Får lavere IQ av kreftbehandling

Ny behandling av barn med akutt lymfatisk leukemi gir gode resultater, men barna scorer lavere på intelligenstester enn sammenlignbare jevnaldrende.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


TRONDHEIM: Barn med akutt lymfatisk leukemi har rundt 80 prosent overlevelse. Behandlingen er langt mer vellykket i dag enn for noen år siden, men fremdeles scorer barna noe lavere på intelligenstester i forhold til sammenlignbare jevnaldrende.
Tidligere fikk barna forebyggende strålebehandling mot hjernen, noe som ga store kognitive vansker. I dag behandles cirka 90 prosent bare med kjemoterapi, uten stråling. Dette har bedret overlevelsen dramatisk, men intelligensscoren hos barna er lavere enn hos andre barn.
- Man har visst lite om langtidseffekten på kognitiv utvikling uten strålebehandling, men har hatt store forhåpninger til at den nye behandlingen ikke skulle ha negativ effekt. Men når man sammenligner pasientgruppen med friske jevnaldrende, ser man klare tegn på lavere kognitiv funksjon, forklarer nevropsykolog G. Elisabeth Lofstad ved Nevropsykologisk poliklinikk ved NTNU i Trondheim.
Fikk tilbakefall
Man kan ikke vite sikkert hvorvidt det er sykdommen i seg selv, eller behandlingen, som er årsak til lavere kognitiv funksjon. - Mye tyder likevel på at det i hovedsak kan knyttes til behandlingsformen, sier Lofstad.
Akutt lymfatisk leukemi er en form for blodkreft der de syke hvite blodlegemene, lymfoblaster, øker fort i antall og noen av dem går over i sentralnervesystemet. De fortrenger andre, friske celler i blodbanen.
Pasientene fikk tidligere ofte tilbakefall av sykdommen etter behandlingen, sykdommen blusset da opp igjen i hjernen. Man innførte derfor profylaktisk strålebehandling av hjernen for å forebygge dette.
Strålingen økte langtidsoverlevelsen dramatisk, men barna fikk kognitive vansker. Derfor har man nå gradvis erstattet strålingen med intensiv kjemoterapi.
Lavere IQ
35-40 barn i året får akutt lymfatisk leukemi (ALL), som er den mest utbredte typen leukemi hos barn.
Lofstad og hennes kolleger undersøkte 35 barn i alderen fra ni til femten år som hadde fått leukemi i førskolealder, og som var behandlet uten strålebehandling. Det var mellom fire og tolv år siden de hadde fått diagnosen. Barna ble sammenlignet med 35 friske barn med samme alder, kjønn og sosiale faktorer som pasientgruppen.
- Man har håpet at pasientgruppens intelligensscore skulle være upåvirket av sykdommen og behandlingen, og andre studier har vist at de er innenfor normalområdet. Men i denne studien, som sammenlignet barna med friske kontroller, lå kontrollgruppen på en IQ på 109, mens pasientene lå på cirka 93, påpeker Lofstad.
Feil sammenligning
En IQ på 93 høres kanskje greit ut hvis man går ut fra at snittet i befolkningen er 100.
- Men det er viktig å være klar over at snittet i befolkningen egentlig kan være over 100, fordi studier har vist at ettersom testnormene blir eldre, vil gjennomsnittlig IQ-score i befolkningen stige stadig mer over 100. Dessuten tar snittet i befolkningen som helhet også med personer som ligger lavt intelligensmessig, mens vi ikke gjør det i forskningen. Der vil mange med ulike sykdommer eller vansker, som ofte scorer lavt, være utelukket, sier Lofstad.
Hun mener derfor at man må sammenligne pasientene med matchede kontrollgrupper, som har vist seg å ligge høyere, ofte rundt 110.
Behov for ekstra hjelp
Svikten ser ut til å ramme ganske mange kognitive funksjoner, for eksempel verbale funksjoner, mentalt tempo, konsentrasjon samt å tolke figurer og mønstre. 
- Det er uheldig å undervurdere disse vanskene, enkelte kan føle seg annerledes, og noen vil ha nytte av og behov for ekstra støtte. Hvis man er klar over den lille svikten, kan man sette inn støtte for å kompensere. Det kan hende de bare har vansker på ett område, og da er det viktig å sørge for at de ikke får en følelse av å være dårligere i alt, noe som kan ha en uheldig effekt på selvfølelsen, sier Lofstad.
Ifølge Lofstad fortalte noen av barnas foreldre under undersøkelsen at de hadde hatt en mistanke om at barna hadde enkelte vansker.
Tidligere studier har tydet på at det kan være ulik risiko for å få senfølger i denne gruppen og at de som får diagnosen i tidlig barndom, har høyere risiko enn de som får det senere, og at jenter er mer utsatt enn gutter, ifølge Lofstad.
ikke dropp behandling
Hun understreker at det ikke er noe alternativ å la være å gi barna behandlingen.
- Det arbeides stadig med å finne kombinasjoner av kjemoterapi med best mulig overlevelseseffekt og minst mulig negative senfølger. Vi må huske på at de stort sett fungerer normalt, og at den lille effekten vi har funnet på kognitiv funksjon, tross alt er en liten kostnad å betale i forhold til den store overlevelsesraten vi har i dag, sier hun.
Sliter mer
Overlege Ellen Ruud ved Rikshospitalets seksjon for kreft og blodsykdommer hos barn er ikke veldig overrasket over resultatene.
- Annen forskning har tydet på noe av det samme. Barna som har vært igjennom denne behandlingen, sliter mer enn de som ikke har vært syk, sier Ruud.
Cellegiften metotrexat kan være synderen. - Det ser ut som om denne cellegiften kan ha negativ effekt på den kognitive funksjonen, sier Ruud.
Grunnpilar
Imidlertid kan man ikke kutte ut denne typen cellegift. - Den er en av grunnpilarene i cellegiftbehandlingen, og en av de viktigste årsakene til at vi i stor grad har kunnet kutte ut strålebehandling. Vi ser ingen mulighet for å kutte ut denne cellegiften, sier Ruud. 
Nå behandles alle nye pasienter med akutt lymfatisk leukemi på Rikshospitalet med kun kjemoterapi og ikke med stråling.
- Men innhold og dosering av cellegift varierer mye. Noen har en svært aggressiv sykdom, og der kan vi ikke nedgradere dosen. Vi vil ha pasientene kurert, men til en lavest mulig pris, sier Ruud.
Til våren starter Rikshospitalet en egen studie der de skal se på langtidseffektene hos denne gruppen kreftpasienter, både når det gjelder kognitiv funksjon og virkning på resten av kroppen.

Tema: Barns Helse, Dagens Medisin 02/09

Powered by Labrador CMS