre behandlingstiltak er svært skånsomme og kan best karakteriseres som mobiliseringsteknikker, ikke manipulasjonsgrep. Dette er også i samsvar med det som det undervises i på våre kurs. 
Danielsen m.fl. hevder videre at det er rapportert to tilfeller av dødsfall i Nederland etter manipulering av nakke. De unnlater imidlertid å gjøre oppmerksom på at dette ikke var som følge av behandling utført av manuellterapeuter. Det ene dødsfallet var utført av en «craniosacralterapeut», mens en annen kasuistikk rapporterte død etter behandling av fysioterapeut etter «Vojta-metoden». Ingen av disse behandlingsformene er assosiert med manuellterapi.
Snudd på hodet
Rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter som Danielsen refererer til, konkluderer da også med at det er ikke dokumentert skadevirkninger av osteopatisk, manuellterapeutisk eller kiropraktisk behandling av ellers friske spedbarn med holdningsasymmetri. 
På grunn av mangel på forskning er dokumentasjonsstyrken riktig nok lav. Likevel er det å snu saken på hodet å hevde at «inntil dokumentasjon foreligger, bør denne behandlingsformen utføres kun i kontrollerte studier».
Dersom dette kravet skal gjelde for all medisinsk behandling, er det mye som også bør «tas av markedet» og flyttes inn i laboratorium.

Kom og lær!

Manuellterapeuter i Norge behandler pasienter som primærkontakter, det vil si at man ikke trenger en henvisning fra lege for å oppsøke manuellterapeut.
Manuellterapeuten har et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig og til å se sin faglige begrensning i diagnostikk og behandling. Norsk Manuellterapeutforening har tatt dette ansvaret på alvor, også med tanke på medlemmer som behandler spedbarn med asymmetri. Det pågår for tiden et arbeid for å kvalitetssikre barnemanuellterapi, der kravet til omfang og bredde vektlegges. Kursrekken skal sikre at de terapeutene som ønsker å arbeide med barn, har en grundig og forsvarlig faglig bakgrunn for å utføre denne behandlingen (jfr. Helsepersonelloven).
Danielsen og hans medforfattere inviteres herved til å delta på disse kursrekkene, slik at de kan få et bedre innblikk i manuellterapivirkeligheten på dette området. 
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/09

Powered by Labrador CMS