Kreftforsker får prestisjestipend

Harald Stenmark leder Senter for kreftbiomedisin, et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo og Institutt for kreftforskning ved Rikshospitalet–Radiumhospitalet.
Stenmark blir sannsynligvis den siste norske forskeren som når opp i denne søkerrunden innenfor den såkalte Advanced Investigators Grant-programmet.
Studerer kreftcellenes språk
Det er molekylærbiologi og kreftforskning som er Stenmarks felt, og han får EU-stipendet for sin banebrytende forskning på de molekylære mekanismene som ligger bak når en celle utvikler seg til en kreftcelle.
– Proteiner er cellens språk. Vi studerer hvordan bestemte proteiner og enzymer påvirker cellenes kommunikasjon med hverandre og hvordan beskjeder sendes inn til cellekjernen, som er cellens «hjerne». Feil i denne kommunikasjonen kan deaktivere kroppens system for å hemme tumorvekst, forklarer Stenmark, som er svært glad for tildelingen fra ERC.
Sentralt i forskingsprosjektet som nå har fått EU-midler, er et bestemt enzym som beskytter celler mot å utvikle seg til kreftceller. Målet med prosjektet er å forstå hvordan dette enzymet utøver sin antikreftfunksjon – med tanke på å bruke kunnskapen til å utvikle nye verktøy for å diagnostisere og behandle kreft.
Toppforsker og SFF-leder
I 1998 var Harald Stenmark en av tre som ble de første forskerne i Forskningsrådets Toppforskerprogram. Dette programmet er Forskningsrådets målrettede satsing på å hjelpe de beste medisinske forskertalentene frem og legge til rette for forskning av høy internasjonal kvalitet – blant annet ved å gi dem gode økonomiske rammevilkår og arbeidsbetingelser.
I dag leder han et senter for fremragende forskning (SFF), som er Forskningsrådets virkemiddel for å styrke de beste forskningsmiljøene ytterligere ved å gi dem ekstra gode rammebetingelser.
Vellykket satsing
– Den årelange, målrettete satsingen på de beste talentene og en bevisst prioritering av de beste forskingsmiljøene har gitt stor uttelling og har frembrakt forskingsresultater på toppnivå. Nå begynner satsingen å bære frukter også inn i EU-samarbeidet, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd.
Norges uttelling på søknader til Det europeiske forskningsrådet (ERC) er denne gangen på linje med Danmark, men fortsatt et stykke bak Sverige og Finland: Fire søkere har mottatt ERCs Advanced Grants i denne omgangen, og tre av dem er tilknyttet et senter for fremragende forskning.
Kreftforskning i verdensklasse
Stenmark ser ERC-stipendet som en hyggelig anerkjennelse av gruppens forskning, og som en ny bekreftelse på at norsk kreftforskning står sterkt internasjonalt.
– Denne bevilgningen betyr at vi kan satse langsiktig på et ambisiøst prosjekt som vi tror kan bringe basal cellebiologisk forskning nærmere kliniske anvendelser. Prosjektet er spesielt utstyrs- og reagenskrevende, og en stor andel av bevilgningen vil bli brukt til reagenser som kan slå ut tusenvis av forskjellige gener, og til spesialmikroskoper som brukes til å analysere cellene som har fått gener utslått. I tillegg vil vi ansette en spesialist i mikroskopi, forteller han.
Ny søknadsrunde i 2010
ERCs Advanced Investigators Grant er ett av virkemidlene innenfor EUs program for banebrytende forskning; Ideas. Programmet er en del av EUs syvende rammeprogram for forsking og utvikling, og implementeres av European Research Council.
Stipendet tildeles prosjekter som er usedvanlig ambisiøse, nytenkende og ukonvensjonelle, og forskeren, som får stipendet knyttet til seg personlig, må være en eksepsjonell forskningsleder i europeisk sammenheng.
Den nye søknadsrunden for ERCs Advanced Investigators Grants starter til høsten. (td)