Med hjertet på hjernen
«Det var en gang en kvinnelig kardiolog fra Bergen...» Slik startet professor Eva Gerdts (49) sin takketale i Den norske Lægeforening for et reise- og studiestipend hun mottok i år 2000. Eventyrformen vakte oppmerksomhet i et forum der majoriteten var menn og tonen strikt. Så er hun heller ikke lettskremt, Norges første kvinnelige professor i klinisk kardiologi.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
For Aztekerne var hjertet et hellig organ. Under sine religiøse seremonier skar de det ut av brystet på ofrene, som gave til gudene. Egypterne laget spesielt forseggjorte skrin til sine balsamerte hjerter.
Forskningen har riktig nok berøvet hjertet dens urgamle glorie, og medisinsk sett i dag er hjertet livspumpen vår, verken mer eller mindre...
Likevel. Den gang da Eva Gerdts, en gang på midten av 1980-tallet, fikk anledning til å se rett inn hjertet gjennom ultralyd, ble fascinasjonen så sterk at hun valgte det akutt som levevei. Da var hun assistentlege på medisinsk avdeling ved Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass i Bergen - og visste at hun måtte gjennom fire års studier med indremedisin før hjertet kunne erobres. Men ifølge henne selv, hadde hun fått «hjertet på hjernen»; en fascinasjon som er konstant og vedvarende.
Kjerring mot strømmen
Stedet er et anonymt møterom på Haukeland Universitetssjukehus i Bergen, hvor vinkelsofaen er sånn passe bekvem. En CV, tykk som en katalog, klaskes på bordet mellom oss. Fryktinngytende tykk. Jeg trekker pusten dypt, tar min nykvessede blyant i hende og skuer ut av vinduet, der regnet faller bløtt over Ulrikens topp. - Eller er det kanskje ikke Ulriken? «Ulrikæn»? Næei, sier hun og ler overbærende. - Det der er «Fløien»! Foreløpig parkeres samtalen om hypertensjonsforskning og ekkokardiografiske funn ved venstre ventrikkelhypertrofi. Med et bankende hjerte for Bergen peker, forklarer og gestikulerer hun. Vi finner tonen over flott vestlandsnatur, hundehold, gummistøvler og havarerte ekteskap. - Ja, så er jeg bestemor til fem barnebarn! - Barnebarn? Fem? - Jeg begynte tidlig med barn. De to første fikk jeg mens jeg studerte medisin her i Bergen. Sønnen min er født under distriktslegetjenesten. Mine foreldre fikk ikke helt rett da de sa at medisinstudiet er vanskelig kunne kombineres med familieliv. - De likte ikke yrkesvalget ditt? - De syntes det var upassende for en ung pike som skulle stifte familie - og rådet meg fra det. Men jeg likte realfag og er litt som «kjerringa mot strømmen», sta og går gjerne egne veier. Akkurat som da jeg holdt på med doktoravhandlingen min. Med stolthet
- Når var dette? - Rundt midten av nittitallet. Hun ler mildt av seg selv. - Jeg var veldig opptatt av å finne noe viktig og stort å forske på. Så jeg fant på å prøve hvilken innflytelse saltinntaket vårt har på blodtrykket. Som kjent er høyt blodtrykk veldig skadelig for hjertet, og jeg hadde plukket ut dette som mitt spesielle interessefelt. For mye salt driver blodtrykket opp. Dette var tidkrevende og vanskelig forskning som ga ujevne resultater fordi vi utskiller ulike saltmengder gjennom døgnet - og det ble vanskelig å få folk til å stille opp for å ta urinprøver til alle mulige og umulige tidspunkter. Men 99 prosent av saltet skilles ut gjennom urin, så det var ingen vei utenom. - Kvinnene har det litt lettere der og kan samle det opp i et beger, men tenk på mannen som måtte bære rundt på en kanne hele dagen. Den kan man jo ikke gjemme bort under frakken... Hun legger til: - Mange har ristet på hodet av forskningsprosjektene mine opp gjennom tidene, men det er ikke uten stolthet jeg kan konstatere at resultatene mine er en del av moderne hjertemedisin i dag! Spesielt på det forebyggende planet. I en egen verden
- La oss gå tilbake til doktoravhandlingen din den gangen... - Jo, det var svært vanskelig å få resultatet publisert, men jeg ga meg ikke. I 1999 forsvarte jeg doktoravhandlingen ved Institutt medisin A , Universitetet i Bergen - med «The influence of dietary salt intake on blood pressure and left ventricular mass in essential hypertension and hypertensive type-1 diabetic patients». - Og du besto din dr.med.? - Ja, men akkurat den episoden gikk ut over familielivet! Jeg hadde like mye nerver som jeg antar en skuepiller har foran en premiere, og var fullstendig fordypet i min egen forskningsverden. En morgen skulle jeg til å labbe av gårde i sjøstøvler og morgenkåpe. Da lurte både mann og barn på hva som gikk av meg! - Som en distré professor i en tegneserie? - Så absolutt. Det har nok ikke vært like lett bestandig å forholde seg til en legemamma... Hun er lite hjemme. - Julaftenen for eksempel? Hun nikker og samtykker. Jul. Påske. Helligdager. 17. mai. Det blir nok av vakter, ja... Dessuten kan du ikke ha støv på hjernen og må være relativt fleksibel! Men jeg liker å lage mat, god mat, og har hatt det som en gledelig hobby. Det er viktig å skifte gir en gang i blant, og det klarer jeg på kjøkkenet! Men jeg kan ikke påskryte meg at jeg har vært flink til å strikke luer eller sokker på fritiden... Teknologisk utvikling
- Når hjertet ditt med ett slår mot deg fra en bildeskjerm, er det vanskelig å forestille seg at dette virkelig er primus motor i sirkulasjonssystemet. At denne lille «knyttneven», som veier cirka 300 gram, klarer å pumpe med 100.000 slag minst 8000 liter blod ut i blodåresystemet hvert døgn, gjør dimensjonene ufattelige. Vi har forlatt vinkelsofaen og blitt med på en omvisning inne på ekkokardiografisk laboratorium. Med stolt mine viser Eva Gerdts ultralydutstyret som er hennes verktøy; det mest moderne av sitt slag nord for alpene. Maskinparken koster store summer, men et godt samarbeid med fabrikken som utvikler apparatene, gjør at avdelingen kan bytte ut maskinene hver sjette måned. Her inne er Eva Gerdts sjef, og innrømmer at hun har tekniske ferdigheter i tillegg til å kunne tenke i abstrakte rom som lege. Så oppfordrer hun undertegnende til å legge seg på brisken. På venstre side. Og viser oss veien til vårt indre. - Jeg pleier å si til studentene mine at denne delen er formet som et ansikt, forklarer Gerdts, smiler lurt og peker på venstre hjertekammer. Og, de konturene dere ser rett bak, er delene av høyre forkammer, det kaller jeg nisseluen! - Hvorfor er du først og fremst opptatt av venstre hjertekammer? - Fordi det er der det friske blodet pumpes ut i den store livpulsåren, aorta, hvor det vises tydeligst om du er frisk eller ikke. Arbeidstempoet slo ned
Timene går og tåken er i ferd med å skjule både Fløien og Ulriken. Det sure Bergensværet bekymrer ikke Norges første kvinnelige professor i klinisk kardiologi, fordi hun enten er inne på sykehuset eller på reisefot rundt i verden som forsker, foredragsholder eller til kongresser. Et slikt arbeidstempo slo ned på privatlivet til slutt, og hun ble skilt etter 25 års ekteskap. - Jobben har kanskje tatt litt overhånd, sier hun sårt - og innrømmer at bruddet var vanskelig. - Det har kostet? - Mye har vært tungt. Man kan ikke stikke under stol at jeg hele tiden har jobbet i en mannsdominert verden, og jeg har ofte følt at jeg har måttet sprenge lydmurer for å bli hørt. I begynnelsen var jeg nok litt pynt på kaken som eneste kvinne i forsamlinger, men så jeg bort i fra det, hadde jeg også tilgang til å bli kjent med ressurspersoner hvor jeg kunne stille mange faglige spørsmål. - Der hadde du kanskje en ekstrabonus som kvinne? - Kanskje det, men jeg har ofte måttet tåle å bli forbigått av menn, selv om de hadde lavere faglige kvalifikasjoner enn meg selv. - Menn velger menn? - Kanskje det er naturlig. Akkurat som jeg helst velger å jobbe med kvinner nå som jeg er i posisjon til det. Jeg jobber hardt for å rekruttere kvinner til å bli kardiologer og forskere. Ingen aprilspøk
- Hvorfor velger så få kvinner å gå samme vei som deg? - I tillegg til at det kreves en del tekniske ferdigheter, må man nok være tøff, ha temperament og tåle en støyt for å slå seg opp og frem i en mannsdominert verden. Det kan bli slitsomt for mange, i alle fall hvis man skal kombinere det med barn og familieliv. Sånn sett har jeg vært heldig. Jeg har hatt en sjenerøs mann, og både mine og hans foreldre har stilt opp når det trengtes. Dessuten vant jeg gehør for mine viktigste forskningsprosjekter og er spesielt stolt over det internasjonale samarbeidet med professor Richard B. Devereux på Cornell university i New York. Han har trodd på meg hele tiden og vært en uvurderlig inspirator. Jeg var faktisk i New York den dagen jeg fikk tilbud om professorstillingen her i Bergen. - Som du tiltrådte den 1. april i år? - Det var faktisk ingen aprilspøk! Jeg trodde stillingen var lovt til en mannlig kollega og var litt oppgitt over det, men så kom tilbudet likevel... - Det satt langt inne? - Det gjorde nok det... Uansett. Sett fra et fugleperspektiv har jeg vært uendelig privilegert som både har kunnet være mor og ha et rikt yrkesliv. Det er jeg takknemlig for! Opphav:
Stedet er et anonymt møterom på Haukeland Universitetssjukehus i Bergen, hvor vinkelsofaen er sånn passe bekvem. En CV, tykk som en katalog, klaskes på bordet mellom oss. Fryktinngytende tykk. Jeg trekker pusten dypt, tar min nykvessede blyant i hende og skuer ut av vinduet, der regnet faller bløtt over Ulrikens topp. - Eller er det kanskje ikke Ulriken? «Ulrikæn»? Næei, sier hun og ler overbærende. - Det der er «Fløien»! Foreløpig parkeres samtalen om hypertensjonsforskning og ekkokardiografiske funn ved venstre ventrikkelhypertrofi. Med et bankende hjerte for Bergen peker, forklarer og gestikulerer hun. Vi finner tonen over flott vestlandsnatur, hundehold, gummistøvler og havarerte ekteskap. - Ja, så er jeg bestemor til fem barnebarn! - Barnebarn? Fem? - Jeg begynte tidlig med barn. De to første fikk jeg mens jeg studerte medisin her i Bergen. Sønnen min er født under distriktslegetjenesten. Mine foreldre fikk ikke helt rett da de sa at medisinstudiet er vanskelig kunne kombineres med familieliv. - De likte ikke yrkesvalget ditt? - De syntes det var upassende for en ung pike som skulle stifte familie - og rådet meg fra det. Men jeg likte realfag og er litt som «kjerringa mot strømmen», sta og går gjerne egne veier. Akkurat som da jeg holdt på med doktoravhandlingen min. Med stolthet
- Når var dette? - Rundt midten av nittitallet. Hun ler mildt av seg selv. - Jeg var veldig opptatt av å finne noe viktig og stort å forske på. Så jeg fant på å prøve hvilken innflytelse saltinntaket vårt har på blodtrykket. Som kjent er høyt blodtrykk veldig skadelig for hjertet, og jeg hadde plukket ut dette som mitt spesielle interessefelt. For mye salt driver blodtrykket opp. Dette var tidkrevende og vanskelig forskning som ga ujevne resultater fordi vi utskiller ulike saltmengder gjennom døgnet - og det ble vanskelig å få folk til å stille opp for å ta urinprøver til alle mulige og umulige tidspunkter. Men 99 prosent av saltet skilles ut gjennom urin, så det var ingen vei utenom. - Kvinnene har det litt lettere der og kan samle det opp i et beger, men tenk på mannen som måtte bære rundt på en kanne hele dagen. Den kan man jo ikke gjemme bort under frakken... Hun legger til: - Mange har ristet på hodet av forskningsprosjektene mine opp gjennom tidene, men det er ikke uten stolthet jeg kan konstatere at resultatene mine er en del av moderne hjertemedisin i dag! Spesielt på det forebyggende planet. I en egen verden
- La oss gå tilbake til doktoravhandlingen din den gangen... - Jo, det var svært vanskelig å få resultatet publisert, men jeg ga meg ikke. I 1999 forsvarte jeg doktoravhandlingen ved Institutt medisin A , Universitetet i Bergen - med «The influence of dietary salt intake on blood pressure and left ventricular mass in essential hypertension and hypertensive type-1 diabetic patients». - Og du besto din dr.med.? - Ja, men akkurat den episoden gikk ut over familielivet! Jeg hadde like mye nerver som jeg antar en skuepiller har foran en premiere, og var fullstendig fordypet i min egen forskningsverden. En morgen skulle jeg til å labbe av gårde i sjøstøvler og morgenkåpe. Da lurte både mann og barn på hva som gikk av meg! - Som en distré professor i en tegneserie? - Så absolutt. Det har nok ikke vært like lett bestandig å forholde seg til en legemamma... Hun er lite hjemme. - Julaftenen for eksempel? Hun nikker og samtykker. Jul. Påske. Helligdager. 17. mai. Det blir nok av vakter, ja... Dessuten kan du ikke ha støv på hjernen og må være relativt fleksibel! Men jeg liker å lage mat, god mat, og har hatt det som en gledelig hobby. Det er viktig å skifte gir en gang i blant, og det klarer jeg på kjøkkenet! Men jeg kan ikke påskryte meg at jeg har vært flink til å strikke luer eller sokker på fritiden... Teknologisk utvikling
- Når hjertet ditt med ett slår mot deg fra en bildeskjerm, er det vanskelig å forestille seg at dette virkelig er primus motor i sirkulasjonssystemet. At denne lille «knyttneven», som veier cirka 300 gram, klarer å pumpe med 100.000 slag minst 8000 liter blod ut i blodåresystemet hvert døgn, gjør dimensjonene ufattelige. Vi har forlatt vinkelsofaen og blitt med på en omvisning inne på ekkokardiografisk laboratorium. Med stolt mine viser Eva Gerdts ultralydutstyret som er hennes verktøy; det mest moderne av sitt slag nord for alpene. Maskinparken koster store summer, men et godt samarbeid med fabrikken som utvikler apparatene, gjør at avdelingen kan bytte ut maskinene hver sjette måned. Her inne er Eva Gerdts sjef, og innrømmer at hun har tekniske ferdigheter i tillegg til å kunne tenke i abstrakte rom som lege. Så oppfordrer hun undertegnende til å legge seg på brisken. På venstre side. Og viser oss veien til vårt indre. - Jeg pleier å si til studentene mine at denne delen er formet som et ansikt, forklarer Gerdts, smiler lurt og peker på venstre hjertekammer. Og, de konturene dere ser rett bak, er delene av høyre forkammer, det kaller jeg nisseluen! - Hvorfor er du først og fremst opptatt av venstre hjertekammer? - Fordi det er der det friske blodet pumpes ut i den store livpulsåren, aorta, hvor det vises tydeligst om du er frisk eller ikke. Arbeidstempoet slo ned
Timene går og tåken er i ferd med å skjule både Fløien og Ulriken. Det sure Bergensværet bekymrer ikke Norges første kvinnelige professor i klinisk kardiologi, fordi hun enten er inne på sykehuset eller på reisefot rundt i verden som forsker, foredragsholder eller til kongresser. Et slikt arbeidstempo slo ned på privatlivet til slutt, og hun ble skilt etter 25 års ekteskap. - Jobben har kanskje tatt litt overhånd, sier hun sårt - og innrømmer at bruddet var vanskelig. - Det har kostet? - Mye har vært tungt. Man kan ikke stikke under stol at jeg hele tiden har jobbet i en mannsdominert verden, og jeg har ofte følt at jeg har måttet sprenge lydmurer for å bli hørt. I begynnelsen var jeg nok litt pynt på kaken som eneste kvinne i forsamlinger, men så jeg bort i fra det, hadde jeg også tilgang til å bli kjent med ressurspersoner hvor jeg kunne stille mange faglige spørsmål. - Der hadde du kanskje en ekstrabonus som kvinne? - Kanskje det, men jeg har ofte måttet tåle å bli forbigått av menn, selv om de hadde lavere faglige kvalifikasjoner enn meg selv. - Menn velger menn? - Kanskje det er naturlig. Akkurat som jeg helst velger å jobbe med kvinner nå som jeg er i posisjon til det. Jeg jobber hardt for å rekruttere kvinner til å bli kardiologer og forskere. Ingen aprilspøk
- Hvorfor velger så få kvinner å gå samme vei som deg? - I tillegg til at det kreves en del tekniske ferdigheter, må man nok være tøff, ha temperament og tåle en støyt for å slå seg opp og frem i en mannsdominert verden. Det kan bli slitsomt for mange, i alle fall hvis man skal kombinere det med barn og familieliv. Sånn sett har jeg vært heldig. Jeg har hatt en sjenerøs mann, og både mine og hans foreldre har stilt opp når det trengtes. Dessuten vant jeg gehør for mine viktigste forskningsprosjekter og er spesielt stolt over det internasjonale samarbeidet med professor Richard B. Devereux på Cornell university i New York. Han har trodd på meg hele tiden og vært en uvurderlig inspirator. Jeg var faktisk i New York den dagen jeg fikk tilbud om professorstillingen her i Bergen. - Som du tiltrådte den 1. april i år? - Det var faktisk ingen aprilspøk! Jeg trodde stillingen var lovt til en mannlig kollega og var litt oppgitt over det, men så kom tilbudet likevel... - Det satt langt inne? - Det gjorde nok det... Uansett. Sett fra et fugleperspektiv har jeg vært uendelig privilegert som både har kunnet være mor og ha et rikt yrkesliv. Det er jeg takknemlig for! Opphav:
| Eva Gerdts Født: 1957 i Bergen Sivilstand: Skilt, tre barn, fem barnebarn. Utdanning: Cand.med. Universitetet i Bergen (1981), spesialist i Indremedisin (1990), hjertesykdommer (1994), dr.med. ved Universitetet i Bergen (1999). Professor I, Universitetet i Bergen (2006-). Arbeidserfaring: Kliniske stillinger, vitenskapelige stillinger, forskningsveileder, pedagogisk utdannet m/ undervisningserfaring, administrativ erfaring. Div. publikasjoner og vitenskapelige artikler. Utnevnelser/priser: 1999: Marie Spångberg-prisen (Dnlf). 2000: Utnevnt til Fellow i European Society of Cardiology. 2000: Tildelt Caroline Musæus Aarsvolds Reise og Studiestipend (Dnlf). Fritid: God mat, opera, hage/hundestell. Aktualitet: Nyutnevnt professor i klinisk kardiologi. |
Temabilag: Hjerte og kar, Dagens Medisin 16/06
Bente Damhaug
