Tre av fire traumepasienter sliter

Tre av fire tidligere traumepasienter med behov for intensivmedisinsk behandling har forringet livskvalitet gjennom flere år etter skaden. Mer enn 20 prosent har alvorlige problemer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Dødeligheten hos pasienter med alvorlige traumer, de fleste som følge av trafikkulykker, er høy de første fire ukene. Blant personer som overlever, opplever omkring halvparten at de blir bra eller nesten helt bra igjen. De fleste er selvhjulpne, men mange har redusert livskvalitet i ettertid. Dette fremgår av en norsk undersøkelse blant 325 intensivbehandlede traumepasienter.
– Dette er et område som absolutt fortjener mer oppmerksomhet, mener Atle Ulvik, prosjektansvarlig anestesilege og overlege ved Kirurgisk serviceklinikk ved Haukeland Universitetssykehus. Han er førsteforfatter av fire artikler om langtidsresultater etter alvorlige skader.
Høy dødelighet
I denne studien var 30 dagers mortalitet på 17 prosent. Prediktorer for død var alvorlig hodeskade og alder over 50 år.
– Av dem som døde i vår studie, døde tre av fire de første fire ukene. Alvorlig hodeskade var forbundet med tidlig død. Etter 3,5 år var totaldødeligheten på linje med normalbefolkningen, sier Ulvik,
Blant dem som var i live i oppfølgingsperioden, i to til syv år etter skaden, ble omkring halvparten tilnærmet så friske som de var tidligere. Nær seks av ti som var i full jobb eller studerte da de ble skadet, var tilbake i arbeid eller studier.
– Hva med den andre halvparten?
– Nesten 90 prosent klarer seg uten hjelp i dagliglivet. Dette var overraskende mange. En mulig forklaring kan være at mange av traumepasientene er yngre mennesker som i utgangspunktet er friske, antyder Ulvik.
En av tre deprimert
Pasienter som var i stand til å gjennomføre et telefonintervju, ble undersøkt med tanke på livskvalitet. Ved oppfølging i perioden fra to til syv år etter skaden fortalte seks av ti at de hadde smerter/ubehag. I underkant av halvparten rapporterte om problemer med dagligdagse gjøremål, som husarbeid og fritidsaktiviteter. Fire av ti hadde redusert mobilitet, og 15 prosent opplevde problemer med personlig stell. Hver tredje mente at de i dag hadde et dårligere seksualliv på grunn av traumet.
– 35 prosent led av angst eller depresjon ved oppfølging. Dette er mye høyere enn i normalbefolkningen, hvor forekomsten er på cirka 15 prosent, bemerker Ulvik.
Manglende informasjon
Høy alvorlighetsgrad av skade var forbundet med lavere livskvalitet, mens alder ikke hadde betydning for rapportert livskvalitet. 
– Smerter og psykiske plager synes å være vanlig flere år etter alvorlige traumer. Vi har ikke vært flinke nok til å informere pasienter om eventuelle senplager – og heller ikke til å spørre om plager i ettertid. I vår studie hadde for eksempel mindre enn fem prosent av pasientene opplevd at en lege hadde spurt dem om seksuelle problemer etter traumet, forteller Atle Ulvik, som etterlyser mer forskning på senvirkningene hos denne pasientgruppen.
Ikke overrasket
Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) mangler tallfestede data på traumepasienter og senplager, men seksjonsoverlege Arne Skagseth ved Intensivavdelingen på UNN er ikke overrasket over at mange har redusert livskvalitet:
– Gjennom smerteklinikken erfarer vi blant annet at flere sliter etter en ulykke. Det er grunn til å tro at det er behov for tettere og mer systematisk oppfølging av disse pasientene, sier Skagseth til Dagens Medisin.

Traumepasienter

Kohortstudien tar utgangspunkt i 325 traumepasienter, som ble innlagt ved intensivavdelingen på Haukeland Universitetssykehus i perioden 1998–2003.
* 241 overlevde, og oppfølgingen omfattet telefonintervjuer med 210 av pasientene to til syv år etter traumet.
* Median oppfølgingstid var 5,8 år. Overlevelsen ved det tidspunktet var på 74 prosent. 30 dagers dødelighet var på 17 prosent.
* 47 prosent utviklet multiorgansvikt og 28 prosent svikt i ett organ mens de var innlagt på intensivavdelingen.
* Multiorgansvikt seksdoblet risikoen for død.
* Seks av ti traumepasienter hadde vært utsatt for trafikkulykke – cirka 30 prosent var fallulykker.
* Resultatene er publisert i fire ulike artikler i fjor, med cand.med. Atle Ulvik som førsteforfatter.

Dagens Medisin 06/08

Powered by Labrador CMS