Unødvendig behandling av unge kvinner
Hvert år behandles rundt 250 unge kvinner for forstadier til livmorkreft. En del av livmorhalsen fjernes, noe som kan gi problemer ved fremtidige graviditeter. De fleste behandlingene er unødvendige. Færre tester av unge kvinner kan redusere skadene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Den landsomfattende screeningen for livmorhalskreft omfatter kvinner over 25 år. Likevel tas det årlig rundt 100 000 prøver av yngre aldersgrupper, gravide og andre utenfor den såkalte screeninggruppen.
Ved 25-årsalderen har 80 prosent av alle norske kvinner tatt celleprøve av livmorhalsen.
200-300 kvinner
Den omfattende testingen fører til at det oppdages kvinner med høygradige celleforandringer (CIN grad II/III). Dersom CIN 2-3 verifiseres med biopsi, skal det foretas konisering; nedre del av livmorhalsen fjernes. Årlig får mellom 200 og 300 kvinner under 25 år slik behandling, viser tall fra Kreftregisteret. - Sannsynligvis skjer det mange unødvendige koniseringer i denne aldersgruppen, sier avdelingsleder Steinar Ø. Thoresen i Kreftregisteret. Ulempen ved slik behandling, «for sikkerhets skyld», er at kvinnen får nedsatt evne til å bære frem et barn i framtiden, livmoren blir svakere. Gevinsten er at en eventuell kreftsykdom stoppes før den har fått begynne å utvikle seg. Årlig er det ett til to tilfeller av livmorhalskreft hos kvinner under 25 år i Norge. 10-20 prosent blir kreft
I 1982 ble det gjennomført en studie i New Zealand der kvinner med CIN3 ble fulgt opp uten behandling for å se hvor mange som utviklet livmorhalskreft. Andelen var på 22 prosent. - Internasjonalt regner man med at risiko for kreftutvikling ved CIN 3 er 12-22 prosent, sier overlege dr.med. Kathrine Lie ved Ahus. Hun sitter i rådgivingsgruppen for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft . Hvis man tar utgangspunkt i disse tallene, er det bare 30-50 av de 250 unge under 25 år som årlig har behov for konisering. Problemet er å skille dem ut. - Kan man ikke ha litt is i magen og vente og se før man koniserer en ung kvinne på for eksempel 22 år? - Det er en interessant problemstilling. Man kan tenke seg å benytte de nye HPV-testene og undersøke om det er kreftframkallende virusproteiner i livmorhalsvevet hos kvinnen. Hvis så ikke er tilfelle, kunne man tenke seg en vente-og-se-oppfølging inntil kvinnen hadde fått de barna hun ville ha. Men for at vi skal kunne gjøre dette, må det gjennomføres en randomisert studie, og det ville gi etiske betenkeligheter. Jeg vet heller ikke om den enkelte kvinnen ville tørre å ta sjansen. Bordet fanger når man først har tatt en prøve, sier hun. - Ville du selv ha tatt en celleprøve av livmorhalsen hvis du hadde den kunnskapen du har i dag, og var 22 år gammel? - Nei, bare hvis jeg hadde symptomer og tilhørt en risikogruppe. Ta prøve av risikokvinner!
- Hvilke kvinner under 25 år bør allmennlegen ta prøve av? - Hvis det en kvinne med tidlig seksuell debut og som har hatt mange partnere, er det helt ok å ta en celleprøve. Men generelt er det ikke behov for dette før kvinnen er over 25 år. - Hva er den kortest mulige tid fra HPV-infeksjon til kreftutvikling? - Vanligvis tar det 10-20 år fra celleforandringer kan ses til det er utviklet kreft. Men bakenforliggende forhold, som arvelige faktorer og immunstatus, kan påvirke forløpet. Jeg har sett pasienter på 22 år med livmorhalskreft, men da har slike forhold hatt betydning, sier Lie. Økt informasjonsbehov
- Legen bør også tenke på at kvinnen har et informasjonsbehov. I Kreftregisteret får vi telefoner fra unge kvinner som lurer på hvem som har smittet dem. Med kunnskapen om HPV-viruset har informasjon om livmorhalskreft blitt et vanskeligere budskap å formidle enn det var tidligere, supplerer avdelingsleder Steinar Ø. Thoresen i Kreftregisteret. Kreftregisteret er i ferd med å utforme nye informasjonsbrev til kvinner i screeninggruppen. Men denne informasjonen vil ikke sendes til kvinner som er for unge til å delta i screeningprogrammet. - Grunn til bekymring - Det er all grunn til bekymring når over 250 unge kvinner behandles med konisering, sier Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). For avdelingsleder Hans Petter Aarseth i Shdir er det en ny problemstilling at testing av kvinner under 25 år har et så stort omfang. Han vil se på om det er behov for informasjon til leger for å minne dem om at screeningen ikke omfatter aldersgruppen under 25 år. Å unnlate å ta prøver av unge, friske kvinner, er i praksis den eneste metoden som kan forhindre unødvendige koniseringer i dag. - Det kan også være behov for informasjon til unge kvinner, sier Aarseth. - Hvis det er slik at celleforandringer av grad 2/3 nesten automatisk fører til at de henvises til konisering, er det ikke risikofritt å ta en prøve. Prøver som tas «for sikkerhets skyld», fører ofte til at man roter seg inn i noe man ikke helt ser følgene av. Noen vil ha unormale prøver uten at det innebærer sykdom, sier Hans Petter Aarseth. Opphav:
Den omfattende testingen fører til at det oppdages kvinner med høygradige celleforandringer (CIN grad II/III). Dersom CIN 2-3 verifiseres med biopsi, skal det foretas konisering; nedre del av livmorhalsen fjernes. Årlig får mellom 200 og 300 kvinner under 25 år slik behandling, viser tall fra Kreftregisteret. - Sannsynligvis skjer det mange unødvendige koniseringer i denne aldersgruppen, sier avdelingsleder Steinar Ø. Thoresen i Kreftregisteret. Ulempen ved slik behandling, «for sikkerhets skyld», er at kvinnen får nedsatt evne til å bære frem et barn i framtiden, livmoren blir svakere. Gevinsten er at en eventuell kreftsykdom stoppes før den har fått begynne å utvikle seg. Årlig er det ett til to tilfeller av livmorhalskreft hos kvinner under 25 år i Norge. 10-20 prosent blir kreft
I 1982 ble det gjennomført en studie i New Zealand der kvinner med CIN3 ble fulgt opp uten behandling for å se hvor mange som utviklet livmorhalskreft. Andelen var på 22 prosent. - Internasjonalt regner man med at risiko for kreftutvikling ved CIN 3 er 12-22 prosent, sier overlege dr.med. Kathrine Lie ved Ahus. Hun sitter i rådgivingsgruppen for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft . Hvis man tar utgangspunkt i disse tallene, er det bare 30-50 av de 250 unge under 25 år som årlig har behov for konisering. Problemet er å skille dem ut. - Kan man ikke ha litt is i magen og vente og se før man koniserer en ung kvinne på for eksempel 22 år? - Det er en interessant problemstilling. Man kan tenke seg å benytte de nye HPV-testene og undersøke om det er kreftframkallende virusproteiner i livmorhalsvevet hos kvinnen. Hvis så ikke er tilfelle, kunne man tenke seg en vente-og-se-oppfølging inntil kvinnen hadde fått de barna hun ville ha. Men for at vi skal kunne gjøre dette, må det gjennomføres en randomisert studie, og det ville gi etiske betenkeligheter. Jeg vet heller ikke om den enkelte kvinnen ville tørre å ta sjansen. Bordet fanger når man først har tatt en prøve, sier hun. - Ville du selv ha tatt en celleprøve av livmorhalsen hvis du hadde den kunnskapen du har i dag, og var 22 år gammel? - Nei, bare hvis jeg hadde symptomer og tilhørt en risikogruppe. Ta prøve av risikokvinner!
- Hvilke kvinner under 25 år bør allmennlegen ta prøve av? - Hvis det en kvinne med tidlig seksuell debut og som har hatt mange partnere, er det helt ok å ta en celleprøve. Men generelt er det ikke behov for dette før kvinnen er over 25 år. - Hva er den kortest mulige tid fra HPV-infeksjon til kreftutvikling? - Vanligvis tar det 10-20 år fra celleforandringer kan ses til det er utviklet kreft. Men bakenforliggende forhold, som arvelige faktorer og immunstatus, kan påvirke forløpet. Jeg har sett pasienter på 22 år med livmorhalskreft, men da har slike forhold hatt betydning, sier Lie. Økt informasjonsbehov
- Legen bør også tenke på at kvinnen har et informasjonsbehov. I Kreftregisteret får vi telefoner fra unge kvinner som lurer på hvem som har smittet dem. Med kunnskapen om HPV-viruset har informasjon om livmorhalskreft blitt et vanskeligere budskap å formidle enn det var tidligere, supplerer avdelingsleder Steinar Ø. Thoresen i Kreftregisteret. Kreftregisteret er i ferd med å utforme nye informasjonsbrev til kvinner i screeninggruppen. Men denne informasjonen vil ikke sendes til kvinner som er for unge til å delta i screeningprogrammet. - Grunn til bekymring - Det er all grunn til bekymring når over 250 unge kvinner behandles med konisering, sier Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). For avdelingsleder Hans Petter Aarseth i Shdir er det en ny problemstilling at testing av kvinner under 25 år har et så stort omfang. Han vil se på om det er behov for informasjon til leger for å minne dem om at screeningen ikke omfatter aldersgruppen under 25 år. Å unnlate å ta prøver av unge, friske kvinner, er i praksis den eneste metoden som kan forhindre unødvendige koniseringer i dag. - Det kan også være behov for informasjon til unge kvinner, sier Aarseth. - Hvis det er slik at celleforandringer av grad 2/3 nesten automatisk fører til at de henvises til konisering, er det ikke risikofritt å ta en prøve. Prøver som tas «for sikkerhets skyld», fører ofte til at man roter seg inn i noe man ikke helt ser følgene av. Noen vil ha unormale prøver uten at det innebærer sykdom, sier Hans Petter Aarseth. Opphav:
| Kreft i livmorhalsen Forekomst: 300 tilfeller i året. Forekomsten har falt jevnt og trutt de siste 30 årene. I 1974 var antall tilfeller pr. 100.000 kvinner dobbelt så høyt som i dag. Dødelighet: Cirka 120 dødsfall i året. Femårsoverlevelsen er om lag 90 prosent i stadium I og knapt 20 prosent i stadium IV. |
Dagens Medisin 22/04
Hanna Hånes
