Usikkert om nødnettet

- Uheldig og beklagelig for helsetjenestens del at arbeidet er forsinket, sier Bjørn Guldvog i Sosial- og Helsedirektoratet (SHdir).
- Når utbyggingen av nødnettet tar lengre tid enn forutsatt, skyldes det at leverandøren er forsinket. I sommer skisserte man en forsinkelse på åtte måneder. Vi vet ennå ikke når vi kan ta i bruk nødnettet i helsesektoren, og vi er i gang med en ny planlegging: Vi må se hva som er realistisk tidsplanlegging fremover, sier assisterende direktør Bjørn Guldvog i SHdir.
Uklart om mye
- Når er det realistisk at helsetjenesten kan begynne å bruke nødnettet?
- Når det gjelder det pasientrettede systemet, er det lite trolig at det kommer i drift i år, men opplæring og testbruk kommer forhåpentligvis i gang i løpet av året. Når man tidligst kan begynne med pasientrettet bruk, avhenger av resultatet av replanleggingen, sier han.
Den opprinnelige planen var at de sentrale deler av Østlandet; Oslo og omegn - såkalt fase null i utbyggingen - skulle ha et operativt nett i 2007. Siste fase i utbyggingen, som omfatter store deler av Nord-Norge, kan ikke vente seg et operativt nett før tidligst ved årsskiftet 2010-11,  antyder Guldvog.
Tror på gjennomføring
Ifølge planen skulle bruken av nødnettet evalueres neste vår. Evalueringen må kanskje også forskyves ettersom arbeidet med nettet er forsinket.
- Foreløpig er bare fase null vedtatt finansiert av Stortinget, opplyser Guldvog.
- Kan man risikere at de andre fasene i utbyggingen ikke blir noe av?
- Det vil jeg på ingen måte spekulere i. Det kommer an på Stortingets vurdering i etterkant av evalueringen. Jeg har stor tro på at etableringen av nødnettet blir gjennomført, sier han.
Kostnadene øker
Ifølge Guldvog er det også uklart hvorvidt de andre utbyggingsfasene risikerer å bli forskjøvet.
- Det er uheldig og beklagelig for helsetjenestens del at arbeidet er forsinket, sier han.
- Hvor mye koster forsinkelsen?
- Forskyvingen medfører økte kostnader. Men vi har ikke oversikt over dette per i dag. Det er avhengig av leveranser fra leverandøren.
Heller ikke direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) kan  si hvor mye forsinkelsen koster.
- Er det slik at ingen har oversikt oversikt over hvor mye forsinkelsen koster?
- Forsinkelsen  vil kunne gi økte kostnader for brukerorganisasjonene som har startet forberedelser til å ta i mot nettet. Dette gjelder også for DNK som har kostnader til faste og midlertidig ansatte.Han sier omfanget av kostnadene for forsinkelsen avhenger av hvor stor forsinkelsen viser seg å bli.
Bare Østlandet?
- Dersom Stortinget ikke vedtar å finansiere de resterende fasene - er det da bare steder i fase null som vil ha nytte av nødnettet?
- Ja, dersom så skulle skje vil det bli slik, sier Lyngstøl.
Han sier at selve radionettet vil være utbygget i 2008, slik som planene ser ut, og at de er i rute i forhold til den varslede forsinkelsen.
- Når det gjelder innføring av brukere, er det foreløpig mer usikkert. I helsesektoren er det et stort antall kontrollrom med mange funksjoner som skal leveres og tas i bruk, og vi har en del problemstillinger som ikke er løst her ennå, sier han.
Opplæring av brukere er også tidkrevende og omfattende, sier Lyngstøl.
Fire milliarder kroner
Kostnadsrammen for prosjektet ble i 2004 anslått til cirka 3,6 milliarder kroner, med en øvre ramme på 4 milliarder for utbyggingen av hele landet.Ifølge Lyngstøl har fase null per i dag en kostnadsramme på 900 millioner kroner i 2006. Rammen er ikke økt.
Både Lyngstøl og Guldvog påpeker at en replanlegging ikke innebærer å starte forfra.  - I ettertid kan man imidlertid se at leverandørens opprinnelige planer ikke var robuste nok i forhold til prosjektets kompleksitet, sier han.
Omfattende prosjekt
- Hvilke uforutsette problemer er det dere har hatt som gjør at utrullingen av nettet er forsinket?
-Radionettet vil være bygget ut i løpet av 2008, i henhold til planen fra i fjor. Vi har fått en forsinket leveranse av programvaren til kjernenettet. Noe av funksjonaliteten som kreves i Norge finnes ikke fra før og må spesialutvikles for dette prosjektet. Dette har tatt lenger tid enn først antatt, sier Finn Erik Hermansen, Head of Customer i Nokia Siemens Networks
 - I et så stort og omfattende prosjekt som nødnettet, tilkommer det ofte behov for tilpasninger i løpet av prosessen. Slike ønsker og krav vurderes kontinuerlig slik at vi er sikret et digitalt nødnett som dekker brukernes faktiske behov. Samtidig vil mange endringer by på utfordringer i forhold til en stram tidsplan. Vi holder nå på å gjennomgå planen for helse i tett samarbeid med DNK og representanter fra helsevesenet. Dette arbeidet ferdigstilles om kort tid og vil resultere i en tidsplan for installasjon av kontrollrom i helsesektoren, sier Hermansen til Dagens Medisin.

Nødnettet

Det nye landsdekkende digitale nødnettet skal overta for det analoge radionettet som har vært i drift siden 1990. 
- Ved innføring av nødnettet får nød- og beredskapsetatene et felles kommunikasjonsnett. I dag har hver etat separate radionett.
- Primærbrukerne er de tre nødetatene brann, politi og helse. 
- Funksjoner i det digitale nødnettet kan gjøre kommunikasjonen mellom sykepleierne på legevaktsentralen og leger i distriktet enklere og bedre. Nettet er kryptert for å hindre avlytting
- Nødnettet er basert på TETRA-teknologi: Terrestrial Trunked Radio- og er et mobilradiosystem på linje med GSM. 
- Innenfor helsesektoren skal disse læres opp: Operatører fra AMK-sentralene, personell i somatiske og psykiatriske akuttmottak, ambulansepersonell, operatører fra legevaktsentralene og leger i kommunal vakttjeneste.
Kilde: SHdir

Dagens Medisin 08/08