Felles behandlingskriterier

Etter at kiropraktorer og fysioterapeuter med spesialisering i manuellterapi fikk rett til å sykmelde og rekvirere videre til leger, har behovet for mer enhetlige retningslinjer meldt seg. Med de nye «nasjonale kliniske retningslinjene for korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon» har de som behandler disse pasientene et verktøy for å kunne få det til.
- Kunnskapen er felles for dem som behandler rygglidelser, enten det er leger fysioterapeuter, manuellterapeuter eller kiropraktorer. Felles retningslinjer kan bidra til en mer enhetlig og samordnet behandling, sier professor dr.med. Even Lærum, som har ledet arbeidet med de nye retningslinjene.
Til daglig er Lærum leder av Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (Formi) ved Ullevål Universitetssykehus.
Manglende dokumentasjon
- Retningslinjene er et forsøk på å gjøre hverdagen lettere for klinikere og pasienter. Målet har vært at de ulike faggruppene skal ha en mest mulig lik tilnærming til faget - og til det de formidler videre til pasientene, sier Lars-Lennart Nilsen, spesialist i manuellterapi og førsteamanuensis ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Han har også vært sentral i arbeidet med de nye retningslinjene.
Retningslinjene gir anbefalinger for diagnostikk, behandling og forebygging, hovedsakelig på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap. Der det ikke foreligger tilstrekkelig vitenskapelig evidens, gir retningslinjene anbefalinger basert på konsensus for spesielt viktige kliniske problemstillinger.
- Manglende dokumentasjon på effekt er ikke det samme som dokumentasjon på manglende effekt, påpeker Nielsen.
Kroniske lidelser
Retningslinjene omfatter både akutte, uspesifikke korsryggsmerter med varighet på under tre måneder, og langvarige og kroniske med eller uten rotaffeksjon - hovedsakelig isjas. De norske retningslinjene baserer seg på de europeiske, men har i tillegg mer om kirurgi, bildediagnostikk og klinisk kommunikasjon.
- Bildediagnostikk brukes i for stor grad og er i mange tilfeller unødvendig. Pasienter med ukompliserte akutte ryggsmerter kan vente i fire til seks uker før man tar stilling til om det bør rekvireres røntgen, sier Lærum.
Han mener at det i hovedsak er der man mistenker for andre underliggende sykdommer, som kreft, infeksjon eller osteoporotisk brudd, at man straks skal rekvirere til bildediagnostikk: - Man finner masse som man ikke vet betydningen av, for eksempel normale aldersendringer som ikke har sammenheng med ryggplagene. Ved prolaps eller trang ryggmargkanal er MR derimot et veldig godt verktøy, sier Lærum.
Flagger forståelse
Resultatene av anamnese og andre undersøkelser av pasientens ryggsmerter deles inn ved bruk av ulike flagg, et system som også pasienten kan forholde seg til på en forståelig måte:
Grønne flagg indikerer akutte, uspesifikke korsryggsmerter med god prognose og der normale daglige aktiviteter kan gjenopptas så fort som mulig. Røde flagg indikerer mulig alvorlig patologi med behov for videre utredning, mens gule flagg innebærer en økt risiko for at tilstanden blir langvarig, eller med hyppig residiv.

Den gode ryggsamtalen

Sentralt i de nye retningslinjene står den kliniske kommunikasjonen. I tillegg har professor Even Lærum selv forsket og publisert artikler om «Den gode ryggsamtalen».

Professor og leder Even Lærum ved Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (Formi) på Ullevål Universitetssykehus har observert konsultasjoner som fysikalske medisinere, ortopeder, revmatologer og nevrologer har hatt med pasienter med langvarige og kroniske ryggplager.
Etterpå intervjuet han pasientene om hva de syntes om undersøkelsen. Ble de beroliget? Fikk de gode råd? Var det noe de savnet? 
Ulik kommunikasjon
- Det som gikk igjen hos de fleste, var at selve undersøkelsen var grundig og bra, og legene gjorde dette på en noenlunde lik måte. Men kommunikasjonen mellom lege og pasient var ulik. Pasientene er opptatt av å få en god og forståelig forklaring på hvorfor de har vondt, sier Lærum. Han maner derfor til at de som behandler pasienter med ryggvondt, møter pasientene på en troverdig måte; å ta pasienten alvorlig og la vedkommende bli hørt og trodd.
- Det bør være en sammenheng mellom funn og forklaring. Forklaringen kan gjerne kombineres med tegninger, modell og eventuelle røntgenbilder, sier Lærum.
Engstelser
Han påpeker også viktigheten av å få pasientens syn på egne plager. - Da kommer man inn i pasientens verden og forstår hvilket nivå samtalen kan legges på.
Lærum opplevde at pasientene var svært redde for at smertene i ryggen kunne være noe alvorlig - og medføre ulike grader av bevegelseshemming. - Da er det viktig å få pasienten til å forstå at det i de aller fleste tilfellene ikke er snakk om alvorlige sykdommer, og forsøke å dreie fokuset over fra smerten til hva vedkommende selv kan gjøre for å bli bedre.
Stimulans
Even Lærum har i det siste mottatt to priser for sitt ryggarbeid. Han fikk Tverrfaglighetsprisen 2007 av Norsk Forening for Ryggforskning for sitt arbeid med de nye retningslinjene. I mars mottok han Muskel & Skjelettprisen, norsk manuellterapis forskningspris.
- Prisen skal være en stimulans til å bidra til forskning som gagner muskel og skjelettlidelser. Lærum har blant annet vist at det aller viktigste for pasientene var å føle at de blir tatt alvorlig, sett, hørt og trodd, sier Lars-Lennart Nielsen, lederen av juryen som kåret Lærum som vinner.

Temabilag: Muskler & skjelett, Dagens Medisin 18/07