Foreldre lever lengre enn barnløse Foto:

Foreldre lever lengre enn barnløse

De som har barn lever signifikant lengre enn barnløse, ifølge en ny norsk studie. Lavere dødelighet gjelder både menn og kvinner.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Den epidemiologiske undersøkelsen inkluderer data om 1,5 millioner kvinner og menn for perioden 1980-2003 og viser en signifikant sammenheng mellom levealder og antall barn.
Barnløse kvinner har 50 prosent høyere dødelighet i alderen 45-68 år enn kvinner med to barn. Det tilsvarende tallet for menn er 35 prosent. Da er det tatt hensyn til forskjeller i utdanning.
Usikker forklaring
– Vi har funnet en sammenheng mellom det å ha barn og lavere totaldødelighet, men vi vet lite om årsakene til denne sammenhengen, uttaler Øystein Kravdal til Dagens Medisin.
Kravdal er professor i demografi ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og er andreforfatter av studien. Førsteforfatter er professor Emily Grundy ved London School of Hygiene and Tropical Medicine. Resultatene er publisert i februarutgaven av tidsskriftet American Journal of Epidemiology.
Omsorg eller livsstil
De som har ett barn, kommer i en mellomstilling. Forskjellen i dødelighet mellom disse og de som har to barn, er 30 prosent for kvinner og 20 prosent for menn.
– I andre undersøkelser har man dessuten sett ganske høy dødelighet hos de som har mange barn, men et slikt mønster kommer ikke fram i dette nye norske materialet, der det er små forskjeller mellom dem som har to, tre eller flere enn fire barn, forteller Kravdal.
– Hva kan være mulige forklaringer på forskjellene i levetid?
– De som har flere barn, får kanskje mer omsorg som eldre enn barnløse. Det kan også tenkes at det å ha barn medfører en litt annen livsstil. Når det gjelder kvinner, er det også fysiologiske langtidsvirkninger av å få barn. Men siden vi også finner forlenget levetid hos fedre, må det også være andre forklaringer enn fysiologiske.
Flere faktorer
Han understreker at det også er visse faktorer som denne studien ikke har kunnet kontrollere for, som kan ligge bak både et lavt barnetall og dårlig helse i litt eldre år.
– Det er for eksempel en seleksjon ut fra helse. Dårlig helse kan være en av grunnene til at man ikke får så mange barn. Videre kan det tenkes at livsstil påvirker barnetallet.
– Hva skiller deres studie fra andre tilsvarende undersøkelser?

– Vi har et stort materiale, og vi har inkludert begge kjønn. Tidligere studier har i hovedsak sett på levetid for kvinner, svarer Øystein Kravdal.

Powered by Labrador CMS