Skifter hjerteklaff via årene

Kardiologer ved Feiringklinikken har gjennomført bytte av hjerteklaff etter et prinsipp på linje med utblokking av årene.  

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Som den første hjerteklinikken i Norge har Feiringklinikken tatt i bruk en perkutan kateterteknikk ved utskifting av aortaklaff hos eldre pasienter med aortastenose, som ikke er egnet for åpen operasjon.
Implantasjonsteknikken følger samme prinsipp som ved utblokking av koronarkar (PCI). Hittil har åpen operasjon vært det eneste alternativet ved hjerteklaffkirurgi.
Uegnet for åpen operasjon
Via lysken gjøres en ballongutvidelse av den trange klaffen, før den selvekspanderende klaffeprotesen føres i riktig posisjon. Under røntgengjennomlysning frigjøres klaffen på riktig sted. 
 – Foreløpig er dette ny behandling i tidlig fase for en selektert pasientgruppe, i hovedsak eldre pasienter som ikke er egnet for en åpen operasjon. På verdensbasis er gjennomsnittsalderen på pasientene over 80 år, forteller overlege Yngvar Myreng (bildet) ved Feiringklinikken.
De siste tre–fire ukene har ti pasienter med alvorlig aortastenose blitt behandlet med den nye metoden. Internasjonalt er pasientmaterialet på omkring 1200 pasienter, fordelt på to ulike implantasjonsteknikker. Feiringklinikken benytter CoreValve-klaffen, en biologisk protese.
Nyttig supplement
Pasientene har hittil fått narkose og blitt intensivovervåket i inntil ett døgn. Alle skal behandles permanent med 75 mg ASA og 75 mg Plavix i seks måneder. I gjennomsnitt tar inngrepet én time, noe som er omtrent halvparten av tiden ved ukomplisert, åpen operasjon.
– Vil ikke denne metoden være et godt alternativ til åpen kirurgi også hos yngre og friskere pasienter?
– I prinsippet, ja. Men nåværende behandling er svært godt dokumentert over lang tid, og foreløpig er det galt å inkludere en større pasientgruppe til utprøvende behandling, svarer Myreng og legger til:
– Dette er en interessant metode med tanke på det økende antallet eldre og kan bli et nyttig supplement til åpen kirurgi.
Trolig er risikoen ved prosedyren likevel sammenlignbar med risikoen under en åpen operasjon.
– Pasientene er alvorlig syke og har generelt nedsatt allmenntilstand, men forløpet etter behandling er mindre belastende enn ved åpen operasjon, fastslår Myreng.
Henvises
Aortastenose er en forsnevring av hjerteklaffen mellom hjertets hovedkammer og livpulsåren. Ved alvorlig forsnevring har behandlingen vært bytte til kunstig ventil ved åpen operasjon. I 2006 ble det utført i alt 1446 hjerteklaffoperasjoner, hvorav 1206 gjaldt erstatning av aortaklaff. De siste ti årene har antallet klaffoperasjoner steget jevnt og nådde foreløpig en topp i 2006, ifølge oppdaterte data fra Norsk hjertekirurgiregister. Klaffkirurgi er den nest hyppigste hjerteoperasjonen etter bypasskirurgi.
– Hvor mange pasienter som vurderes uegnet for åpen operasjon, kan behandles med den nye teknikken?
– Det er veldig vanskelig å svare på. Vi har allerede fått henvist noen pasienter til oss med bakgrunn i at de har for høy risiko til å bli operert med tradisjonell kirurgi, så det er nok et behov.
– Hvilke kontraindikasjoner er det ved den nye teknikken?
– Først og fremst er det tekniske begrensninger i form av hvordan de anatomiske forholdene ligger til rette for plassering av klaffprotesen, sier Yngvar Myreng.
I startgropen
Klinikksjef/professor Otto Smiseth ved Hjerte- og lungeklinikken på Rikshospitalet forteller at sykehuset er i gang med å prøve ut den nye metoden ved aortaklaffkirurgi.
– Basert på resultater fra klinikker med stor erfaring, ser dette ut til å være lovende behandling. Imidlertid vet vi ennå ikke hvor lenge de nye klaffene holder, og det er viktig at utprøvingene inngår i kontrollerte evalueringsopplegg. 
Foreløpig er det lite dokumentasjon på teknikken, kommenterer Smiseth.
– Dagens klaffekirurgi utføres tross alt med meget lav risiko, og klaffene har bevist sin holdbarhet. Det betyr at man konkurrerer med en meget god og velprøvd metode.
Kostbart
Professor og avdelingssjef Jan L. Svennevig (bildet) ved Rikshospitalet er ansvarlig for det norske hjertekirurgiregisteret.
– Resultatene fra kateterteknikken har ikke vist noe lavere dødelighet enn kirurgi. Hjerteklaffkirurgi i Norge har svært lav dødelighet – med en 30-dagers mortalitet på 2,7 prosent, opplyser Svennevig.
Han legger til at få pasienter avslås for hjerteklaffkirurgi, og at den eldste pasienten som har blitt operert i Norge, var 91 år.
– Det er dessuten en svært stor prisforskjell på de to metodene. En ordinær hjerteklaff koster 17.000 kroner, mens en klaff med kateterteknikk ligger på cirka 200.000-–250.000 kroner, sier Svennevig.
Dagens Medisin 06/08 

Powered by Labrador CMS