Hvem bruker egentlig sykmeldingsretten?

LEGER, MANUELLTERAPEUTER og kiropraktorer krangler for tiden om hvem som skal ha rett til å sykmelde pasientene. I dag har de tre faggruppene sykmeldingsrett for muskel- og skjelettlidelser, men kiropraktorer og manuellterapeuter kan kun sykmelde for åtte uker.
Nå ønsker Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) at de to yrkesgruppene skal få sykmelde i opptil tolv uker, men legene protesterer.
Oppsiktsvekkende
Debatten inneholder flere elementer, men litt forenklet kan man si at leder Gisle Roksund i Norsk forening for allmennmedisin angriper kiropraktorer og manuellterapeuter for ikke å benytte seg av sykmeldingsordningen. Dessuten mener legene at grunnen til at deres pasienter sykmeldes lengre enn dem som går til kiropraktor, er fordi legenes pasienter har mer kompliserte plager, eventuelt lider av flere ting på en gang (har større komorbiditet).
Det som ikke nevnes i debatten, er det faktum at kiropraktorene står for 92,2 prosent av det ikke legemeldte sykefraværet. Manuellterapeutene står følgelig for marginale 7,8 prosent av sykmeldingene.
Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende. Leser man Dagens Medisin, får man et inntrykk av at manuellterapeutene tar stor plass på denne arenaen. Realiteten er at de knapt benytter ordningen. Faktum er at en manuellterapeut i snitt sykmelder 1-2 pasienter pr. kvartal!
Kort og presist
Det hele blir ikke mindre underlig når lederen for Norsk Fysioterapeutforbund proklamerer at flere grupper fysioterapeuter vil ha sykmeldingsrett - et paradoks ettersom manuellterapeutene i praksis faktisk ikke benytter seg av retten de har. Slik sett har Gisle Roksund sine ord i behold - i forhold til påstanden om at manuellterapeutene ikke benytter ordningen.
Når det gjelder kiropraktorene, er det bare å si at de benytter ordningen slik ordningen var ment - sett fra myndighetenes side. Kiropraktorenes sykmeldinger er korte og presise, slik Sintef konkluderte med da de evaluerte sykmeldingsordningen.
Ulike pasientgrupper?
Roksund og leder Fred Hatlebrekke i Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) faggruppe for manuellterapi hevder også at pasientgruppene til de ulike faggruppene er forskjellige. Legene mener å kunne legge frem litteratur som støtter sitt syn, mens manuellterapeutene sier at erfaringen tilsier at de har en helt annen pasientgruppe enn kiropraktorene. Det kan meget vel hende, men jeg tillater meg å tvile på at forskjellene i pasientgruppene er så stor. Faktum er at det ikke er gjort god forskning på dette området i vår del av verden. Derfor får vi heller være så oppriktig å si at dette vet vi ikke nok om til å konkludere.
Avslutningsvis mener jeg det er en større utfordring for alle gruppene om vi kunne ha et felles fokus for vårt arbeid - nemlig pasienten. Ser vi på dette sammen, skulle det ikke forundre meg om profesjonene har noe å lære av hverandre.
Øystein Ogre, leder av Norsk Kiropraktorforening
Debatt, Dagens Medisin 26/07