Underforbruk av svangerskapspenger

Tall fra NAV viser at sykefravær blant gravide første kvartal i 2006 utgjorde totalt 2064 tapte årsverk. I samme kvartal var det 36.391 gravide, og blant dem var det registrert 29.717 legemeldte fravær.
Ifølge overlege og spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland, står gravide for omtrent en tredel av alle fraværsdager for kvinner i alderen 20 til 39 år. I 2006 ble det født 58.500 barn her i landet, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Underforbruk
Wergeland sier det er et klart underforbruk av svangerskapspenger. Hun mener at, bortsett fra de spesielle svangerskapsplagene, må dårlig tilrettelegging på arbeidsplassen alene ta skylden for det høye sykefraværet blant gravide i Norge.
- Halvparten av sykefraværet er tilfeller der det i stedet skulle ha vært gitt svangerskapspenger. Et generelt råd til legene er at det er viktig å gi svangerskapspenger i stedet for sykmelding hvis kvinnen er frisk og jobben er problemet. Da beholder kvinnen fulle sykepengerettigheter om hun skulle trenge sykmelding seinere, sier Wergeland.
Når en arbeidstaker er gravid, plikter arbeidsgiveren å sørge for at arbeidstakeren ikke utsettes for skadelig påvirkning - ved å sørge for nødvendig tilrettelegging, eventuelt omplassering. Et skjema som Arbeidstilsynet har utarbeidet, fylles ut av lege eller jordmor med angivelse av nødvendig tilrettelegging. Dette legges frem for arbeidsgiver. 
- Ved å benytte seg av tilretteleggingsskjemaet, utøver legen et mildt press på arbeidsgiveren om å forsøke tilrettelegging. Det er også viktig at legen tidligst mulig i svangerskapet tar opp den gravides arbeidssituasjon og behovene for tilrettelegging, slik at arbeidsgiveren får litt tid på seg. Trygdekontoret overprøver ikke svangerskapskontrollens vurdering av risiko.
Gravidfiendtlig
- Vi bruker tilretteleggingsordningen for lite og sykmelder for mye, vedgår Atle Klovning, som er fastlege i Bergen og forsker ved Universitetet i Oslo.
Ifølge Klovning har legen to valg: - Det ene er å fylle ut tilretteleggingsskjemaet, det andre er å sykmelde. Når lege eller jordmor fyller ut tilretteleggingsskjemaet, må arbeidsgiveren ta stilling til om arbeidet er av en slik art at den gravide kan tilbys særskilt form for tilrettelegging og omplassering på arbeidsplassen, eller at de må midlertidig slutte. Problemet er samfunnets og arbeidsgiverens krav til hvordan et svangerskap skal gjen-nomføres. Dermed blir det legene som må løse dette ved å sykmelde den gravide. Det meste av arbeidslivet er lagt opp på en gravidfiendtlig måte, sier han.
Må ikke presses til å jobbe
Fastlege Anne Stubdal i Stryn sier dette er et kjent problem. - Diskusjonen har vært oppe før, men det er grunn til å ta diskusjonen på nytt når dette tallet er så høyt. Det er vanskelig å hindre at gravide ender opp med sykmelding: Man kan ikke presse en gravid til å gå på jobb, sier Stubdal. Hun mener at fraværet i en del sammenhenger skyldes mangel på tilrettelegging på arbeidsplassen, men trekker frem at dette alene ikke forklarer det høye fraværet.
- Jordmødre har ikke lov til å sykmelde, men de kan fylle ut tilretteleggingsskjemaet og gi det til arbeidsgiveren. Men mange gravide ber nok om sykmelding i stedet for å ta diskusjonen med arbeidsgiveren, og da vil kanskje jordmor støtte henne i at det er best å få sykmelding, sier Stubdal.
«Slem lege»
Hun tror at mange leger sliter med denne problematikken, og hun føler seg som en «slem lege» dersom hun ikke sykmelder.
Ifølge Stubdal er diagnoser som ryggsmerter, søvnproblemer eller bekkenløsning mye brukt for å sykmelde gravide.
- Man kan for eksempel sette spørsmålstegn ved hyppigheten av bekkenløsningsdiagnosen, og jeg undres over om så mange har bekkenløsning, sier hun.

Suksessprosjekt i nord

Harstad sykehus reduserte sykefraværet blant gravide arbeidstakere med 11 uker og sparte 3,3 millioner kroner.
Harstad sykehus i Helse Nord HF har fått mer bevisste ledere og gravide. Et prosjekt der målet var at de gravide skulle jobbe lengst mulig, resulterte i både redusert sykefravær, innsparte kostnader samt holdningsendringer når det gjelder gravide og arbeid.
Det deltok 32 kvinner i prosjektet. I 2003 ble gravide arbeidstakere ved Harstad sykehus i gjennomsnitt sykmeldt da de var i uke 19. I prosjektperioden fra 2004 til 2006 hadde de i gjennomsnitt vært i jobb til uke 31 før sykmelding. Sykefraværet ble dermed redusert med omtrent elleve uker.
På sykehuset i Harstad var det, allerede før prosjektstart, en etablert praksis at den gravide ikke skulle tape økonomisk på å få tilrettelagt arbeid på dagtid i stedet for nattevakter. Blant annet fikk de gravide beholde sine tillegg selv om de slapp å jobbe om nettene. Alternativet ville også i realiteten ofte være sykmelding.
Alle ledere på sykehuset ble pålagt å melde til jordmor når man ble kjent med at en arbeidstaker ble gravid. Jordmor tok umiddelbart kontakt med den gravide og dens nærmeste leder - og startet en dialog mellom dem. Samtalene skulle resultere i en oppfølgingsplan.
- Det viser seg nå at ledere som har hatt flere gravide arbeidstakere, blir mer selvgående i forhold til dem, og at jordmoren i mindre grad trenger å veilede, forteller rådgiver Tove Ottem Lindquister ved NAV arbeidslivssenter i Troms. Sammen med HMS-seksjonen ved sykehuset var hun ansvarlig for prosjektet. 
Jordmor og medansvarlig for prosjektet, Kathrine Kanebog Thorsen, sier de fleste ser nytten i dette selv om prosjektet er over, formelt sett.
- Tilbakemeldingene er at dette, i mange tilfeller, letter ledernes jobb. Jeg kommer med innspill og lager en plan for gjøremål som i en travel hverdag står i fare for å bli skvist ut.
Sykehuset har omtrent 700 ansatte totalt, og ifølge Thorsen blir om lag 30 ansatte kvinner gravide hvert år.
Flere gevinster
- Det er et meget vellykket prosjekt, og det hatt flere effekter foruten reduksjon i sykefraværet, forklarer Lindquister.
- Tilbakemeldingen fra lederne var at man, gjennom å tilrettelegge for gravide, også blir bedre til å tilrettelegge for andre som måtte trenge det. For eksempel måtte dagen planlegges på en annen måte, og vi så resultater i form av et bedre arbeidsmiljø.
Blir «proffe» på gravide
Det var da arbeidslivsenteret begynte å analysere høye sykefraværs-tall, at de oppdaget mulighetene for forbedring.
- Det vi gjorde, var å ansette en jordmor i tyve prosent stilling. Hennes jobb skulle være å støtte lederen og tilby sin kompetanse vedrørende tilrettelegging for gravide arbeidstakere. I tillegg skulle hun gjøre den gravide tryggere på sin arbeidssituasjon, forteller Lindquister.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret
- Dersom arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret, kan den gravide ha rett til svangerskaps-penger. 
- Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.
Kilde: NAV

Dagens Medisin 13/07