Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Byggmester og lungelege

Han fant Farris-kilden i Larvik, startet Torvgata Bad, kjøpte store deler av Holmenkollen og åpnet Holmenkollen hotell. På Geilo bygde han Dr. Holms hotell. Men først og fremst var han en dedikert lungelege som innførte vårt første røykeforbud.
Annons:
Dr. Ingebrigt Christian Holm var ung lege i Larvik i 1870-årene. Under en spasertur langs Farris-elven i 1875 kom han over en svovelholdig, alkalisk kilde. Den unge legen startet der og da et bemerkelsesverdig liv. I hele hans liv var dette den røde tråden - et virke for å bedre folkehelsen gjennom frisk luft og vann. Holm mente at de norske naturrikdommene var en kilde til god helse. Kilden han fant, senere kjent som Kong Haakons Kilde, ble beskrevet i avisen: «Dette dyre vann kommer like frem av jordens indre og blir borte foran nesen på oss». «Kurmessig taffelvand»
Det mineralrike vannet ble først solgt under navnet «Salus». Senere viser Holm at han også forstår seg på markedsføring. Han kaller vannet for «Farris», og i en annonse fra 1890-årene står det: «det fortrinnelige, velsmagende Taffelvand fra Laurvig Bads radioaktive, alkaliske Mineralvandskilde». Dr. Holm anbefaler at «Farris anvendes kurmessig ved Gigt, Nyregrus, Kronisk Rheumatisme, ved Katarr i Svælg, Aandedræts og Fordøielses Organer samt efter Infektionssygdomme». Ved kilden bygde han Laurvik Bad, senere Larvik Bad. Da jernbanen kom, kjøpte han et område oppe på det vakre Nanset i Larvik. Hit flyttet han badet og var selv overlege. Ikke lenge etter var han i gang med å bygge et nytt folkebad, Christiania Bad i Torvgata, senere Torvgata Bad. Han var selv administrerende direktør og overlege på badet. Her innførte han badstubad for første gang i Norge, noe som senere ble modell for tilsvarende badeanstalter. Han var også rådgiver for opprettelser av nye folkebad over hele landet. Medisinske kampsaker
Ingebrigt Christian Lund ble født i Skien 20. oktober 1844. Faren var garvermester John Olsen og moren Sara Elisabeth, født Lund. Han tok artium ved Skien Latinskole i 1864 og ba sin onkel og fosterfar, Carl Chr. Holm, om lov til å ta familienavnet Holm. I 1872 ble han cand.med. og var kandidat på Rikshospitalet. Etter tiden i Larvik, flyttet han til Kristiania, hvor han praktiserte som spesialist i lungesykdommer. I 1877 dro Holm til Leipzig og Wien for å studere lungesykdommer. Senere besøkte han de offentlige badestedene i Stockholm, Gøteborg og København. Han skrev artikler og bøker om sine medisinske kampsaker: «Koldtvannskur ved Febersygdomme» (Norsk Magasin for Legevidenskap 1882). «Romerske Bad», «Veiledning i Brugen af Bad», «Nogle Iagttagelser af Bronchostenose», «Norger Nyere Mineralkilder», «Faren ved Anvendelse af kolde Søbad, navnlig hos Børn», «Sanatorier for Bryst-svage», «Om Gytjemassage», «Bidrag til Badstuebadets utvikling som Folkebad i vårt land». Eventyrkollen
I 1888 etablerte han et firma som kjøpte 400 mål skog på Holmenkollen og 200 mål på Voksenkollen. Han ønsket å bedre folkehelsen ved å åpne området for byens befolkning, og bygge både en kuranstalt og en restaurant i åsen. Tuberkulose herjet stygt i landet, og helsebringende «sund skovlugt» var et kriterium for helbredelse. Først bygger han Holmenkollen Turisthotell. Allerede på åpningsdagen i september 1889 strømmet det folk til. Norsk Idrætsblad skrev om begivenheten: «For nogle Aar siden var der bare ganske faa som ferdedes oppe i Høiden. Nu har hele Byen sat Stævne her i vor Boulogneskov. Her bræder sig et Koketteri i Dragt og Kostume der ikke giver en eneste Storstad noget efter; men simplement overtrumfer alt ved sin Eiendommelighed, som Norges Hovedstad vil blive alene om». Også Berlingske Tidende var begeistret: «Her er en af de skjønneste Udsigter i Europa, der vistnok snart bliver verdensberømt - den nye Udsigt Holmenkollen kaldet. I 1890 flyttet dr. Holm selv fra byen og opp til Holmenkollen, til det vakre eventyrslottet Villa Fagerli. Året etter bygde han kuranstalten Holmenkollen Sanatorium lengre opp i åsen og Midtstuen sportsstue for sportsungdom. Han var selv direktør og lege på anlegget. Visjoner - og Soria Moria
Men han ville mer, han ville trekke til seg et internasjonalt publikum. I Aftenposten, april 1912 uttaler dr. Holm: «På Besserudtjernet burde der anlegges en tidsmessig skøytebane opplyst med elektriske buelamper langs stranden. Hockey, curling o.s.v. kunne etterhånden føyes til. Hva ville ikke skøytefester kunne bli i disse omgivelser og med det vakre turisthotell i umiddelbar nærhet!» Senere anla han Voksenkollen Sanatorium. Hans nære venn, Edvard Grieg, mente det heller burde hete Soria Moria. Og slik ble det. Stedet sto ferdig i 1900 med over 100 rom, både som et ordinært turisthotell og med alle fasiliteter for et sanatorium for rekreasjon og helse. Grieg var stamgjest og arrangerte musikkaftener på Sanatorietet. Da det etter hvert ble mange musikere som tok turen opp til Soria Moria, søkte Grieg Holmenkollbanen om rabatt på billettene for musikerne. Høyfjellsluftens doktor
27. november 1909, klokken 12.35 sto Kong Haakon på jernbanestasjonen på Geilo; det var offisiell åpning av Bergensbanen som var kommet til bygda. Blant gjestene på perrongen står en korrekt antrukket herre i bowler; den kjente lungespesialisten dr. Holm. Stasjonen var smykket med norske flagg og grønne girlandere. På høyden i bakgrunnen tronet det nye Dr. Holms Sanatorium. På kvelden holdt Holm fest på sanatoriet. Her var datidens kjendiser innen medisinen og finanskretser i Kristiania og Bergen. Da dr. Holm i slutten av 1890-årene første gang besøkte Hallingdal, tok han veien opp fra Larvik til Kongsberg, gjennom Numedal. Han brukte syv dager på reisen og tok inn på tradisjonsrike Gjeilo Gård. Veiforbindelsen var dårlig, eller som regel ikke eksisterende. Reisen var strabasiøs, men dr. Holm hadde en hensikt med turen. Som spesialist på lungesykdommer hadde han besøkt sanatorier i Klosters og St. Moritz i Sveits. Han var oppmerksom på høyfjellsluftens helsebringende virkning og allerede kjent for sine sanatorier ved Oslofjorden og i Holmenkollåsen. Samtidig var han godt orientert om Bergensbanens endelige trasé. Før han tok veien tilbake hadde han bestemt seg for å bygge et sanatorium på Geilo. Han likte den enestående kombinasjon av fjell, fjellvann, furuskog og barskogen. Senere pleide han å si at denne naturen ga stedet en champagneluft. Knut Hamsun kom ofte til Dr. Holms. Han tok også inn på Larvik Bad da dr. Holm drev dette, og han var gjest i Holmenkollen. Men da Bergensbanen åpnet, kom han til Geilo og bodde på Dr. Holms Sanatorium. I regnskapet står det at Hamsun som regel betalte sin regning ved å holde foredrag for lungesyke pasienter. Den første røykeloven
Det var Holm som i 1902 tok initiativet til stiftelse av Den Norske Kurstedforening. Han var en av de drivende kreftene ved opprettelsen av Kysthospitalet i Fredriksvern, nå Stavern. Han var også medvirkende til opprettelsen av Det Norske Medisinske Selskap i 1891. Selskapet oppførte sin egen bygning i Kristiania og dr. Holm var selvsagt medlem av byggekomiteen. Han hadde etter hvert mange baller i luften. Kanskje for mange. Å administrere alle hans store anlegg, var krevende. Dr. Holm beklaget seg over at dette stjal så mye av hans tid og arbeidskraft, og at han fikk mindre tid til å være lege. Han ble regnet som den norske legen som hadde skaffet seg den beste innsikt i badebehandlingens fysiologi og praktiske utførelse. Han var en entusiastisk talsmann for helsegevinstene ved frisk luft, vann og lys. Med et ukuelig initiativ klarte han mer enn de fleste å virkeliggjøre sine planer. Men han hadde strenge krav til hvilke standarder de mange institusjoner han skapte, skulle drives etter. Dette bidro utvilsomt til å svekke de økonomiske resultatene. En av standardene han innførte på sine institusjoner, gjaldt røyking, som han hadde svært lite til overs for. Røykeforbudet han håndhevde på Dr. Holms på Geilo må ha vært landets første røykelov: For personalet var all røyking strengt forbudt. «Sanatoriet udtrykker haab om at pasientene ikke røger. Skulde saa skje maa luft av tobakk ud straks. La navnlig ikke børn indaande tobaksrøg». I læreboken han skrev om bruken av bad, er det ikke vanskelig å høre hva den strenge lungelegen Dr. Holm mente om røykerne: «Spesielt røgere, lett gjennkjennelig ved sin gråaktige hud og sitt svage immunforsvar, bør av hensyn til seg selv og sine omgivelser søge til daglige bad». Kilder: Finn Holden, Vindern Historielag, Ulf Kløve, 'Hotellet med de ni liv' samt diverse artikler Opphav:
Lungebilag, Dagens Medisin 03/06

Tor A. Godal

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Paneldebatt DM Arena Vaksine: Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA)

ETTERLYSER KOMMUNEANSVAR FOR MASSEVAKSINASJON

Skal vaksinere 1,6 millioner nordmenn hvert år4

MENER KOMMUNENE HINDRER SALG AV LEGEHJEMMEL

Tar fastlegetvist til retten5

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!