Ikke flere astmabarn
Omkring hver tiende seksåring har eller har hatt astma. Foreløpige data fra en større studie i Trondheim gir ingen holdepunkter for at flere barn har fått astma det siste tiåret.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Én av ti foreldre til seksåringer fra trondheimsområdet svarer bekreftende på om barnet noen gang har fått stilt en astmadiagnose hos lege. Dette viser foreløpige data fra en undersøkelse blant 4000 barn i perioden 2001-2003.
- Vi gjorde en tilsvarende undersøkelse blant syvåringer i 1996, og da svarte tolv prosent bekreftende. Selv om vi kanskje har vært enda strengere med hensyn til astmadiagnose i den nyeste undersøkelsen, er det ingenting som tyder på at antallet barn med astma øker, sier fastlege i Trondheim og stipendiat Torbjørn Øien ved NTNU. Han har heller ikke sett noen økning i sin kliniske praksis.
Må følge opp
Barn under to år, som har sin tredje episode med bronkial obstruksjon og hvor én episode er observert av lege, kvalifiserer til diagnosen astma og tilfredsstiller kravene for astmamedisin. - Hvis barnet er eldre enn to år, skal obstruksjonen være bekreftet av lege gjennom auskultasjon - lytting - PEF- kurve eller spirometri, bemerker Øien. I Barneallergistudien i Trondheim var det seks prosent av barna som de siste 12 månedene var blitt behandlet med inhalasjonssteroider eller annen medisin for sin astma. - Er det ikke en reell fare for at noen får medisiner som strengt ikke trenger det? - Jo, det er en viss fare for overbehandling, men det er nok også mange barn som underbehandles eller ikke får behandling. Det er vesentlig at legene følger opp med regelmessige kontroller, og prøver å seponere når barnet har vært symptomfri i noen måneder, svarer Øien. Stagnerer
Doktorgradsstipendiat og lege Anders Selnes har en studie som snart publiseres i Allergy. Selnes har sett på endringer i astma og allergi forekomst blant nordnorske barn. - Generelt har jeg et inntrykk av at forekomsten av astma hos barn er i ferd med å stagnere, hvilket også er i tråd med hva flere internasjonale studier hevder, sier Selnes, som ikke vil uttale seg mer om funnene før studien er publisert. Ingen økning
Jeg har ikke opplevd noen økning de siste årene, sier fastlege Morten Lindbæk i Vestfold. Han publiserte en undersøkelse i Tidsskriftet i september 2003. Spørreskjema til nær 2500 foreldre til 4-5 åringer i Vestfold viste en prevalens av astma på 8,7 prosent, noe som ifølge Lindbæk er på linje med tidligere funn i Norge. Folkehelseinstituttet holder på med en astmastudie av 2000 skolebarn. Professor og overlege Per Nafstad vil foreløpig ikke uttale seg om resultatene, men sier at tendensen går mot at noen flere enn for noen år tilbake oppgir astmalignende plager. Doblet i Sverige
I Sverige er antallet barn med astma doblet i perioden 1993-2003. Dette fremgår av en undersøkelse blant cirka 2300 tolvåringer i Uppsala län. Mens 6,4 prosent i 1993 oppga å ha fått en astmadiagnose en eller annen gang, var tilsvarende 13,3 prosent ti år senere. Tilbakemelding fra foreldrene viste at 8,8 prosent av barna hadde astma i 2003, mot 5,1 prosent i 1993. Nåværende bruk av astmamedisin hadde i tidsrommet økt fra 4,8 prosent til 8,1 prosent, skriver svenske Dagens Medicin.
Kommer for sent - Flere unge kommer altfor sent til utredning og behandling for astma, mener barnelege Ditlef Bjåmer. Jeg får en del unge astmatikere som burde ha kommet til astmautredning langt tidligere, forteller barnelege Ditlef Bjåmer i Bærum. Utenom fastlegen
Han tror ikke at hovedårsaken er manglende henvisning fra fastlegene. - Generelt synes jeg allmennlegene er flinke til å henvise barn med mistenkt astma til spesialist. Den største forsinkelsen ligger kanskje på foreldrene. Tidsnød kan bidra til at de oppsøker lege og legevakt på kveldstid og i helger når barnet blir sykt. Dermed får ikke fastlegen tatt hånd om luftveisproblemene, sier Bjåmer. Tar lang tid
Problemet med sen diagnose er en realitet også i utlandet. - En metastudie fra flere europeiske land har vist at det i gjennomsnitt tar 17 måneder fra astmautbrudd til diagnose hos barn og unge, kommenterer barnelegen, som har privatpraksis på Bekkestua. - Er prognosen dårligere for barn som kommer sent til behandling? - Det er ikke holdepunkter for å si det. Men jeg ser hvor plaget pasienten har vært, og faktisk hele familien, før diagnosen ble stilt - og hvor mye bedre tilværelsen blir etter medisinering. Måler lungefunksjon
Aller helst bør legene ifølge Bjåmer teste lungefunksjonen hos barn før de stiller en astmadiagnose. - Selv ved førstegangs pusteproblemer kan astma diagnostiseres, så sant det er mulig å måle lungefunksjon. Når det gjelder medisinering, er det individuelt hvor hyppig jeg følger opp, men etter noen måneder uten astmasymptomer bør medisinen seponeres, sier Bjåmer. Opphav:
Barn under to år, som har sin tredje episode med bronkial obstruksjon og hvor én episode er observert av lege, kvalifiserer til diagnosen astma og tilfredsstiller kravene for astmamedisin. - Hvis barnet er eldre enn to år, skal obstruksjonen være bekreftet av lege gjennom auskultasjon - lytting - PEF- kurve eller spirometri, bemerker Øien. I Barneallergistudien i Trondheim var det seks prosent av barna som de siste 12 månedene var blitt behandlet med inhalasjonssteroider eller annen medisin for sin astma. - Er det ikke en reell fare for at noen får medisiner som strengt ikke trenger det? - Jo, det er en viss fare for overbehandling, men det er nok også mange barn som underbehandles eller ikke får behandling. Det er vesentlig at legene følger opp med regelmessige kontroller, og prøver å seponere når barnet har vært symptomfri i noen måneder, svarer Øien. Stagnerer
Doktorgradsstipendiat og lege Anders Selnes har en studie som snart publiseres i Allergy. Selnes har sett på endringer i astma og allergi forekomst blant nordnorske barn. - Generelt har jeg et inntrykk av at forekomsten av astma hos barn er i ferd med å stagnere, hvilket også er i tråd med hva flere internasjonale studier hevder, sier Selnes, som ikke vil uttale seg mer om funnene før studien er publisert. Ingen økning
Jeg har ikke opplevd noen økning de siste årene, sier fastlege Morten Lindbæk i Vestfold. Han publiserte en undersøkelse i Tidsskriftet i september 2003. Spørreskjema til nær 2500 foreldre til 4-5 åringer i Vestfold viste en prevalens av astma på 8,7 prosent, noe som ifølge Lindbæk er på linje med tidligere funn i Norge. Folkehelseinstituttet holder på med en astmastudie av 2000 skolebarn. Professor og overlege Per Nafstad vil foreløpig ikke uttale seg om resultatene, men sier at tendensen går mot at noen flere enn for noen år tilbake oppgir astmalignende plager. Doblet i Sverige
I Sverige er antallet barn med astma doblet i perioden 1993-2003. Dette fremgår av en undersøkelse blant cirka 2300 tolvåringer i Uppsala län. Mens 6,4 prosent i 1993 oppga å ha fått en astmadiagnose en eller annen gang, var tilsvarende 13,3 prosent ti år senere. Tilbakemelding fra foreldrene viste at 8,8 prosent av barna hadde astma i 2003, mot 5,1 prosent i 1993. Nåværende bruk av astmamedisin hadde i tidsrommet økt fra 4,8 prosent til 8,1 prosent, skriver svenske Dagens Medicin.
Kommer for sent - Flere unge kommer altfor sent til utredning og behandling for astma, mener barnelege Ditlef Bjåmer. Jeg får en del unge astmatikere som burde ha kommet til astmautredning langt tidligere, forteller barnelege Ditlef Bjåmer i Bærum. Utenom fastlegen
Han tror ikke at hovedårsaken er manglende henvisning fra fastlegene. - Generelt synes jeg allmennlegene er flinke til å henvise barn med mistenkt astma til spesialist. Den største forsinkelsen ligger kanskje på foreldrene. Tidsnød kan bidra til at de oppsøker lege og legevakt på kveldstid og i helger når barnet blir sykt. Dermed får ikke fastlegen tatt hånd om luftveisproblemene, sier Bjåmer. Tar lang tid
Problemet med sen diagnose er en realitet også i utlandet. - En metastudie fra flere europeiske land har vist at det i gjennomsnitt tar 17 måneder fra astmautbrudd til diagnose hos barn og unge, kommenterer barnelegen, som har privatpraksis på Bekkestua. - Er prognosen dårligere for barn som kommer sent til behandling? - Det er ikke holdepunkter for å si det. Men jeg ser hvor plaget pasienten har vært, og faktisk hele familien, før diagnosen ble stilt - og hvor mye bedre tilværelsen blir etter medisinering. Måler lungefunksjon
Aller helst bør legene ifølge Bjåmer teste lungefunksjonen hos barn før de stiller en astmadiagnose. - Selv ved førstegangs pusteproblemer kan astma diagnostiseres, så sant det er mulig å måle lungefunksjon. Når det gjelder medisinering, er det individuelt hvor hyppig jeg følger opp, men etter noen måneder uten astmasymptomer bør medisinen seponeres, sier Bjåmer. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Lungebilag, Dagens Medisin 04/05
Lisbeth Nilsen
